Uvær i vente: Juristene går nå til angrep på det ubrukelige strålevernet …

tom_wheeler_fcc

Tom Wheeler, en av flere ledere fra mobilbransjen som fikk ta over FCC…

Rettslige skritt som nå tas rundt omkring i den vestlige verden, vil drive fram det nødvendige oppgjøret om dagens «strålevern» – et strålevern som verner strålene, og ikke befolkningen, og i USA ganske enkelt er overtatt av bransjen – et såkalt «captured agency» (Alster 2015).

Det dokumenteres stadig klarere hvordan dette «strålevernet» baserer seg på foreldede faglige forestillinger, aktivt utvalg av den svakeste forskningen, beregningsmodeller som gjør grenseverdiene ekstra romslige, lobbyarbeid og misinformasjon til politikere og forvaltning.

Det betyr at politikerne og IKT-bransjen selv nå må stikke fingeren i jorda og tenke over hvordan man skal tenke miljøvern og det grønne skiftet uten bruk av den trådløse K-en i «IKT»…

I USA blir FCC, myndigheten som styrer telekom-utbyggingen i landet, nå trukket for retten. Bak søksmålet står en Nobelprisvinner og kreftspesialist, Devra Davis og stiftelsen hun har bygget opp, The Environmental Health Trust. Saken gjelder hvordan FCCs grenseverdier og testmetoder er rigget slik at de ikke fanger opp helserisiko fra trådløs radiokommunikasjon, til tross for foreliggende forskning og talløse påpekninger om hvor mangelfull forvaltningen er. En orientering om saken finner du HER.

En liknende stevning mot USAs føderale myndigheter er alt fremmet av en forening for barns helsevern, Children’s Health Defense. Senator Robert F. Kennedy jr. står i spissen. En orientering om saken finner du HER.

I en rekke europeiske land har det lenge pågått en aksjon, Alerte Phonegate, som ble satt i gang av den franske legen dr. Arazi for å få bort fra markedet en rekke mobiltelefoner som overskrider dagens grenseverdier. Aksjonen har avleggere i flere land, og tvinger myndighetene i tur og orden til å reagere. Her er det SAR – Specific Absorbtion Rate – beregningsmåten som ligger til grunn for å måle helserisiko fra mobiler – som er under angrep. Bak Arazi står en rekke framtredende forskere innen feltet radiobølger og helsevirkninger. Aksjonens nettside finner du HER.

I Frankrike foreligger det en lang rekke rettsavgjørelser om AMS-målerne: Hovedmønsteret er at klager som gjelder helsevirkninger får medhold og det franske «Statkraft» (ENEDIS) må fjerne signaleringen fra AMS-målerne, mens klager som gjelder personvern taper (bloggpost 6.8.2019). Spesielt å merke seg er at de franske AMS-målerne i all hovedsak baserer seg på «skitten strøm», altså på å sende informasjonen over strømnettet. Det skaper uunngåelig pulsing i strømnettet, som gir tilsvarende pulsing i det elektriske feltet rundt strømledningene.

At «skitten strøm» gir økt helserisiko over tid, og at en del folk reagerer akutt på slikt, har vært godt dokumentert i en del tiår, men er lite kjent utenfor fagfolkenes og de el-overfølsommes kretser. HER finner du en referanseliste såvel til forskning som til praktiske råd sist i en fin artikkel om skitten strøm av homeopat Terje Wulfsberg.

Den 29. februar blir det storsamling i Kassel, Tyskland, av aktivistorganisasjoner mot 5G. Juridiske skritt mot selskaper og stater er en sentral del av programmet.  De tyske organisasjonene, som er godt organisert og har drevet omfattende, meget solid opplysningsarbeid i en årrekke, er for lengst i gang med sine forberedelser. Programmet finner du HER.

I Danmark og Norge arbeider jurister med rettslige skritt både hva gjelder 5G og AMS-målere for strøm. I Norge er nettselskapenes trusler om å stenge strømmen trukket tilbake i alle de tilfellene vi kjenner til der kunden har svart med å varsle krav om midlertidig forføyning, og begrunnet sitt krav om fritak fra kommunikasjonsenheten med helse og plager fra mikrobølget stråling som grunn:

Bransjen vil åpenbart ikke ha saker om helse og stråling fra AMS-målerne for retten. For den vet hva utfallet blir: Trusselen er ulovlig så sant helseargumentet ikke er en åpenbart grunnløs innvending. Og det er det åpenbart at helseargumentet ikke er. Vi hører rykter om at strømnettbransjens ledere nå leter etter måter å komme ut av problemet på med æren – og bonusen? – i behold: De skjønner etterhvert godt hvor saken står. Men hvordan skal de komme ut av denne klemma? På den ene siden forstår de at de skader en del av sine kunder og påfører alle helserisiko, på den annen har de påtatt firmaet store økonomiske forpliktelser og selv forklart for allverden at slik stråling umulig kan skade. Her trengs det kreativ tenkning, og det trengs ledere som er villige til å sluke en kamel eller to og rydde opp før juristene kommer.

En alvorlig klage knyttet til AMS-målerne ligger nå til behandling hos Sivilombudsmannen for forvaltningen. Saken gjelder omfattende feilhåndtering i forvaltningen, både i Helsedirektoratet, i NVE/OED og i DSA, med vesentlige følger for den som er klageren, såvel som for en rekke andre personer. Klagen retter seg altså mot den sentrale statsforvaltningen, ikke mot nettselskapene, men har konsekvenser ut over forvaltningens bredder. Du kan lese klagen her: 20200127 Klage til Sivilombudet Rasmussen 4108_001.

At folk kan bli syke av menneskeskapte elektromagnetiske felt med styrker langt svakere enn de grenseverdiene vårt «strålevern» holder seg til, har vært kjent og dokumentert hele historien opp gjennom siden forskningen på elektrisitet begynte på 1750-tallet (Firstenberg 2018). Det er blitt påvist og glemt – eller overdøvet av kraft- og trådløsbransjen – gang på gang. Nå begynner det på ny å skje noe:

Temaet trådløst og helse er for lengst til stede i Palo Alto og andre steder i Silicon Valley, der foreldre vil ha seg frabedt WiFi i skolen og PCer eller nettbrett i de laveste skoletrinnene. Nå har dette spredt seg til Stavanger, kan vi lese i Aftenposten den 4.2.2020, og kan spre seg som et corona-virus til andre deler av kongeriket. Temaet siver inn også i de store mediene innen IKT, både her hjemme og ute: IKT-bransjens kult-magasin Wired har nettopp publisert en kort artikkel om el-overfølsomhet, og viser til at 5G gjør temaet høyst relevant, ganske enkelt fordi flere vil bli syke og funksjonsudyktige. Du finner Wired-artikkelen, illustrert med mange varianter eksotisk beskyttelsesutstyr, HER. Her hjemme er jeg nylig blitt intervjuet for podcast’en til Digi.no, et av den norske IKT-bransjens mest sentrale medier. (Ennå ikke sendt så vidt jeg vet.) DSA ville ikke stille til samme sending.

Et annet tegn på at interessen sprer seg, er at Lilli Bendriss – kjent i de fleste hjem fra TV-serien Åndenes makt – har laget en video-snutt om sin skepsis til 5G og AMS-målere. Hun har så avgjort en annen sjanger enn min, men den har sitt store publikum og er et tegn på at temaet stråling når ut i stadig flere miljøer. Du ser videoen her. (Det kan visst ta litt tid å starte den opp.)

Tilbake til USA: En gruppe telekom-eksperter som kaller seg The Irregulators, har etterforsket og er i gang med sak, også mot FCC, for å tillatt «kryssubsidiering» – at telekom-selskapene har fått bruke inntekter fra og støtte til bredbåndsutbygging med fiber, til å bygge ut trådløst (og ikke så bredt) bredbånd i stedet, og dermed tvunget fram 5G som eneste alternativet. En orientering om saken deres finner du HER.

Slik «kryssubsidiering» ble gjort lettere også i Norge gjennom prinsippet nettnøytralitet, som kom inn i lover og forskrifter for en del år siden. Det innebærer at lovgivningen og regulerende myndighet skal behandle fastnett og trådløst mest mulig likt og betrakte det ene som fullgod erstatning for det andre. Telekomselskapene kunne dermed lettere kvitte seg med de store kostnadene som er knyttet til å bygge, drive og vedlikeholde fastnett – hva enten kobber eller fiber. Å la aksessnettet – altså nettet fra endesentralene ut til kundene – være trådløst, er svært mye billigere, både i anleggskostnader, etablering og drift.

Denne politikken fører til at nye kostnader oppstår i sluttleddet, altså hos telefonabonnentene, som jo må skifte ut telefoner, rutere, etc. Til fanfarene av hvor fint alt skal bli med trådløst bredbånd i form av 5G, flytter imidlertid telekomselskapene disse kostnadene over på andre ledd, det vil si til forbrukerne, som må skrote fastnettutstyret og kjøpe nytt utstyr og nye abonnement, og får langt mer helseskadelig mikrobølget eksponering i nærmiljøet og inne i huset på kjøpet.

Tabellen under viser hva en slik løsning nylig kostet en kunde på Bygdøy i Oslo da Telenor kuttet kobberkabelen som han fikk både bredbånd og fasttelefoni gjennom. Denne kunden er avhengig av å skjerme seg mot stråling inne i huset og i nære omgivelser. Mobiltelefon var derfor ikke noe alternativ. Han har riktignok mobilabonnement, men det bruker han til å sende og motta SMS på PCen over kablet bredbånd. Hvis ikke akkurat denne kunden ikke hadde vært så nevenyttig, ville sluttsummen blitt over 35 000 kroner i installasjonskostnader. Han har nå månedlige kostnader på 900 kroner – før eventuelt tillegg for forbruk som ikke er bakt inn i prisen:

Kostnader ved overgang fra fastnett til trådløst: eksempel Kr.
Ruter type Huawei B818 til mobilt bredbånd 2 000
Ruter type Huawei B525 til mobilnett-basert ʺfasttelefonʺ 2 000
To 4G-antenner over tak 2000 kr pr stk 4 000
Diverse kabler, svitsj og e-postkasse 2 500
Rørfeste og arbeide med montering av antenner over tak ca. 15 000
Leie av lift 10 000
Sum etableringskostnader 35 500
Abonnement til mobil bredbånd pr måned 699 kr 699
Abonnement «Fasttelefon, Ring kontant» pr måned 200
Sum månedlige abonnementskostnader, eks. forbruk: 899

Hvorfor ble summen så høy? Jo, det viste seg at modemene, altså boksene som står i mellom antennene og den interne bredbåndskabelen, strålte så kraftig at det slo ut både på hans hjerte og pust og på målinger. Modemene måtte derfor plasseres på loftet mange meter unna og skjermes for at han ikke skulle reagere akutt på dem. Antennene måtte også langt bort. Motsatt vår mann på Bygdøy, merker de fleste intet til slik stråling med en gang, en del får diffuse symptomer som de tror kommer av helt andre ting, men over tid er slik belastning en helserisikofaktor også for dem som intet merker, forteller forskning som jeg stadig refererer til her på bloggen (søk f eks i bloggen på mikrobølgesyndromet), eller les i (Grimstad og Flydal 2018) om den russiske forskningen på langtidsvirkninger i vedleggets side 147, ff.).

Slik eksternalisering av kostnader – altså å flytte kostnader ut av bedriften og over til andre – og er et sentralt element i mange forretninger. Om og hvordan slikt kan følges opp rettslig, er åpent. Vi får se hva som skjer i USA i første omgang. Kanskje vil noen ta tak i det også i Norge? Det er vanskelig å reversere når skaden først har skjedd. Nettnøytralitet, som ble sett på som et stort gode og en stor forenkling, har altså en helse- og miljøskadelig side ingen tenkte på: Nettnøytralitet stimulerer til at befolkningen eksponeres mer for helseskadelige elektromagnetiske felt.

Helt sentralt i alt dette står den svindelaktige leveransekjeden fra stiftelsen ICNIRP via det lille tomannskontoret i WHO og videre til den håndfull råd og nasjonale strålevern som slavisk følger opp deres anbefalinger om maksimalt romslige grenseverdier.

Hvorfor jeg, og flere forskere og gravejournalister, mener det er berettiget å kalle denne leveransekjeden for svindelaktig, er omhyggelig grunngitt, forklart, eksemplifisert og dokumentert over mer enn 150 sider i 5G-boka vi utga i høst, min kollega fra Telenors forskningsenhet, dr. scient. Else Nordhagen og jeg (Flydal og Nordhagen (red.) 2019, se særlig Del 3). I ordvalget «svindelaktig» ligger at leveransekjeden fungerer som en svindeloperasjon, selv om det stort sett ikke lar seg gjøre å påvise hvilke handlinger og utsagn som er bevisste eller ubevisste omgåelser av sannheten, resultater av kunnskapsløshet eller slurv, virkninger av skylapper og forskningstradisjoner på villspor blant sannhetssøkende mennesker som gjør så godt de kan, hvite løgner i embets medfør, naivitet, eller ren kynisme. I slike kompliserte handlingskjeder kan i prinsippet alle deltakernes motiver være Blenda-hvite, og så fungerer det hele som svindel likevel.

Disse leveranseprosessene har fått leve i fred altfor lenge – fordi så få har brydd seg. 5G og AMS-målere ble dråpene som fikk begeret til å renne over og stadig fler setter seg inn i stoffet i stedet for bare å ta for gitt at det som forvaltningen og noen internasjonale organer med fine navn serverer, automatisk er velbegrunnet og solid.

Denne uroen skaper mange overskrifter, offentlige høringer og juridiske utspill kloden rundt. Stadig flere nettsteder dukker opp – mer eller mindre edruelige. Det er vitnesbyrd om at disse leveranseprosessene ikke lenger får lov til å leve i ro og fred, slik de har gjort.

Seinere i vår skal ICNIRP lansere sine nye og slakkere retningslinjer som skal skape rom for den sterkere strålingen fra 5Gs strålekjegler. Det har for lengst skapt harme blant forskere. Vi kan vente at norsk og nordisk strålevern automatisk vil forsvare dem, mens jurister og andre kommer til å angripe dem. Men dette får vi vende tilbake til seinere.

Det går mot en interessant vår.

 

Einar Flydal, 6. februar 2020

PDF-versjon: EFlydal 20200206 Uvær i vente Juristene går nå til angrep

 

Litteratur

Alster, Norm: Captured Agency, How the Federal Communications Commission Is Dominated by the Industries It Presumably Regulates, Edmond J. Safra Center for Ethics, Harvard University, 2015, http://ethics.harvard.edu/files/center-for-ethics/files/capturedagency_alster.pdf

Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018. (Kan lastes ned eller bestilles HER.)

Firstenberg, Arthur: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, Z-forlag, 2018 (Kan bestilles HER.)

Flydal, Einar og Nordhagen, Else (red.): 5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø,  Z-forlag 2019. (Kan bestilles HER.)

Hardy, Michael: To These People, Electronic Devices Are the Enemy – Electromagnetic hypersensitivity isn’t accepted as a medical diagnosis. But some claim they suffer from it anyway, Wired, 02.04.2020, https://www.wired.com/story/the-disputed-diagnosis-forcing-people-into-faraday-cages/