Her om dagen fikk jeg inn en epost som jeg gjerne vil dele. Den forteller at stadig fler oppdager en uventet felles grunn for ulike små og større plager de sliter med, og at en del leger også forstår hva grunnen i mange tilfeller er: WiFi og smartmålere og andre kilder som gjør at stråletåka tetter seg til. 

Så nå går vi gjennom samme erkjennelsesprosess som flere ganger før opp gjennom historien. Vi lærer om elektrisitetens virkninger på kropp og sjel, glemmer – og lærer igjen, slik vi får beskrevet det i (NB! Tekstreklame!) Firstenbergs bok Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet. Og legestanden, som ikke lærte om slikt under utdanninga, og ikke kjenner til forskningen på feltet, er i villrede. For de har bare hørt fra «Strålevernet» at slikt ikke kan være noe problem, og at de ikke får lov av Helsedirektoratet å mene noe annet. Men heldigvis viser deg seg, slik det går fram av eposten jeg fikk, at en del leger aktivt søker mer kunnskap – og da finner de fort at de sentrale myndighetenes versjon umulig kan stemme.

Her følger den hyggelige hilsenen jeg nettopp fikk fra en ukjent kar som heter Ole Stefansen, en kar med lang fartstid i IKT-bransjen, og tilsvarende lang eksponering for elektromagnetiske felt langt under dagens såkalte «grenseverdier». 

Einar Flydal, 8. november 2018

Hei Einar,

Først vil jeg si takk for at du står på som du gjør, og artikkelen om HMS-konsulentens rapport. Det var ufattelig interessant og god lesing.

Jeg skal ikke komme med en lang historie om lidelser jeg har hatt de senere årene, men bare sammenfatte med at jeg kollapset i våres og har siden vandret mellom sykehus og leger, uten at de klarer å finne noe spesielt annet enn at jeg mangler vitaminer (B12 og D), at hjertet slår urytmisk, pulsen er høy og undertrykket i blodet er for høyt. Ellers har jeg de samme symptomene som mange har begynt å få for tiden. Vanskeligheter med å sove, er alltid sliten og trett. Og det har gått så langt at jeg faktisk er sliten av å være sliten. Jeg har alltid vært veldig energisk og jobbet både tidlig og sent uten at jeg følte meg sliten. Dette er helt nytt for meg.

For litt siden var jeg til undersøkelse på Ullevål hvor de tok en nærmere titt på blodårene rundt hjertet. De fant at det er antydning til bruskdannelser i en av blodårene, men de mente at det ikke var noe å bekymre seg for.  Nok om det.

Ettersom leger og eksperter ikke klarer å finne ut hva som er galt i kroppen min, begynte jeg selv å søke etter informasjon. Og ved å bruke mine egne symptomer som søkebegrep kom jeg relativt raskt over et hav av artikler og videoer relatert til stråling. Og det var også da jeg kom over bloggen din.  Og den har gitt meg mye interessant og nyttig informasjon.

Med unntak et par kortvarige sykemeldinger som følge av «fysiske skader» har jeg aldri vært sykemeldt i mitt 54-årige lange liv. Men jeg har nå gått sykemeldt siden slutten av mai. Noe jeg hater, og jeg vil fjerne tilbake i jobb så snart som mulig. Trøsten får være at jeg i hvert fall har hatt tid til å sette meg litt inn i strålingsrelaterte emner. Og det har nå gått  så langt at jeg har investert i forskjellige måleinstrumenter for å se hva som faktisk foregår rundt meg, i nabolaget, ved barnehager og skoler m.m.  Jeg har opprettet en blogg (https://emfbloggen.no) og kommer til å legge ut informasjon om alt jeg finner. Må bare samle litt energi før jeg kommer skikkelig i gang. Det jeg har funnet så langt, er i mitt hode skremmende. Jeg linker til sidene dine fra bloggen min. Håper det er greit?

Ja, når det kommer til leger har jeg vært så heldig å fått en lege som aktivt jobber hardt for å finne ut hva som feiler kroppen min. Vi hadde en lang samtale i for litt siden, hvor jeg for første gang tok opp emnet stråling. Jeg forventet at han skulle være døv på det øret, som har vært det jeg hadde opplevd til nå, og jeg ble positivt overrasket da det viste seg at han var en av de få legene (antok jeg) som tar stråling på alvor. Han fortalte også at han hadde brukt noen «smutthull» i lovverket for å hjelpe noen til å slippe å få installert AMS-målere. Og vi skulle fortsette samtalen seinere.

Neste gang jeg var hos legen, ble jeg virkelig overrasket over hvor opptatt han selv er av stråling og potensielle følger av dette. Han har allerede bestilt «faraday bags» – strålingsdempende/-tette vesker – som jeg fortalte han at vi har tatt i bruk her i huset. Men han sliter med motstanden i «systemet», og jeg forstår han utmerket godt. Vi har svært god kontakt. Han sender meg e-post og spør og graver om det som har med emnet å gjøre, og jeg tror han bruker mye tid om dagen med å gå gjennom bloggen din. Og han er ikke den eneste legen, i følge han selv, som er opptatt av emnet.

Jeg har siden jeg utdannet meg innen data tidlig på nitti-tallet jobbet innen mange forskjellige datarelaterte tekniske områder. Også innen telekommunikasjon. Jeg har bakgrunn i forsvaret og i politiet, hvor jeg i begge tilfeller har jobbet som sikkerhetsrådgiver/ansvarlig innenfor data og kommunikasjon. Det var jeg som for første gang opprettet politiet.no (nå omdøpt til politi.no) som omfattet hele politietaten og alle særorganer (Kripos, materiellforvaltningen m.m.) og hadde som ansvar å få på plass og drifte (motvillig) infrastrukturen rundt dette. I forsvaret hadde jeg bl.a. ansvaret for datarelatert sikkerhet for Norges bidrag til UNIFIL-styrkene i 95/96 i Libanon.

Jeg har også bakgrunn som selvstendig næringsdrivende for Kreativ Data og SenseIT AS hvor jeg i hovedsak jobbet som programmerer og leverte systemer til regnskapskontorer og revisorer, for å nevne noe. Jeg har vært med i dataverden siden assembler ble brukt til å programmere musestyring og grafikk, lenge før Windows ble en realitet.

NHI gikk konkurs etter at jeg hadde studert der i to år. Så resten av utdannelsen gjorde jeg gjennom HIST. Nå jobber jeg som nettverk og dataanalytiker i et stort datafirma, der jeg blant annet bidrar til å passe på banker i Norge. En spennende og interessant og utviklende jobb.

Min arbeidshistorie betyr også at jeg i mange år har jobbet i tungt strålingsbelastede miljøer – selv om strålingsnivåene ganske så sikkert har vært svært langt under de såkalte grenseverdiene. Det er vel kanskje dette jeg nå begynner å se virkningen av? Hvem vet.

WiFi og Bluetooth har vi kvittet oss med i hjemmet, og jeg har lagt nettverkskabler over hele huset. Mobiltelefoner slås av tidlig på kvelden og legges langt vekk når de er påslått, og hvis noen her i huset har behov for å bruke mobilen sin på nett gjør de det via kabel. Og vi er i ferd med å gjøre andre endringer i hjemmet for å beskytte oss mot ekstern stråling, som det er mer nok av her i nabolaget. Og i dag kommer Relacom for å installere fastlinje fra Telenor så da blir det enda mindre mobilbruk. Både samboer og datteren vår (13 år) sier at huset føles «lettere».

Uansett. Jeg ville bare sende deg en melding for at du skal vite at du har mange i ryggen som setter ufattelig stor pris på det du gjør for oss. Uten deg hadde nok mange fremdeles kommet til å stange hodet i veggen og bare rett og slett godta det som skjer. Jeg deler alle artiklene dine på Facebook, og de jeg deler dem med, deler dem videre til sine kontakter. Jeg gleder meg til å få boka Den Usynlige Regnbuen i posten.

Med vennlig hilsen
Ole Stefansen