Hva vet vi om helsevirkninger fra neste generasjon mobilnett, 5G, som nå er på vei? Vi vet blant annet at vitaminmangel, tarminfeksjoner og antibiotikaresistens er innenfor de mulige følgene. Men det store monopolspillet om 5G-makten har en dynamikk som feier slik kunnskap til side. Spillet premierer i stedet uvitenhet og raske trekk.

Før utrullingen av 5G må myndighetene erklære at det ikke er noen grunn til forsiktighet på grunn av helsemessig risiko. Det er nettopp det Statens strålevern har gjort i nylig revidert strålevernforskrift, der gammeldags forsiktighet blir feid tilside. Nå er det tempo som gjelder, så får vi heller rydde opp i uønskede virkninger etterpå – om det lar seg gjøre.

Regningen kommer til å havne i helsevesenet, og hos deg og meg. Det antyder forskning på E coli. Her får du et tverrfaglig overblikk over hvorfor alt dette skjer – og hvordan:

Strålevernforskrift uten bremser presset seg fram

5G – «femte generasjons mobilnettverk» – er en ny teknisk standard som gir raskere datatrafikk for flere samtidige brukere, mer effektiv bruk av radiofrekvenser, mer effektiv signalering, og kortere forsinkelser. Det er forberedt på å håndtere fryktelig mange forbindelser til småting som kommuniserer, slik det vil bli når «Tingenes Internett» gradvis virkeliggjøres – trådløs kommunikasjon mellom alle slags dingser, og apper som administrerer dem for oss.

5G opererer i det såkalte «millimeterbåndet», det vil si meget høye frekvensområder innen mikrobølger (30 til 300 GHz). Her er det ubrukt kapasitet, et slags ledig territorium. Det gir plass til å bygge mer forretningsvirksomhet i form av nye tjenester, og vil gi store statsinntekter for utleie av den naturressursen som frekvensbånd er. Det er som om et nytt «Ville Vesten» – et nytt og ubrukt «brett» i spillet – har dukket opp.

Frekvensene for 5G har høy kapsitet, men kort rekkevidde – signalene taper seg fort. Det betyr at næringen gjerne vil at hver antenne skal være sterkest mulig for å redusere antallet antenner og dermed kostnadene. I prinsippet bør også «terminalene», altså dingsene med sendere i, blant annet 5G-mobiler, være sterkest mulig. Dem ønsker næringen selvsagt at det blir flest mulig av, og det gjør mange forbrukere også.

Fuktig vær bremser signalene så mye at antennene må stå ekstra tett. Vi snakker om virkelig tett. Kanskje slik at det aldri er lengre avstand til antennen enn 300 meter, Kanskje tettere, avhengig av hvilke frekvenser man velger.ⁱ Signalene har også problemer med vegger. Det betyr at antennene må stå tett ved bygget, og så må man ha innendørs repeatere. En «sømløs» overgang til trådløst lokalnett – WiFi – er en del av løsningen.

Antennene vil bli så mange at det blir enda mer håpløst enn det alt er i dag for offentlige etater å følge med og innvilge tillatelser til hver enkelt antenne. Husk at sentrale myndigheter er tynt bemannet! Dersom 5G skal bli noe av, må myndighetene gjøre det lett for nettoperatører å få sette opp antennene. Det er det jo allerede på visse vilkår, men nå trengs det færre stengsler, for eksempel mindre klageadgang så det ikke blir for mye surr med folk som mener at de plages fordi signalet er sterkere enn nødvendig. ALARA-prinsippet burde derfor fjernes – altså prinsippet om at eksponeringen alltid bør være så lav som med rimelighet mulig.

For å få til det «frisleppet» som er nødvendig for 5G, er det hensiktsmessig at myndighetene velger å mene at det ikke er noen grunn til forsiktighet i omgangen med ikke-ioniserende stråling utfra helsemessig risiko. Dette synet er nå nedfelt i revidert strålevernforskrift som var ute på høring i fjorⁱⁱ. Denne revisjonen ble underdirektør Lars Klæboes siste store tjeneste for trådløsnæringen før han nå forlater Statens strålevern og etter hva jeg hører går over til Den norske kreftforening. Forskriftsrevisjonens del om ikke-ioniserende stråling passer inn i hans øvrige produksjon, som framfor alt består i å påvise at der ikke er funnet noen helseskader fra elektromagnetiske felt som det er grunn til å legge vekt på – sammen med andre forfattere som har spesialisert seg på det samme (se bloggpost).

Ansvaret for å vurdere helserisiko fra mikrobølget stråling ligger altså fortsatt hos kontrollinstansen Statens strålevern, men ansvaret er gjort håndterbart ved at man har erklært at «forskningen» ikke har påvist at der er noen risiko å regne med. Rutere og mobiler og annet forbrukerutstyr er jo underkastet internasjonale og EU-standarder som er det som små i-land i en globalisert verden i praksis retter seg etter uansett, og så har vi jo Lov om produktkontroll – som er underordnet slike standarder og som forøvrig slutter ringen ved at den er underlagt strålevernforskriften i slike saker. Så dermed er ringen sluttet, og man kan lene seg tilbake og heller ta fatt på andre oppgaver. Eller kanskje spare inn en stilling.

Denne hvitvaskingen er slett er ikke Klæboes solospill. Den inngår i en internasjonal trend der politikere og byråkrater i liberalismens navn vil fjerne hindre og unødig regulering for å stimulere til økt velferd og mindre tungrodd byråkrati. Men så blir de blindebukker – eller «nyttige idioter» i et stort spill som vil dempe «føre-var»- til fordel for «etter-snar»-strategier, fordi «føre-var» koster for mye og demper veksten. Siden 1970-80-tallet ble det derfor viktig å vise at mikrobølger ikke kunne være skadelige. Annet ville skape hindringer for forsvar og næring og velferdsutvikling (se bloggpost). IEEE og ICNIRP tok lederrollene i dette arbeidet, og dermed tiltrakk de seg de forskerne seg som trivdes med å vise at de som fant helseskader, hadde svakheter i forskningsopplegget. Slike forskere samlet seg rundt disse miljøene. Og slik ble sannheten definert – og etterhvert nedfelt i forskrifts form.

Dette har pågått en tid, i grunnen siden før Ronald Reagans og Margaret Tatchers regentperioder – altså siden lenge før 5G. Mønsteret bare forsterkes nå av det teknologiske og forretningsmessige hamskiftet vi omtaler som «nettverksøkonomien», og – som vi skal se – av USAs tradisjon for kjøp og salg av embeter. I slike store prosesser blir de fleste av oss marionetter for krefter større enn oss selv.

Nettverksøkonomien gjør det så travelt

2020 ble inntil nylig sett på som et passende år å starte utrullingen 5G, men nå kappes selskaper og land om å være først ute. For i «nettverksøkonomier», altså slik virksomhet som baserer seg på nett og brukere som betjenes gjennom et slags klubbfellesskap (f.eks. Facebook), gjelder det alltid å være først ute: «Vinneren tar det hele». Det er en såkalt oligopolforretning – en virksomhet der det bare er plass til én, eller et par-tre aktører på hvert felt når konkurransen har sortert dem ut – akkurat slik vi er vant til: to-tre nettoperatører, én søkemotor (Google), ett nettsamfunn (Facebook), én strømnetteier, noen få banker og drosjeselskaper, og så videre. Og så vil vi altså etterhvert få – når støvet legger seg – én tjenesteyter for «smart strømadministrasjon», én helseapp, én treningsapp, én vaskemaskinkontrollapp, osv osv. Sånn grovt sett.

Fordi denne forretningen er global og kan foregå hvor og når som helst, og fordi den som kommer først, vinner, får alle næringsaktørene det travelt: Det gjelder å være først ute – med nett, med apper, med sosiale fora, med dingsene, vaskemaskinene, de kommuniserende lyspærene, osv.

Tidlig i fjor sommer ble det derfor fattet en meget viktig beslutning i det amerikanske FCC – Federal Commission of Communications. FCC er et slags motstykke til både NKOM (som driver frekvensforvaltning) og Statens stråleverns arbeid med helserisiko fra radiofrekvensstråling):

FCC besluttet å utlyse anbudskonkurranse for frekvenser for 5G. Så frigjorde man en rekke TV-frekvensbånd i dette området for utbygging av 5G. Dermed kommer utbyggingen, og den får volum og stordriftsfordeler, som er det som skal til for å få næringen på banen. Beslutningen ble derfor meget viktig både for næringen og for samfunnsutviklingen, og den blir retningsgivende for andre land, også for Norge.

Lederen av FCC fram til sist høst, Tom Wheeler, er en kommentar verd for å forstå hvordan ting går for seg «over there»: Tom Wheeler har vært USAs fremste talsmann for mobilnæringen i mange år som leder for CTIA, trådløsnæringens interesseorganisasjon. Han utmerket seg blant annet som mannen som stengte ned det store forskningsprosjektet på 90-tallet om helsevirkninger fra mobiler som han selv hadde satt i gang, straks det begynte å rapportere massive skadevirkninger på arvestoff (DNA).ⁱⁱⁱ Han ga et solid valgbidrag (700.000 US$) til Obamas presidentkampanje, og én måned etter at Obama tiltrådte, ble Wheeler sjef for FCC. – Med andre ord ble bukken satt til å passe havresekken. «Korrupsjon» ville vi kalt det i Europa.

Under pressekonferanser sist sommer knyttet til beslutningen om å kjøre i vei med 5G, gjorde Tom Wheeler det mer enn tydelig at her gjelder det for USAs næringsliv å være raskt ute for å få dominans, og at det ikke var tid for noe mukking. Utbygging burde starte allerede i 2017. Uttesting av helsevirkninger ga han klar beskjed om at man ikke kan holde på med. Da mister man jo framdrift.

Dette er tøffere toner enn vi kjenner fra Europa. Folk som forsøkte å slippe til på pressekonferansene med kritiske spørsmål om helsemessige konsekvenser, fikk ganske enkelt slått av mikrofonen.^iv Det er likefullt dette tøffe business-orienterte klimaet som setter premissene også for næringsliv og myndigheter i Europa: Nå haster det også her for å få i gang leverandørindustrien og nettoperatørene. For ellers mister man konkurransekraft i forhold til USA.

Så også her vil vi få 5G-mobiler som vi kommer til å gå med i lomma og holde tett til hodet – med sendere i millimeter-området. Og vi kommer til å få 5G i vaskemaskinen, brødristeren, i dronene og i databrillene, og tett med basestasjoner utenfor. Uten at bransjen bryr seg med å vurdere hva forskerne vet – eller burde sjekke ut – om biologiske virkninger.

Konstruert virkelighet: – Skadevirkninger ikke mulig med 5G!

At millimeterbølger ikke er så uproblematiske, ble klart av historien om mannen som har fått æren for å ha oppdaget millimeter-bølger er inderen Jagadish Chandra Bose (1858 – 1937). Den historien fortalte jeg i en bloggpost nylig.

Helseskader fra millimeterbølger er faktisk gammelt nytt. Jagadish Chandra Bose demonstrerte det på planter, og fler har gjort det siden den gang på allehånde organismer. Mange forskere har derfor advart mot følgene av stadig å bevege radiokommunikasjonen oppover i høyere frekvensområder. Men WHO, IEEE, ICNIRP, trådløsbransjen og de nasjonale reguleringsmyndighetene har ikke tatt disse advarslene inn over seg. I stedet bygger instansene opp en annen «alternativ virkelighet», en fiks konstruksjon. Heller ikke jeg hadde fantasi til å forestille meg dette. For de som jobber i IKT-bransjen tar selvsagt for gitt at hensynet til helsevirkninger blir ivaretatt. Men i stedet veves forskerne, bransjen og myndigheter inn i en slags tilslørende sirkeldans:

Det fins en rekke instanser som former trådløse kommunikasjonsstandarder, men hva gjelder å setter grenseverdier for eksponering fra mikrobølget stråling fra kommunikasjonssystemer verden over koker det ned til to – den amerikanske ingeniørforeningen IEEE og den tyske private stiftelsen ICNIRP. De to samordner seg.

Både IEEE og ICNIRP baserer seg på ekspertise som oftest er sterkt preget av bransjeinteresser og av et ingeniørperspektiv. De rådgir begge WHO – Verdens helseorganisasjon, og har faktisk bygget opp og i praksis bemannet WHOs aktiviteter for å utbre nettopp deres anbefalinger om grenseverdier for mikrobølget stråling. Det skjer gjennom WHOs «The EMF International Project».

Så WHOs «The International EMF Project» følger altså ICNIRP og IEEE, og tenker likt med dem – ikke så rart i og med at det i stor grad er de samme personene – mens WHOs avdeling for kreftforskning er en helt annen verden, som blant annet har erklært all mikrobølget stråling for mulig kreftskapende. (Det forsøker «The International EMF Project» for tida å få reversert.) «The International EMF Project» anbefaler klodens land å følge ICNIRPs anbefalinger. Det samme spillet mellom venner skjer når det nedsettes komiteer som skal vurdere kunnskapsstatus.^v

Hvordan kunnskapen samles inn i forbindelse med 5G, har jeg gitt et par eksempler på tidligere^vi: Man stoler på – og premierer – forskning som tar for gitt at gjeldende grenseverdier er nok for å unngå helseskader (noe som er lett for utenforstående å se at de umulig kan være^vii). Med grenseverdiene som referanse trekker selvsagt forskerne den konklusjon at når disse grensene ikke overskrides, innebærer det at teknologien ikke medfører noen helsefare.

– Hurra! lyder det så fra IEEE, Det var jo det vi var sikre på!  Og de fortsetter med å fortelle oss at radioingeniørfagets og fysikernes lærdom fra gammelt av er jo dessuten at når vi kommer opp i millimeter-korte bølger, stopper radiobølgene i huden. De trenger ikke inn engang, og de varmer ikke opp huden i målbar grad. Dessuten har vi jo brukt millimeter-bølger en stund nå i forskjellige systemer uten problem, for eksempel i militære radarer, i kroppsskannere på flyplasser, kortdistanseradarer for biler og mer. Og vi har tenkt å bruke millimeter-bølger for mye annet også, for eksempel i stedet for kabler i datautstyr, til å få HD-bilder på mobilene, og til å lage en ny generasjon WiFi – kalt WiGig (den nye 802.11ad-standarden).^viii

– Altså må jo millimeterbåndet være ufarlig, siden det skal brukes til så mye forskjellig! Og da er det jo bare å gå igang, ikke sant?

For den som jobber i bransjen, framstår det altså som en rimelig antakelse at der ikke kan være helserisiko, og at de som hevder slikt, har forskningen mot seg.

Det er nettopp dette man har gjort – tatt for gitt at alt er OK. Det er på ingen måte virker betryggende når man skal bygge verdens største sammenhengende maskin, en maskin som kommer til å favne hele kloden, slik telenettene jo for lengst gjør. Bare at 5G vil bli atskillig mer finmasket, med visjoner om å kommunisere med rundt 500 trådløse enheter i hver husholdning – over millimeter-korte bølger.

Om så er at bransjen har tatt for lettvint på sakene, hva snakker vi egentlig om? Etter mine begreper er det kanskje noe større enn klimakrisen.

En smakebit av katastrofescenariet: E coli under angrep

USAs FDA – Federal Drug Administration, et slags mat-, medisin- og helsetilsyn – har over de siste år endret seg fra å være en kritisk røst overfor FCCs manglende strålevern til å bli et slags påheng.

FCC og FDA har de siste år oversett et høyt antall ekspertanmodninger om å senke strålegrensene av hensyn til folkehelsen.^ix Omkvedet er blitt det samme som IEEEs og ICNIRPs budskap fra de nå 20 år gamle retningslinjene: «Skadevirkninger fra eksponeringer under grenseverdiene eller fra langtidseksponeringer er ikke påvist med tilstrekkelig vitenskapelig sikkerhet til at vi kan ta hensyn til dem. Det trengs mer forskning for å avklare dette ytterligere.»

I fagdatabasen «EMF-portal.de», som holdes i orden av universitetet i Aachen får jeg nær 400 treff på temaet. Jeg skal nøye meg her med å hente fram én eneste studie av flere som forteller at her tukler man med livet selv uten å ha peiling på følgene:

En fersk forskningsstudie (Soghomonyan et al 2016) viser at E coli-bakterier – og mange andre bakterietyper – kommuniserer seg imellom i det ekstremt høyfrekvente området der 5G opererer.^x Ha! Frekvensen er altså opptatt. – Av noen bakterier! Det var det ingen som hadde forestilt seg, nei. – Unntatt de forskerne som begynte å undersøke saken.

Et slikt funn – eller bare en mistanke om en slik mulighet – burde få alarmklokkene til å kime. E coli har vi i tarmenes siste del, og vi trenger dem blant annet til å produsere K2-vitaminer. Det sikreste man kan si om konsekvensene for folkehelsen og miljøet av å overdøve kommunikasjonen dem i mellom, er at det neppe bare kan ha gunstige virkninger. Forskerne finner at E coli-bakteriene vokser dårligere og endrer atferd når de eksponeres. Antakelig er det så enkelt at de trenger den kommunikasjonen, hva de nå enn snakker med hverandre om. Ellers ville den blitt borte under utviklingens gang.

Og kanskje er det andre ting som skjer med dem i tillegg. E coli beskytter oss og andre dyr mot en del skadelige bakterier. Hva blir konsekvensene av at de svekkes? Høyere sykelighet? for hva slags sykdommer? Det vil ingen være i stand til å si noe sikkert om før på lenge – lenge etter at 5G er en realitet og ingen politiker eller embetsmann lenger tør lyse det i bann, men heller bruker oppmerksomheten på helsebudsjettet og innovasjon innen medisiner som vi må utvikle for å reparere den skaden som forstyrrelsen av E coli-bakteriene satte i gang.

Forskerne nevner dessuten tegn på at bakteriene kan bli antibiotika-resistente. Det er noe av det verste som kan ramme menneskeheten. Verdens helsevesen er livredde for antibiotikaresistens. Teleoperatørene og utstyrsbransjen kan altså ende opp med å få inntekten, mens helsevesenet og skattevesenet – det vil si vi – skal dekke utgiftene som 5G påførte oss. I næringslivet kalles slikt for «eksternalisering av kostnader» og er en forretningsøkonoms drømmescenario: vi får inntekten – du tar kostnaden.

Hvor ble det av samfunnsansvaret? Ville det ikke vært lurere å undersøke skikkelig først – både for næringsaktørene og myndighetene – i stedet for å å ta gamle dogmer for gitt?

Einar Flydal, 17. februar 2017

Fotnoter og kilder: