Helsesektoren har stort behov for informasjon om EMF og el-overfølsomhet og for ressurssentre med fagkompetanse. Det står å lese i referatene fra det nye Samarbeidsforumet for helsesektoren om EMF, som fredag 5. juni har sitt tredje møte på et halvt år. Slik informasjon har vært etterlyst i flere tiår.

Derfor har Foreningen for EMF-reform sendt forumets medlemmer hver sin informasjonspakke før forumets neste møte, som er fredag 5. juni. For vi tror at forumets medlemmer trenger informasjon fra flere hold – ikke bare fra en etat som er forpliktet til å hevde at dagens grenseverdier gir tilstrekkelig vern, og at det ikke går an å få helseplager fra elektromagnetiske felt!

Her får du en omtale av hva pakka inneholder, og tilgang til en god del av det.

Informasjon og ressurssentre har vært etterlyst i flere tiår fra primærhelsetjenesten, som opplever pågangen av folk som mener at de får helseplager av dataskjermer, mobiltelefoner og mobilmaster, trådløse nettverk, AMS-målere, med mere. Svært lite har skjedd. Strålevernet – altså Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som leder og er sekretær for det nye forumet – har i like mange tiår lovet å hjelpe, samtidig som offentlig helsepolitikk er at slike helseplager må skyldes noe annet, eventuelt dreie seg om angst og innbilning, og at man i alle fall ikke bør anbefale skjerming eller redusert eksponering – for det vil få folk til å tro at det kan være noe i det! Påstanden fra DSA er at noen slike helseplager ikke kan påvises, og altså savner et vitenskapelig grunnlag.

Dette forumet ble opprettet våren 2019 etter at det kom inn et skred av kritiske høringsuttalelser til folkehelsemeldinga sine avsnitt om stråling og helse. Det hjalp ingenting. Ikke ett komma ble flyttet på, og ingenting ble tatt inn om helseproblemene som tusener i Norge og millioner i resten av verden plages av – ikke minst knyttet til utrullingen av AMS-målerne. Det vakte harme hos mange.

DSA har lovet å revidere sine nettsider, og det planlegges «bedre informasjon». Hva skal det bety, så lenge DSA følger ICNIRP og ICNIRPs kontor i WHO? Det vil snart vise seg.

Derfor fant Foreningen for EMF-reform ut at den skulle gå til aksjon for å heve opplysningsnivået i selve forumet ved å oversende en info-pakke til de etatene som er med i forumet. Her ser du hvem de er og hvilken kunnskap de lener seg til (fra referatet fra novembermøtet):

• Norsk forening for allmennmedisinere (NFA): Sitter i dette forumet for å representere fastlegenes syn på saken.
• Helsedirektoratet: Innen stråling og folkehelse jobber Helsedirektoratet med både UV, radon og EMF. Gjør ikke egne kunnskapsoppdateringer, men lener seg på FHI. Myndighetsutøvelse – forvalter bestemmelser i helsepersonelloven. Har bidratt til etableringen av fire regionale sentre innen astma, allergi og overfølsomhet, RAAO. Stort spenn i henvendelser de får.
• Folkehelseinstituttet (FHI): Publiserer forskning, men er avhengig av ekstern finansiering. Forskningsprosjekter innen mekanismer og toksikologi, men for tiden ingen knyttet til EMF. Gode på kunnskapsoppdateringer, og følger andres kunnskapsoppdateringer, f.eks. SSM [Sveriges stråleverns utvalg, med 3/4 ICNIRP-medlemmer]. Svarer på spørsmål om stråling.
• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM): Utfører målinger og gjør vurderinger av målinger. Gjennomfører flest støymålinger, men også noen målinger av stråling. Langtidsmålinger – måleprosjekt for å måle endring over tid, har pågått siden 2013. Drifter tjenesten www.finnsenderen.no. Svarer på henvendelser om EMF og eksponering.
• Norges Vassdrags- og Energimyndighet (NVE): Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har ansvar for nettselskapenes utrulling av AMS-målere/smarte strømmålere, mens nettselskapene har ansvaret for kommunikasjonsløsningen som er valgt Konsesjonsavdelingen i NVE har ansvar for kraftlinjer over 22 kV og EMF kan inngå i vurderingen.
• Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (RAAO): Arbeids- og miljømedisinsk seksjon utreder pasienter, gjennomfører forskning og prosjekter, underviser og tilbyr rådgivning, tilbyr instrumentutleie og  konsulenttjenester. Dette gjøres også i forhold til helseplager tilskrevet miljøfaktorer, herunder EMF. I praksis gjennomføres det noen få pasientutredninger i året, samt besvares noen telefoniske henvendelser. Videre gis det undervisning i ulike fora og publiseres vitenskapelig innen tematikken. RAAO utreder og behandler pasienter med kompliserte allergiske tilstander, men ikke helseplager tilskrevet miljøfaktorer, herunder EMF.
• Ullevål sykehus, Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin: Hoveddelen av arbeidet består i å utrede arbeidsrelaterte lidelser. 1-2% av utredningene er EMF-relatert, og har hittil i år hatt 6 pasienter. Fikk i forrige uke 5-6 nye henvisninger som dessverre måtte avvises pga. manglende kapasitet.
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA): Fagmyndighet på EMF-området. Være oppdatert på kunnskapsstatus, gi informasjon og komme med råd, samt oppdatere og forvalte strålevernsregelverket. Deltar i nasjonalt og internasjonalt samarbeid om EMF og helse.

For alle disse etatene er det Strålevernloven og Strålevernforskriften som danner arbeidsgrunnlaget. Og grunnlaget for dette lovverket er i all hovedsak ICNIRPs retningslinjer, som automatisk har status som norsk forskrift, uoversatt, og en utredning (FHI 2012:3) der FHI var sekretariat, mens DSA og ICNIRP satt tungt inne gjennom Lars Klæboe og ICNIRPs nåværende leder Maria Feychting.

Norsk helsepolitikk på dette feltet kan således spores tilbake til ICNIRPs retningslinjer, og til hvordan tolkningen av dem snevres inn trinn for trinn fra ICNIRP, der alle utfordrende forskningsfunn avvises, via WHO fram til det nasjonale strålevernet.

Informasjonspakken viser at å følge ICNIRP fører til et «strålevern» i utakt med kunnskapen, og til grenseverdier som ikke har prediksjonsevne: Grenseverdiene og den foreldede kunnskapen de bygger på, kan ikke brukes til å forutsi skadevirkningene, mens den kunnskapen som forkastes, har prediksjonsevne. Det beviser at den er holdbar, og at grenseverdiene ikke er det.

Informasjonspakken gjør det klart at det eksisterer «tonn av bevis». Det grenser mot det latterlige, uansvarlige og respektløse å hevde at all denne forskningen ikke bør hensyntas, ikke inngår i såkalt «kunnskapsstatus», og ikke – i det minste – bør være gjenstand for føre-var-strategier innen helsesektoren. Likefullt er dette norsk helsevesens posisjon.

Nedenfor finner du følgeskrivet, som er opplysende lesning i seg selv, og du finner en generell versjon du selv kan bruke til å lage dine egne info-pakker, klippe fra, bearbeide til leserinnlegg, brev til myndigheter, osv.

I Info-pakken inngår to ferske notater som du kan laste ned (gratis) og bruke slik du vil:
1) en omfattende kritikk av ICNIRPs nye retningslinjer (omtalt i bloggpost 22.05.2020), og
2) en ny artikkel om den vitenskapsbaserte kunnskapen om el-overfølsomhet.

Nedenfor finner du også lenker og bestillingsskjemaer til bøkene. (For ordens skyld: Verken forlaget eller forfatterne tar ut inntekter fra salg. Overskuddet brukes til nye publiseringer og info-virksomhet.)

Einar Flydal, den 4. juni 2020

Denne bloggposten som PDF, med følgeskrivet til Info-pakken:
EFlydal 20200604 Samarbeidsforum Infopakker avsendt

Generelt følgeskriv du kan bruke selv, doc-versjon:
20200604 Info-pakke – generell versjon

Øvrig innhold i info-pakken:

Flydal, Einar: Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?, artikkel, 52 sider. (Utgått fra forlaget)

Einar Flydal og Else Nordhagen (red.): 5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø (590 sider, Z-forlag) Kan bestilles HER.

Einar Flydal, Else Nordhagen og Odd Magne Hjortland: «ICNIRPs nye retningslinjer for strålevern er basert på faglig uholdbar dokumentasjon, åpner for sterkere eksponering, svekker myndigheters og forbrukeres kontrollmuligheter, og legitimerer økt helse- og miljøskadelig infrastruktur, som fra 5G», PDF-notat, 43 sider, 21.05.2020. (Versjon 1.03)

Einar Flydal og Else Nordhagen: Knask eller knep? Om grenseverdier og forskning på el-overfølsomhet, notat, 16 sider, 4.6.2020

Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018, (69+207 sider) Trykt versjon bestilles HER. Gratis versjon laster du ned.

Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, Z-forlag, 2018 (451 sider + noter, meget omfattende referanser og stikkordsliste), 2. opplag. Bestilles HER.