En meget vederheftig 30-minutters dokumentar om mikrobølger og helse er nettopp produsert og vist i Australia. Nå har den fått trådløsbransjen til å mobilisere. Programskaperen har måttet skaffe seg advokathjelp.

Jeg har nå i flere år på fulltid som pensjonist gravd meg ned i denne siden ved bransjen jeg har jobbet i i flere tiår. Jeg kan ikke finne noen feil eller uetterretteligheter ved denne dokumentaren. Alt programleder har tatt med av forskning, er godt fundert og lett å finne solid belegg for i fagfellevurderte forskningsartikler. Men innholdet vil forbause mange.

Hovedpersonen progamlederen spiller på, Debra Davis, er en fremstående forsker og forhenværende regjeringsrådgiver i USA innen helsepolitikk. Davis ble like forbauset som alle oss andre da hun oppdaget hvordan det var fatt med helsevirkningene fra mobiler og annet trådløst. Debra Davis er på ingen måte upartisk, og hun er ikke likt av dem som ikke liker hennes forskningsfunn og ytringer. Men jeg har tilgode å se noen velfundert kritikk av henne.

Dokumentaren er også balansert ved at myndigheter får komme til orde – ukommentert. Representantene for myndighetene er også typiske, og argumenterer slik man også gjør i Norge (og f.eks. Tyskland, Sverige, Danmark).

Er du opptatt av trådløse nett i skolen, bør du få med deg denne videoen. Store sekvenser er viet det temaet.

Du finner dokumentaren på ABC News sine nettsider. Rettelse 11.7.2016: ABC har fjernet dokumetaren og sparket produsenten. Der er tegn på at dette er et resultat av press fra næringen. Men noen har lagt ut dokumentaren på YouTube. Der kan du slå på direkte oversettelse til norsk. Oversettelsen blir langt fra feilfri, som du ser på bildet, men den gir deg kanskje den hjelpen du trenger for å holde følge med den raske engelsken:

Velg norsk automatisk teksting slik: Innstillinger / Teksting / Engelsk (generert automatisk) / Oversett automatisk / Norsk.

Visningen på ABC News her om dagen utløste rabalder og angrep på programlederen, også fra forskere som etter mitt syn ikke har fått med seg hva som blir sagt i dokumentaren om forskningsresultatene, og flere av dem bekrefter gjennom sine angrep hvor svakt de står faglig. I stedet viser de at de reagerer på solide konklusjoner fordi de ikke ønsker å høre dem, ikke fordi de har relevant kritikk å komme med. Se f.eks. folkehelseprofessor Simon Chapman’s kommentar i The Guardian 17. februar 2016.

Media Watch-omtalen fra 22. februar 2016 «slakter» programmet, og bruker en rekke forskere som sannhetsvitner. Slik jeg ser det, uttrykker også disse sin motstand mot noe de ikke liker, ikke mot noe de er i stand til å påvise er feil eller urimelig utfra forskningsfunn. Denne første delen bærer preg av at Media Watch ønsket å produsere et motangrep.

Men deretter kommer alle kommentarene fra leserne. En del av dem er åpenbart meget godt skolerte på feltet. Og de har en ganske annen tone: De jubler over at det endelig er produsert og sendt en ærlig dokumentar av en journalist som åpenbart bygger på moderne forsking, og ikke på gamle dogmer som er mer behagelige å leve med akkurat nå og så lenge man ikke rammes selv. Media Watch-omtalen finner du her.

 

Einar Flydal, 25.02.2016