Her får du en tekst du lett kan tilpasse for å lage et avisinnlegg eller et brev til lokalpolitikere og -forvaltning, til næringslivsledere eller til pressefolk. Eller som diskusjonsgrunnlag i FAU, i et partilag eller i en forening du er med i. Den rommer også nok for flere kurskvelder i miljøorganisasjoner, helselag, 4H, speidere og sanitetslag. 

Værsågod! Klipp, lim og bruk etter behov!

 

Einar Flydal, 23. oktober 2017

PS. Gjør-det-selv-teksten under er blitt til som et lite samarbeidsprosjekt mellom Ingrid Wreden Kåss og meg. Vi oppfordrer til gjenbruk, og kan komme til å gjenbruke den selv også!

 

Spørsmål:

Hva akter <du og din organisasjon> å gjøre for å bidra til at <din organisasjon> lever opp til sitt samfunnsansvar på området helse- og miljørisiko fra ikke-ioniserende stråling, og at <organisasjonens> praksis og politikk hensyntar advarslene som kommer fra faglig hold om påviste, betydelige skadevirkninger på liv?

Begrunnelse:

Det er i pressen, i diverse nettsamfunn og i forskning de siste årene kommet fram meget urovekkende opplysninger om skader på mennesker, dyr, insekter, fugler, planter – ja på alt liv – fra mikrobølget stråling av den typen vi nå bygger ut mer og mer i «smarte» løsninger.

Grenseverdiene som gjelder i Norge for å sikre mot stråleskader fra mikrobølger ble laget for å beskytte mot varmeskader, mens de forsvares som generelle ved at det stadig kommer utredninger som hevder at det ikke er sikkert nok påvist at der oppstår skader ved lavere eksponeringer enn de som skaper varmeskader. Samtidig hevder en rekke forskere i et nytt opprop at slike skader oppstår, og det er over det siste året kommet frem stadig mer dokumentasjon på at så er tilfelle – på alt slags liv, og de advarer mot videre økning av det generelle eksponeringsnivået og mot utbygging av 5G mobiltelefoni.

I en rekke land er det truffet tiltak for å begrense befolkningens eksponering:

I januar vedtok Kypros å totalforby WiFi og trådløs teknologi i alle offentlige barnehager. Samtidig vedtok myndighetene i landet å stanse all installering av trådløst nett i barneskoler, samt å innføre svært strenge begrensinger for bruk i skoler der dette allerede er installert. (I praksis skal det bare brukes unntaksvis av elevene, og bare med tillatelse av foreldrene.) Liknende lovgivning er innført i Frankrike og Fransk Polynesia og til dels i Israel, der storbyen Haifa har gått lengst og valgt å totalforby WiFi også i barneskolen. Også byer og regioner i bl.a. Belgia, Spania, Italia og Østerrike har innført forbud og/eller begrensninger for bruk av trådløs teknologi i skoler og førskoler. Myndighetene begrunner dette med at de ønsker å være føre-var og beskytte barn mot mistenkte skadelige langtidsvirkninger av strålingen fra trådløs teknologi.

Mange land anbefaler også sine innbyggere å treffe tiltak som kan redusere «hverdagsstrålingen», for eksempel fra mobiltelefoni, for både barn og voksne. I Krakow (Polen) har byens myndigheter gått enda et skritt lenger, og har vedtatt å tilby måleapparater for radiofrekvent (RF) stråling til utlån for befolkningen, slik at folk selv kan måle hvilken strålemengde de utsettes for i hverdagen. Russiske helsemyndigheter anbefaler barn og gravide helt å unngå å bruke mobiltelefon, og russiske strålevernmyndigheter fraråder også bruk av WiFi-teknologi i skolen.

Advarsler kommer også fra sentrale organer:

Blant viktige faglige og fagpolitiske organer som i løpet av de siste ti årene har advart mot mulige skadevirkninger og anbefalt føre-var-tiltak, er: Europarådet (resolusjon 1815, i 2011), Det Europeiske miljørådet (EEA), EU-parlamentet (i to resolusjoner), Canadas helsekomité, Fransk byrå for helsevern, matvaresikkerhet og arbeidsmiljø (ANSES), Russlands strålevernmyndigheter, Europeiske og amerikanske organisasjoner for miljømedisin (EUROPAEM og AAEM) og flere legeforeninger og barnelegeforeninger. I tillegg kommer flere store lege- og forskerappeller. En appell til FN (2015) er signert av mer enn 230 stråleforskere fra 41 land, der alle de undertegnende har publisert relevant fagfellevurdert forskning på temaet. Den største legeappellen (Freiburgappellen) har over tusen underskrifter. I fjor kom Reykjavikappellen på Island mot trådløs teknologi i skolen, der også ledere for frivillige strålevernforeninger kunne undertegne.

Advarslene kommer etter funn av alvorlige skadevirkninger i en mengde publiserte, fagfellevurderte studier. Blant skadevirkninger som nevnes er økt risiko for kognitive skadevirkninger, skader på sentralnervesystemet og nevropsykologiske symptomer, skader på celler og DNA og på forplantningsevne/fertilitet. Videre har Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC/WHO) kategorisert all stråling fra trådløs teknologi som «mulig kreftfremkallende» (klasse 2B). Flere IARC-eksperter hevder dessuten at det i dag er på tide med en strengere kreftklassifisering. De trekker fram at flere nyere studier finner en sammenheng mellom stråling under grenseverdiene og økt risiko for kreft. Dette gjelder også offentliggjorte resultater fra den største studien på området (25 millioner amerikanske dollar) the National Toxicology Program (NTP), som også påviser signifikant økt grad av DNA-skader, bla. i deler av hjernen, hos de bestrålte forsøksdyrene.

På denne bakgrunn kan det se ut som om offentlig forvaltning har tiltatt seg rett til å se bort fra Gr.l. §112, som fastsetter at føre-var-prinsippet skal gjelde. Det samme kan vel sies også om andre organisasjoner og om næringslivets organisasjoner, som ofte framhever sitt samfunnsansvar og sitt bidrag til bærekraft.