Bør kraftbransjen advare aksjonærene?

Telekom-selskapet ICE advarte i en tegningsinnbydelse nylig (bloggpost 3.12.2018) om at det kan være betydelig risiko knyttet til telekom-bransjen framover på grunn av mulig helserisiko ved teknologien. Saken gjelder selvsagt at forståelsen for at mikrobølget stråling er helse- og miljøskadelig, stiger i befolkningen og hos myndigheter i takt med forskningsrapporter og meldinger om skader på miljøet. 

Men det viser seg at ICE ikke er det eneste selskapet som advarer…

Hele telekombransjen har for lengst begynt å advare aksjonærene: For på samme vis som i Norge er selskaper i USA pålagt å rapportere til sine aksjonærer om informasjon som kan være vesentlig for selskapets verdivurderinger og drift, og om påvirkninger av det ytre miljø.

Nettstedet EHS-Trust, som drives av Devra Davis, tidligere rådgiver for USAs president i slike spørsmål, har nylig publisert utdrag fra årsrapporter der det ene selskapet etter det andre går ut med advarsler til aksjonærene.

I årsrapportene omtales det «antatt eller opplevd helserisiko», eller «negative forskningsfunn som kan komme til å bli gjort», for selskapene vokter seg vel for å skrive noe som kan tolkes som at de er kjent med at det for lengst foreligger vesentlige funn. Omkvedet er omtrent dette:

Vi kan komme til å bli belastet med betydelige utgifter til å forsvare oss mot slike søksmål eller mot anklager fra myndighetene og kan bli pålagt å betale beløp eller på andre måter endre vår drift slik at det kan ha betydelig skadelig påvirkning på vår virksomhet og/eller våre finansielle resultater.

Noen av telekomselskapene har kommet med slike varsler i flere år. For eksempel har Nokia advart siden 2014. Blant dem som listes opp av EHS-Trust , er såvel telekomselskap som TV-selskap og mobilprodusenter:

AT&T Inc.
DirecTV
Verizon Communications Inc.
Crown Castle
British Telecom
Blackberry Limited
China Mobile Limited
American Tower Corporation
América Móvil, S.A.B. De C.V.
T-Mobile Us, Inc.
Gci Inc
Telefónica, S.A.
Crown Castle International Corp.
SoftBank Group Corp.
Nokia Corporation
Microsoft Corporation
Telstra
Vodafone Group Public Ltd Co

Ved mobiltelefonbruk kommer uten tvil den kraftigste eksponeringen fra ens egen mobiltelefon når man holder den helt inntil hodet. Da overskrides alle grenseverdier lett, så det advares det mot i mobiltelefonenes brukerhåndbøker (som ingen leser). Denne eksponeringen er frivillig, bortsett fra når man sitter på buss, trikk og bane.

Fra mobilbasestasjonene kommer derimot den mest vedvarende eksponeringen, og den er langt svakere. Men begge deler er påvist skadelig i en lang rekke undersøkelser, såvel teoretiske studier, i laboratorieeksperimenter på såvel celler som levende dyr, og i feltforsøk såvel som i større statistiske befolkningsundersøkelser. Dessuten er det gjentatte ganger påvist at de skarpe, lavfrekvente pulsene som kjennetegner nyere versjoner mikrobølget kommunikasjon, har biologiske skadevirkninger.

Kraftbransjen har de siste årene har plassert ut utstyr i de tusen hjem som kombinerer alle de mest uheldige sidene ved den samme teknologien:

  • Maks utgangseffekt fra smartmålerne er vesentlig kraftigere enn fra dagens mobiltelefoner, uten at det er gitt noen som helst advarsler eller beskjed om sikkerhetsavstand.
  • Målerne er ofte plassert en meter eller tre fra folks arbeids- eller sengeplass, uten at det er gitt noen som helst advarsler om at strålingen også på slik avstand i følge en rekke undersøkelser er knyttet til økt helserisiko.
  • Målerne er selvjusterende, men det er ikke mulig for beboere å forutse når måleren går opp til maks utgangseffekt, og når den sender med svakere signal. Man kan altså ikke forutsi eksponeringsnivået.
  • Målerne kan ikke slås av, men er i døgnkontinuerlig aktivitet, som om de var basestasjoner.
  • Noen av målerne tar rollen som sentrale knutepunkter («konsentratorer») for mange målere i det lokale maskenettet. Disse får ekstra høy trafikk. Kunder informeres ikke om hvilke målere dette er, og altså ikke om at eksponeringsbelastningen der kan være større.
  • Målerne benytter skarpe, lavfrekvente pulser, som har kjente biologisk skadevirkninger.

Kundene er blitt påprakket de nye AMS-målerne som en slags nødvendighet, fordi nettselskapene har kunnet henvise til en offentlig forskrift som gir pålegg om plassering av måleutstyr – dog uten å angi at det skal brukes trådløs teknologi. Kraftbransjen har selv ansvaret for teknologien som er valgt.

Samtidig har NVE, Statens strålevern (nå: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) og Helsedirektoratet hjulpet kraftselskapene ved å gjøre det så vanskelig som mulig å unndra seg installasjon. Det har de gjort ved å vise til den oppfatningen som Statens strålevern holder seg til. Og den har etaten hentet inn fra forskere som alltid finner at det fortsatt ikke er påvist noen sammenheng med skader – i alle fall ikke så klart at det er grunn til å ta hensyn til det. De fleste er således blitt påført denne helsebelastningen ganske uforvarende. I pakt med det store flertall av forskningen som faktisk finner sammenhenger, og som også finner at enkelte er spesielt vare, er en rekke mennesker blitt syke av det. Det samme skjer både i Norge og i andre land der trådløse AMS-målere innføres. Dermed går det som det går: mange fortviler, noen skriver brev til statsministeren i landet (Erna har mottatt en rekke av dem), og atter andre går til sak, enkeltvis eller i grupper.

Kanskje det er på tide at kraftbransjen sender ut varsler til sine aksjonærer?

Einar Flydal, den 11. januar 2019

PDF-versjon: EFlydal-20190111 Bør kraftbransjen advare aksjonærene

 

Referanser

For lengre beskrivelser av forskningsfunn og AMS-målernes stråling, samt for kilder, vises til:
Flydal, E: «Målerne, forskningen, grenseverdiene og strålevernet», vedlegg i Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018. Utsolgt fra forlaget, men kan lastes ned gratis HER.