Dagens bloggpost er en epost jeg skrev her om dagen. Kanskje den kan være til nytte for flere? ME – kronisk utmattelsessyndrom – sprer seg som en folkesykdom, og betraktes som en «uforklart lidelse». De fleste av oss kjenner nå noen som er rammet og som er i villrede. Det gjør jeg også. 

Einar Flydal, 8. november 2016

Hei gode venn,

Min bedre halvdel fortalte meg i dag om ditt barnebarn som er rammet av ME. Det var jo leit å høre. Ja, det er klart det er fortvilende å se en liten gutt som dere har sett som svært aktiv og vital, bare ligge sløv og uten energi – uten at dere kan gjøre noe. Og du har helt rett: Det er mange som famler i blinde uten å vite hvordan de som har slike plager kan bli bedre.

Slår du opp i WHOs sykdomsregister ICD på «kronisk utmattelsessyndrom», som er en annen betegnelse på ME, får du opp «G93.3 postviralt utmattelsessyndrom». Men det er en omstridt klassifisering: Det trengs ingen virus for å utløse ME.  I en tilpasning av ICD, versjon 10 til nordiske forhold (Levy, Finn & Wannag, Axel (red.): The Nordic Adaptation of Classification of Occupationally Related Disorders (Diseases and Symptoms) to ICD-10, Nordic Council of Ministers, 2000, lastes ned HER) omtales ME som en «uforklart lidelse», dvs en lidelse med ukjent årsak og ukjent utløsende årsak, men som man regner med har en miljøfaktor-forklaring, selv om man ikke vet hvordan.

ICD-lista er meget konservativ, og alle endringer og nyoppføringer skjer først etter mye lobbyvirksomhet og tar meget lang tid. Det er ikke så mange år siden homofili sto på den lista. Norge har valgt å følge den lista, og forsøk på å ligge i framkant, eller avvike fra den, risikerer negative sanksjoner fra Helsedepartementet. Helsepolitikken, og det som kommuniseres fra helsesektoren, havner derfor lett et stykke etter kunnskapsutviklingen og ender derfor, i mangel av bedre tiltak, med forsikringer om at pasienten skal tas på alvor, eventuelt med kognitiv atferdsterapi. Og så går diskusjonen for og imot.

Jeg kan bare slutte meg til at ME nok kan ha mange ulike utløsende og bakenforliggende årsaker – men som du vil se nedenfor, kan én av dem være eksponering for elektromagnetiske felt (EMF). Det er gjennom å ha gravd i EMF som miljøfaktor etter nær 40 år i IKT-bransjen at jeg har kommet borti dette. Jeg har derfor, fordi det bare er et sidespor i det jeg har gravd i, ikke lett for å gi deg spesifikke forskningsartikler om akkurat sammenhengen mellom EMF og ME, selv om slike fins. Jeg tror heller ikke at det ville være så nyttig. Det er langt nyttigere å skaffe seg et overblikk, og det tror jeg du får her:

EMF kan leger flest intet om, så det sporet må man ganske enkelt undersøke selv. Eventuelt må du/dere finne fram til de leger som også kan noe om slikt, eller som arbeider etter de metoder miljøleger gjør. Vi har ikke miljøleger i Norge innenfor skolemedisinen. I Norge er miljømedisin en krok innenfor spesialiseringen arbeidsmedisin, og selv de som spesialiserer seg, lærer så godt som intet om ikke-ioniserende stråling, som her er temaet. Jeg fant, sist jeg sjekket, at de bare har en to-timers forelesning om hele det feltet, og der legges gammel fysikk-teori og Strålevernets offisielle syn til grunn. Man lærer, kort fortalt, at EMF ikke kan ha noen helsevirkning annet enn i doser som langt overstiger hva vi utsettes for i hverdagen. I Tyskland, Østerrike, Sveits er miljømedisin derimot et stort studium på egne bein, og man tar som selvsagt at dagens strålegrenser ikke hindrer annet enn de groveste helseskader fra EMF (akutte oppvarmingsskader), som jo nettopp er det disse grenseverdiene var tiltenkt.

ME forårsaket av EMF er altså så absolutt et outsider-tema i skolemedisinen i Norge, og EMF som helserisiko ses jo generelt på med stor skepsis. Men for ikke å avvise den muligheten for raskt, er det lurt å sette seg en smule inn i hvordan det nå eventuelt kan ha seg at EMF kan virke slik, til tross for at det er jo i strid med tradisjonell fysikkteori og med Strålevernets budskap om hva som skal til for å påvirke oss, og – i dette tilfellet – utløse ME.

Så her får du et ganske kompakt «kurs» som vel kanskje bør gå over et par kvelder. Jeg tror bitene kommer i en fornuftig rekkefølge. Når du ser at der er mange henvisninger til hva jeg selv har skrevet, så har det en enkel forklaring: Jeg har skrevet disse tekstene fordi jeg fant at det manglet slike oppsummerende forklaringer, og særlig da i forståelig språk på norsk. Forskningsartikler å vise til mangler det slett ikke på. Du vil derfor se at der er flust av henvisninger til slike i de kildene jeg gir.

1. Det er, så vidt jeg forstår, allment antatt at ME er knyttet til lav energiproduksjon på cellenivå – i mitokondriene, og at dette er en konsekvens av celleinflammasjon. Dermed blir spørsmålet hva som kan utløse celleinflammasjon, og om EMF har noen rolle der. EMF er nok den miljøfaktor i våre omgivelser som har endret seg mest radikalt de siste tiårene. Det er derfor også nærliggende å tenke seg at hvis EMF kan utløse celleinflammasjon, er EMF av stor betydning som forklaring på den bratte veksten i ME.
2. Les den lille historien i vedlagt fil, HER. Den er skrevet av en mor som selv er en meget sindig ingeniør og jobber i oljebransjen, men som siden har gravd seg innover i elektromagnetiske felt og mikrober på forskernivå, etterat hun plutselig en dag sto overfor en sønn som var helt uten energi. Jeg kjenner til flere liknende historier. Slike eksempler åpner for muligheter, uten krav på å formidle endelig, sikker kunnskap.
3. Les gjennom vedlagte notat om kunnskapsstatus. Det består av lite tekst og mange lenker. Lenkene er for spesielt interesserte. Her får du trukket opp horisonten.
4. Les intervjuet med Martin L Pall om årsaken til at «elektrotåka» påvirker oss, og koplingen til celleinflammasjon, som du finner HER.
5. Les denne bloggposten: «Facebook på nattbordet antennen på veggen og trærne«. Den kopler EMF til vår kroppsrytme og vår energi.
6. Ta en titt på bildet nedenfor, som er min oppsummering av hva som nå er dominerende forståelse blant miljømedisinere. Som du ser, figurerer ME nede på lista til høyre.

Dermed er bildet etablert, og vi på vei over i diagnostikk og terapi. Da er vi over i mer faglig arbeid som det kan være verd å titte på for å forstå hvordan fagfolkene tenker:

1. Les følgende retningslinje for miljøleger. Den kan være tung, for den er skrevet med tysk grundighet, men du behøver jo ikke detaljforståelsen. Retningslinjen viser både hvordan miljølegene ser på EMF, og hvordan de tenker diagnostikk og terapi: «Miljømedisinfaget: EMF er en reell miljøgift«
2. Les følgende bloggpost, som handler om smartmålere i utgangspunktet, men viser påviste helseskader i forhold til strålingsnivåer vi lett finner i et hjem med WiFi, smartmålere, mobiltelefoner, nettbrett etc: «Smart om «smarte målere» og helseskader«
3. Hvis du orker, så les den europeiske miljølegeorganisasjonen EUROPAEM sine retningslinjer for diagnostikk og terapi for EMF-relaterte lidelser. Forfatterne tilhører gullrekka av miljømedisinere og biologer som forsker på EMF og helse i Europa (og vel en eller to utenfor).

Nå vet du nok til å se muligheten for at EMF faktisk kan være en årsak til ME, og dermed er neste skritt å se på hva som kan gjøres i ditt barnebarns konkrete tilfelle, og hvem som trenger samme kunnskapsdose som deg for å sette inn tiltakene som kan føre til at man får sjekket ut EMF som årsak.

Som du vil ha sett, er det viktigste tiltaket etter at man har sjekket ut det som medisinere flest vil gå løs på av «skolemedisinske årsaksmuligheter», å fjerne alt man har mistanke om fra omgivelsene, og så se om det hjelper. En slik metode springer ut av erkjennelsen av at det kan være mange årsaker bak samme reaksjon. Erfaring og kunnskap hjelper for å komme raskere på sporet. Du får eventuelt sende brevet videre til dem du mener trenger det – foreldre, helsepersonell eller hvem det kan være.

Dersom mistanken går i retning av EMF, og det ikke hjelper å fjerne kildene, kan det være lurt å få målt strålingsnivået, f eks i forhold til de tyske bygningsbiologenes anbefalte grenseverdier. Noen får seg ganske store forbauselser når de får gjort en slik måling, og ser for eksempel plutselig en sammenheng med at de er plaget av dårlig nattesøvn i visse rom i huset. Norske hus bygges normalt uten tanke på EMF-verdier, og ligger høyt i forhold til slike grenseverdier. Det fins firma som gjør slike målinger og vurderer hva som bør til av tiltak. EMF Consult AS er ett av dem, og som jeg kjenner til.

—

Vi har da enda ikke kommet inn på hvordan det kan ha seg at Strålevernet hevder at EMF ikke kan være årsaken til ME. Men det er jo en historie som du ikke trenger i all detalj. Den dreier seg i hovedsak om at det foregår en slags gjentakelse av tobakksforskningen, til og med med de samme produktforsvarsfirmaene på banen, bare at her har myndighetene ulykkeligvis havnet på næringens side, med et status-quo-bevarende vitenskapssyn som passer næringen godt. (Du finner en lengre tekst om det av meg HER.)

Mer avanserte faglige forklaringer fra radioteknologi, systembiologi og fysikk på hvordan det kan ha seg at EMF kan forårsake noe som helst i celler, fins også blant mine bloggposter, f eks HER, og jeg jobber med tekster som går videre på dette. Det er nemlig fullt forståelig innenfor moderne fysikk, men denne kunnskapen er visst ikke sildret ned til lærebøkene ennå. Vil du virkelig grave deg ned i slikt, anbefaler jeg for å få oversikt å bruke Kim Horsevads bok «Kortlægning af Bioreaktivitet for Mikrobælger i nontermiske Intensiteter» (2015). (Hans bok kan bestilles hos Akademika, eller lastes ned gratis som PDF HER). En ganske ny samletudie av forskning som detaljert underbygger at EMF fører til nevrologiske lidelser som i dag i stor grad regnes som uforklarte, og hvor ME inngår, finner du HER. Denne studien (Pall 2015) er vel for spesialfór å regne, men den kan være god å stikke i gapet på det store helsevesenet når prosessen stanser opp – med et lite og beskjedent «Velkommen etter!»

Lykke til i jakten på årsaker og virksomme tiltak!

Hilsen Einar