Opprop til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget fra Norges Landsforbund av Homøopraktikere

I anledning av at Helse- og sosialkomiteen på Stortinget behandler den kommende Folkehelsemeldingen har Norges Landsforbund av Homøopraktikere overlevert 161 signerte eksemplarer av et opprop. Det advarer mot virkningene på helse og miljø av den stadig tettere elektrotåka vi utsettes for fra trådløs kommunikasjon. Homeopraktikerne møter resultatene i sin egen praksis – blant annet fordi «skolemedisinen» er tro mot Strålevernets dogmer, og derfor ikke har noe å tilby de mange som blir akutt syke. Oppropet finner du her. 

Homøopraktikere er folk som driver med det som i tysktalende områder kalles for erfaringsmedisin – altså en rekke svært ulike behandlingsformer fra homeopati til oljer, lydvibrasjoner, akupunktur, coaching og ansiktsanalyse til terapier basert på avanserte stoffskifteanalyser i konvensjonelle medisinske laboratorier.

Felles for mye av dette feltet er at «mainstream medisin» omtaler dem som «alternative». Samtidig fører homeopraktikerne erfaringer eller bevisførsel i marken som ligger utenfor skolemedisinens område eller avvises av denne. Bildet er variert og sammensatt. Så hva enten de enkelte behandlingsformene avvises på grunn av det offentlige helsevesenets ressursknapphet, skolemedisinens iboende treghet og skylapper, eller fordi de ikke kan oppvise tydelige resultater eller forklare hvordan behandlingen virker, er de ikke ikke sluppet inn i det gode selskap. De har altså sine egne organisasjoner.

22.-24. mars hadde Norges Landsforbund av Homøopraktikere sitt landsmøte på Sola i Rogaland med rundt 100 deltakere. Jeg var en av foredragsholderne. Det var bemerkelsesverdig at nesten alle foredragsholderne – som hadde helt ulik bakgrunn og angrep sine tema fra helt ulike innfallsvinkler – snakket om det samme, om enn i ganske ulike ordelag: helsevirkninger som henger sammen med at stoffskiftet påvirkes av miljøfaktorer.

Ingen andre miljøfaktorer kan oppvise en slik enorm vekst de siste tiårene som de elektromagnetiske feltene fra mikrobølget kommunikasjon. Forbruksveksten startet det for alvor med FM-radio på 1960-tallet, og vekst i malignt melanom, som vanligvis forklares med nye solingsvaner (bloggpost 02.02.2016). Deretter kom først og fremst mobiltelefoni og WiFi, og vekst i hjernekreft (bloggpost 09.01.2019), utmattelseslidelser, autoimmune lidelser og andre lidelser som kan knyttes til stoffskiftet (bloggpost 08.01.2019).

Og nå er vi i gang med en ny runde – med 5G, smartmålere og Tingenes Internett. Strålevernet står ringside og forsikrer at ingen helsefare kan oppstå fra smartmålernes svake mikrobølger, og at alt er trygt med 5G-utbyggingen. «Hvis vi skulle få informasjon om noe annet, vil vi opplyse om det», heter det i eposter fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som forundrede og forbannede personer videresender til meg.

Helsedirektoratet har fulgt opp med å forby leger å skrive ut attester som anfører at pasienten kan bli syk av mikrobølgene fra smartmålerne, ettersom dette er i strid med helsevesenets dogmer (nettside 14.03.2018), nedlagt blant annet i utvalgsrapporten fra 2012 (FHI-rapport 2012:3, se Alexander & al 2012).

Den såkalte «FHI-rapporten», som FHI forøvrig slett ikke står bak, er preget av «ICNIRP-kartellets» tankesett. Den anviser kognitiv terapi – den terapiformen som i undersøkelser skårer desidert svakest – og ikke fjerning og skjerming, som skårer best: I en norsk spørreundersøkelse oppgir 2% at kognitiv terapi har vært nyttig, mot over 90% som finner skjerming mot EMF nyttig (Solberg & Tilset 2010). Tilsvarende funn gjøres av andre (Lidmark 2008). Dette er funn som er lett forklarlige utfra dagens medisinske kunnskap, men ubegripelige når man legger Strålevernets dogmer til grunn.

Det offentlige helsevesenet har dermed stengt seg selv ute fra de behandlingsformene som virker. Pasienter med akutte reaksjoner («el-overfølsomme») står dermed uten noe reelt tilbud fra det offentlige, og drives over til den «alternative» erfaringsmedisinen og til miljømedisinerne – dit det offentlige ikke ønsker at de skal havne. 

Internasjonalt fins det en lang liste med opprop fra helsepersonell som advarer mot at stråletåka stadig blir tettere gjennom nye generasjoner trådløs kommunikasjon. I snitt har det de siste tiårene kommet 1,5 til 2 slike store opprop per år.

Lærerprofesjonens etiske råd avga i fjor en uttalelse til Helse- og Omsorgsdepartementet der det advares mot helserisikoen ved mobiler og annet trådløst i skolen (bloggpost 03.01.2019).

Når får vi et opprop fra «mainstream-medisinerne», for eksempel fra Legeforeningens etiske råd? Det er vanskelig å forstå at Legeforeningen kan akseptere Strålevernets mantra om at «kunnskapsstatus er at ingen virkninger fra eksponering er påvist, så lenge den er for svak til å gi akutte oppvarmingsskader» og at «mer forskning trengs». Hvor lenge skal Legeforeningen forholde seg passiv til den massive bevismengden for helseskader som foreligger på feltet, og ikke en gang nedsette et utvalg for å se nøyere på saken?

Her finner du oppropet fra Norges Landsforbund av Homøopraktikere i sin helhet, med følgeskriv og alle sine fotnoter og kildehenvisninger. Jeg har lagt PDF’en fra NLH til Helse- og omsorgskomiteen sammen med denne bloggposten i én fil: EFlydal 20190405 Bloggpost om NLH-opprop MED Oppropet

 

Einar Flydal, 5. april 2019

Referanser

Alexander, Jan m.fl.: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, FHI-rapport 2012:3, Folkehelseinstituttet, 2012, lastes ned fra http://www.fhi.no/

Lidmark, Ann-Marie: Är de verkligen sjuka? Beskrivning av elöverkänsliga och tandvårdsskadade i samhället (HET-prosjektet, Slutrapport), Elöverkänsligas Riksförbund, 2008, http://www.hetprojektet.info/rapporter/Slutrapport_Ar_de_verkligen_sjuka.pdf

Solberg, L.A. og Tilset, B.G. (2010). Eloverfølsomhet i Norge: Rapport fra spørreundersøkelse 2007-2008