Flere nettselskap har redusert kraftig hvor ofte deres AMS-målere kommuniserer. Dette er en stor forbedring for helse og miljø og en stor seier for arbeidet mot AMS-målerne. Det hadde ikke skjedd uten opplysningsvirksomhet og aksjoner.
Disse nettselskapene tar konsekvensen av at AMS-målerne skaper helseproblemer for kundene og skader miljøet. De skjønner at argumentene om at målerne «sender så svakt» i forhold til grenseverdiene, er sterkt villedende. Og så har de funnet fram til kompromisser som reduserer hyppigheten på pulsingen – de ujevne, plutselige «utbruddene» som du ser på bildet.
En viktig erkjennelse siver altså inn i bransjen, etter at den har vært solid og omfattende dokumentert i noen tiår: Radiosignalets styrke er slett ikke det eneste problemet med AMS-målerne, og kanskje slett ikke det viktigste. Pulsingen, som er kjernen i moderne, digital kommunikasjon (som på bildet), er derimot sterkt biologisk aktiv…
Pulsingen er et hovedproblem
Jo hyppigere «smartmålerne» hilser på hverandre, jo nøyere kan nettselskapene overvåke nettene sine. Og siden AMS-prosjektet ble planlagt utfra at radiokommunikasjon ikke kunne være noe helse- eller miljøproblem å ta hensyn til, var det ingen grunn for å spare på slike «hilsener» mellom målerne. Hver slik «hilsen» betyr at det sendes ut en liten kaskade med pulser over radio – ultrakorte «pling» eller litt lengre «flommer» av slike plutselige, sterke pulser som du ser på bildet over.
Pulsing fra radiobølger er et betydelig helse- og miljøproblem. De fanges ikke opp av Strålevernets grenseverdier, for grenseverdiene er laget for å måle oppvarmingsrisiko, og oppvarming er ikke problemet ved slike styrkegrader som vi snakker om her. Der er ingen oppvarmingsrisiko, og dermed trekker Strålevernet (DSA) den slutning at det ikke er noen helserisiko – vilket er tøv.
Levende organismer – hva enten vi snakker om mennesker, planter, fugl eller insekter – er ikke er skapt for å tåle store partikkelstrømmer, selv om de ikke gir oppvarming, og slett ikke de mange og brå variasjonene som pulsingen skaper i partikkelstrømmene som utgjør radiobølgene.
(For en første, enkel innføring, se Grimstad og Flydal 2018, Del 2, side 99 til 111. Vil du gå rett på forskningen, så sjekk f.eks. Panagopoulos 2020, og bestill Pockett 2020 når den boka kommer. Der finner du til og med regnestykkene og detaljforklaringene.)
Derfor er det flott at enkelte nettselskap omsider har begynt å endre på puls-hyppigheten. Det er bare å håpe at flere kommer etter. Spesielt gjelder det verstingene.
Bestingene og værstingene
Ett av selskapene som har satt ned pulsingen, er Mørenett. Det skal selskapet ha honnør for. Selskapet opplyser at Mørenetts Kamstrup-måler nå sender ett «Hallo! Her er jeg!»-signal i timen. Vi snakker dermed om samlet sendetid på ett sekund per døgn. Det høres imponerende lite ut. Rapport om tellerstand hver sjette time kommer i tillegg, men først og fremst vil det da være oppdateringer av programvare etc. en gang i blant – og da snakker vi nok en del sekunder eller minutter ekstra – som vil føre til vesentlig trafikk. Man får ingen «slave» som stadig kommuniserer med andre målere i nabolaget, forteller Mørenett til sine kunder, heller ingen «konsentrator», som jo sender kraftigere enn de andre (se tabell i bloggpost 29.09.2020).
Kamstrup-målerne, som Mørenett bruker, sender forresten i en del av frekvensområdet som defineres som radiofrekvens (444 MHz), ikke mikrobølger, men – legger jeg til her: i forbindelse med pulsingen har nok dette liten eller ingen praktisk betydning. Det gjør først og fremst at signalet rekker over lengre avstand.
Mørenett skriver forresten også at målere dermed holder seg langt innenfor fribruksforskriftens regler om hvor mye tid hvert apparat skal få sende. Og det er rett, men denne forskriften regulerer samlet sendetid utfra rent tekniske behov, ikke helse og miljø, så dette er komplett irrelevant for helse- og miljøproblematikken.
SFE Nett i Sogn og Fjordane installerer NURI Kaifa-målere. I enkelttilfeller skifter SFE Nett ut radiomodulen med en modul for mobildata (GPRS). Den sender ut en melding 4 – 6 ganger per døgn (motsatt 227 ganger, som RF-kortet gjør). Mobilkortet kommuniserer kun med en basestasjon i mobilnettet. Mobilkortet står ikke og leter opp basestasjonen til stadighet, men kun når den skal sende, altså 4 – 6 ganger per døgn. Kundene får vel neppe en slik løsning uten å true med at de ellers vil ha fritak, vil jeg anta.
BKK Nett AS i Bergensområdet var langt tidligere ute med å gå bort fra de lokale maskenettene mellom AMS-målerne og over til nesten bare å bruke mobilnettet sin løsning for datatrafikk (GPRS). Det gir riktignok sterkere signal når det først sender, i klasse med en SMS, men reduserer hvor ofte det sendes. Om de sender så sjelden som SFE Nett opplyser, vet jeg ikke. Normalt vil være at slike løsninger sender et «Her er jeg!»-signal ca. hvert åttende minutt, slik du kan høre i høyttaleren fra mobilen din hvis du legger den inntil: «Ta-tara-ta-tara-ta-tara-trrrrrrrrrra!»
La det også være nevnt at jeg hører om enkelte små nettselskap som har vært rause med å la kunder som klager over helseproblemer, få beholde gammel analog måler – enn så lenge.
Lyse Nett i Stavangerområdet var enda tidligere ute da en av direktørene der advarte mot helseproblemene som kom til å følge med trådløse løsninger for AMS-målerne. Men det er lenge siden, og Lyse ga snart opp sine forsøk på å sende måleravlesningene over vanlig bredbånd. En Lyse-direktør var også tidlig ute med å forkynne at AMS-målerne allerede var blitt foreldet i hele sitt utgangspunkt: tida hadde løpt fra forretningsmodellen som lå bak og behovet var ikke til stede (Teknisk Ukeblad 18.1.2015), men det er en annen sak. Nå er Lyse Nett sin løsning ikke ett hakk bedre enn de fleste andre. Selskapet bruker Aidon-målere, som er plassert i verstingklassen.
Verstingene
Verstingen blant nettselskapene er vel VOKKS Nett AS, som har sitt strømnett i Nordre Land, Søndre Land, Etnedal og Snertingdal. Dette selskapet utmerker seg ved å være det eneste vi kjenner til som i klartekst forteller at de gir blaffen i medisinske vurderinger og nekter å gi sine kunder fritak, selv når de har store, akutte helseproblemer knyttet til mikrobølger og har levert legeattest. På vegne av en kunde har vår advokat derfor klaget selskapet inn til RME, tilsynsorganet for kraftbransjen.
Som en god nummer to blant verstingene har vi alle de selskapene som bruker Aidon-målere: Disse målerne sender pulser hvert 0,6 sekund kontinuerlig døgnet rundt. De meldingene jeg får fra folk gir det klare inntrykket at det er disse målerne som skaper størst helseproblemer for folk. Utfra forskningen som fins om at pulsingen er en helt vesentlig biologisk påvirkningsfaktor, er det ikke til å undres over.
Blant nettselskapene som bruker Aidon-målere finner vi Norges største, Elvia AS, sammenslutningen av Hafslund Nett og Eidsiva Nett, der Oslo kommune og kommuner i Hedmark er storaksjonærer. Snakk om å skyte egen befolkning i foten!
Ingen vet hvor mange millioner som kan spares over helsebudsjettet på å sette ned pulsingen fra Aidon-målerne til én gang per døgn, men at det må være mange, er man ikke i tvil om når man har hatt nærkontakt med folk som utvikler allehånde helseplager og får livene sine ødelagt i månedene etter at målerne blir installert. Helsevesenet i mange vestlige land er blindet for innsikt om dette, og bruker år på å ta dette mønsteret inn over seg – omtrent slik det tok mange årtier å erkjenne radioaktivitetens helseskadelige virkninger (Khare et al 2014). I (Pockett 2020) dokumenteres det at dette er en påført blindhet.
– Ka sa eg!?
Det er et pinlig faktum at det har tatt årevis med brevskriving, møter, krangler, avisdebatter og klager å få nettselskapene til å innse at noe måtte gjøres med pulsingen fra AMS-målerne. Det er tragisk at denne sendrektigheten har produsert så mye helseproblemer. Samtidig er det gledelig at det har gått opp for nettselskapene at noe må gjøres.
Løsningen til SFE Nett og BKK Nett er nesten lik den som firmaet EMF-Consult AS argumenterte for for noen år siden overfor NVE og overfor enkelte nettselskap, og nesten så god som den miljøvernere og el-overfølsomme forsøkte å få gjennomslag for i Nederland (jeg vet ikke om de lyktes). Også jeg har misjonert for denne som den minst skadelige dersom man først skal ha en trådløs løsning.
Den nederlandske løsningen gikk ut på å modifisere senderne slik at de ikke søker opp mobilnettet til stadighet (De står jo på samme sted hele tiden så det trengs ikke!) og bare rapporterer gjennom én sending per døgn – midt på dagen når få er hjemme og signalet «drukner» i all mobiltrafikken forøvrig). En slik løsning ville gjort underverker for mange mennnesker.
En retningsantenne, plassert utvendig, ville gjort det hele enda bedre. Signalstyrken innover i huset blir da kraftig redusert, selv om den ikke blir borte. I stedet blir energien konsentrert i en kjegle utover i naturen, i retning «konsentratoren» eller basestasjonen. I dag tilbyr nettselskapene slike installasjoner til kunder som er gjenstridige – mot at kunden betaler for utstyr og installasjon selv. Det blir fort en del tusenlapper.
Så melder spørsmålet seg: Er dette godt nok? Hvor mye reduseres helserisikoen av at pulsene reduseres?
Er det godt nok med færre pulser?
At pulsing er skadelig for helsa og for miljøet er uomtvistelig dokumentert gjennom en rekke forskningsrapporter. DSA vil selvsagt mene at dette er feil, men deres utgangspunkt er de svindelaktige konklusjonene som Sue Pockett plukker fra hverandre i boka som snart foreligger på norsk (Pockett 2020).
Det eneste som kan diskuteres, er hvor mye som skal til før man blir dårlig av pulsingen. Det kan ingen gi klare, generelle svar på. Det er for komplekst og for fylt av tilfeldigheter om man rammes på et øyeblikk, etter noen måneder, først etter 15 år, aldri, eller en eller annen gang i mellom. Så når Mørenett hevder at løsningen de tilbyr er god, er det en påstand som Mørenett slett ikke kan innestå for.
Heller ikke kan noen gi klare svar på hva slags symptomer eller helseplager man eventuelt vil få. I forkant kan man bare si at siden mekanismene er så grunnleggende, kan virkningene dukke opp på et vell av måter, og at enkelte måter forekommer mer hyppig enn andre (se grafen fra et foredrag av Steve Weller).
Dessuten kan man slå fast at et sted rundt 5% av befolkningen selv mener at de påvirkes akutt av slikt, og at de dominerende helseplagene i vår tid, herunder diabetes, ulike kreftformer, hjerte-kar-sykdommer og diffuse helseplager, godt kan ha pulsede radiobølger som viktig årsak (eventuelt i samspill med andre årsaker). I alle fall er det påregnelig, siden mekanismene er så entydig påvist.
En slik påstand vil mange norske medisinere rive seg i håret av, men så er de ikke kjent verken med faglitteraturen eller mekanismene bak. I andre land er det annerledes. Faglitteratur i bøtter og spann finner du gjennomgått i (Flydal og Nordengen (red.) 2019) og i (Pockett 2020 under utgivelse), og i mer skjønnlitterær form i (Firstenberg 2018). Dessuten finner du i de to første referansene detaljert dokumentasjon av hvordan det svindles for å få oss til å tro at slik forskning ikke er solid, ikke tilstrekkelig entydig, eller ganske enkelt ikke fins. Dette er svindel som også godtroende og/eller uinformerte forskere og forskere som blindes av sin spesialisering ikke kjenner til. Det har jeg erfart gang på gang.
Flere alternativer
Gitt at situasjonen faktisk er som beskrevet over, kan vi altså normalt ikke så lett trekke helt konkrete slutninger om enkelttilfeller. Vi snakker i det enkelte tilfellet derfor oftest om sannsynligheter for at radiobølgene ligger bak, ikke om klart påviste årsaker.
Vi kan da tenke på flere måter om at nettselskapene reduserer pulsingen fra AMS-målerne, og det fører fort til ulike handlinger. Her har jeg stilt opp noen alternativer:
Alternativ 1: «Dette er flott! For skal man vinne fram og få resultater, må man være villig til å inngå kompromisser. Det er fint at nettselskapene finner praktiske løsninger, selv om de kunne kommet med dem for flere år siden – og selvsagt skulle de aller helst undersøkt miljø- og helsesidene før AMS-prosjektet ble satt i gang. At de ikke gjorde det, har skapt en rekke syke mennesker og påført samfunnet store kostnader. Men når situasjonen først er slik den er, bør flere nettselskap følge etter Mørenett, SFE Nett og BKK Nett og redusere pulsingen! Dersom du ikke skaffer deg fritak fra AMS, bør du i det minste sloss for en løsning der pulsingen er redusert! Her har vi et praktisk kompromiss som reduserer strålingen så mye at den kan godtas. Det bør vi godta, i det minste som et første steg i rett retning. Litt forurensning får vi godta, på dette som på andre områder, siden gevinstene er så store.»
Det går også an å tenke motsatt:
Alternativ 2: «Dette er ikke godt nok! Slike mellomløsninger er ikke akseptable. Det er for det første miljøforurensning å øke mengden av pulset radiofrekvent stråling i omgivelsene. Vi trenger i stedet å redusere slike miljøbelastninger, ikke å øke dem.
For det andre er nå en ting er å påføre seg det selv en økt helserisiko, f.eks. med WiFi etc. – da kan man jo velge det bort. Mye verre er det at andre skal få anledning til å installere en slik sender i ditt hjem som du ikke kan slå av, ikke en gang ved å slå av hovedbryteren! Det er et alvorlig inngrep i folks mulighet for å beskytte seg selv og sitt miljø.
For det tredje er det helt uakseptabelt med en slik teknisk løsning som kan bli forandret når som helst ved at noen i en eller annen driftssentral finner ut at nå kan nettselskapet godt øke antall pulser i døgnet igjen – helt uten varsel, og helt uten at de som blir akutt syke eller blir det over tid, vil merke det eller ha forutsetninger til å forstå hva det var som rammet dem. (Slikt vet vi skjer ved fjernoppgradering av TV-bokser med avslåtte WiFi-løsninger som så plutselig slås på igjen, se bloggpost 24.02.2017.)
For det fjerde påfører disse løsningene akutte helseplager også på tredjepart: Om du selv mener du lever godt med dem, fins det naboer som slett ikke gjør det og tvinges til å flytte ut eller lide seg gjennom hverdagen. Heller ikke er det akseptabelt med tekniske løsninger som flytter strålingen ut på husveggen og tar livet av insekter, slik det nå er blitt dokumentert at radiobølgene fra trådløs kommunikasjon ser ut til å gjøre gjennom en omfattende litteraturgjennomgang av 83 forskningsstudier (Thill 2020).
Kort sagt: Slik kan vi ikke ha det! Samfunnet skal ikke kunne tillate slike teknologier! Vi må derfor fortsette å sloss for at AMS-målerne ikke skal inneholde noen som helst form for radiokommunikasjon!»
Det fins også et tredje alternativ, som har en videre begrunnelse:
Alternativ 3: «Dette er helt uvesentlig! Det fins en rekke andre gode grunner for å motsette seg AMS-målere – personvern, overvåking, samfunnssikkerhet, sentralisering, EUs energipolitikk, m.m. Det er ingen grunn til å godta AMS-målere bare fordi pulsingen kommer ned på et antakelig mindre skadelig nivå. Slike kompromisser tynner ut motstanden fordi mange vil synes det er greit nok å akseptere slike løsninger for å spare det årlige gebyret for fritak. Det kan vi ikke akseptere. Slike løsninger bør derfor motarbeides. Vi bør oppfatte dem som fiendtlige utspill som forsøker å bryte ned motstanden mot AMS-målerne!»
Alle disse tre alternativene har noe ved seg. Selv har jeg valgt å følge nr. 2, men ingen av dem er det eneste rette standpunkt og alle er det verd å arbeide for. Min rolle er ikke å fortelle det hvilket av disse du bør velge, men å framskaffe et mest mulig objektivt og solid kunnskapsgrunnlag for at helse- og miljøproblemet fra strålingen faktisk er reelt og så stort at det må hensyntas. Det foreligger, men det må formidles siden det er så ukjent og ikke tas hensyn til av forvaltningen.
Gjennom aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! arbeider vi for å få gjennomslag for denne kunnskapen om helse- og miljøvirkningene i forbindelse med AMS-målerne, og hjelper folk med å ta konsekvensene av denne kunnskapen. Helse- og miljø er overordnet alle de andre begrunnelsene man måtte ha mot AMS-målerne: Vi kan til nød klare oss med svekket personvern og samfunnssikkerhet, men ikke med stadig vekst av en miljøgift som både bryter ned helse og miljø.
Fra teori til praksis – det enkle grepet
Syns du dette ble mye teori og lite matnyttig? Her er to konkrete forslag til hva du selv kan gjøre:
Har du fått AMS-måler installert? Skaff deg legeattest på at du har rapportert helseplager og søk nettselskapet om fritak. Bortsett fra legebesøket er dette gratis, men du får enn så lenge et årlig gebyr å betale.
Har du ennå ikke fått AMS-måler installert? Skaff deg legeattest på at du har rapportert helseplager og søk nettselskapet om fritak. Bortsett fra legebesøket er dette gratis, men du får enn så lenge et årlig gebyr å betale.
Vil ikke legen gi deg noen attest? Fortell legen at det kun er en bekreftelse på at du har rapportert helseplager, du ber om, ikke legens vurdering. Be eventuelt om å få avslaget skriftlig og arkivér det. Finn en annen lege som vil skrive ut attest. (Det er mange leger som har forstått at Helsedirektoratets forbud ikke er lovlig, slik tre juridiske utredninger sier. Du finner dem HER.)
Får du ikke tak i noen attest? Da kan du søke fritak uten attest, men med dokumentasjonen på at legen ikke ville gi deg noen og en beskrivelse av egne helseplager. Og du kan true med at du vil fremme krav overfor tingretten om midlertidig forføyning overfor nettselskapet dersom det truer med å stenge strømmen. Oppskriften med maler finner du HER. Nettselskapet dropper da straks å stenge strømmen, for en slik rettssak vil det ikke ha. Det er viktig å forstå hva du kan komme til å påta deg av økonomisk risiko hvis du velger dette, slik at du kan avslutte saken på rett tidspunkt!
Vil du ikke skifte måler i det hele tatt? Dette er en linje som Stopp smartmålerne! kjører utfra argumentasjonen du finner i Alternativ 3 over og utfra frykt for skitten strøm. Enkelte nettselskap rundt i landet har gitt slike fritak, noe forskriften gir full anledning til. En gruppe i Arendal har gått i spissen for en slik linje og har laget en oppskrift som du finner HER. I en epost er jeg blitt spurt om de 3000 er alt det koster å gå til sak. Jeg har forelagt denne oppskriften for vår advokat, som vurderer den slik du ser av hans svar:
Det koster penger å gå til sak. Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har kalkulert med 3 millioner NOK, og har til nå brukt ca 1/3 på å fremme en rekke saker der de som kom til retten har endt med at nettselskapene har trukket seg og gjort sakene «gjenstandsløse» før de viktige spørsmålene kom opp. 2/3 av pengene står fortsatt på bok eller som innsamlede forpliktelser, og vil først bli brukt når vi ser at vi ikke kaster dem bort på saker vi ikke kan vinne.
Derfor tar det tid. Og derfor bygger vi opp bevisene.
Einar Flydal, den 4. oktober 2020
PS. Jeg sitter og skriver denne teksten på hytta i Østfold. I løpet av det siste året er det kommet Aidon-målere i hele hyttefeltet. I løpet av samme tidsrom har flaggpettene som patruljerte telegrafstolpene blitt borte. Spurvene er vekk. Det har vært ganske mye fugl, men nå er de borte bortsett fra noen få måker. Så godt som alle insekter var borte i sommer – bortsett fra uvanlig mange øyenstikkere og en kort periode med mange sommerfugler. Denne forandringen har i all hovedsak kommet etter at Aidon-målerne ble montert. Å bevise en slik sammenheng dersom man setter strenge beviskrav, er derimot ikke mulig. Derfor er beviskravene som stilles, noe av det viktigste å ta for seg når man skal forsøke å sloss for slike saker. Skal de få være så strenge at pasienten døde før diagnosen var så sikker at det var rett å handle?
PDF-versjon: EFlydal 20201004 Flere nettselskap reduserer pulsingen
Litteratur
Einar Flydal og Else Nordhagen (red.): «5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø» (590 sider, Z-forlag). Med bidrag fra: Martin L. Pall / SCENIHR, EU-kommisjonens vitenskapelige komité for tilsynekommende og nylig identifisert miljørelatert helserisiko / David Carpenter / Cindy Sage / Lennart Hardell / Bård-Rune Martinsen / Christian F. Jenssen. (Kan bestilles HER.)
Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, Z-forlag, 2018 (451 sider + noter, referanser og stikkordsliste), 2. opplag. (Kan bestilles HER.)
Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018, (69+207 sider). Bestille som bok eller laste ned gratis: HER.
Pooja Khare, Preeti Nair, Amit Khare, Vandana Singh, Rhiti Chatterjee: The Road To Radiation Protection: A Rocky Path, Journal og clinical and diagnostic research, Vol. 8, Issue 12, 2014, https://www.jcdr.net/article_fulltext.asp?issn=0973-709x&year=2014&volume=8&issue=12&page=ZE01&issn=0973-709x&id=5223
Panagopoulos, Dimitris. (2019). Comparing DNA Damage Induced by Mobile Telephony and Other Types of Man-Made Electromagnetic Fields. Mutation Research/Reviews in Mutation Research. 781. 10.1016/j.mrrev.2019.03.003
Sue Pockett: Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene, Z-forlag, 2020 (under utgivelse) 237 sider. (Kan bestilles HER snart.)
Alain Thill: Biologische Wirkungen elektromagnetischer Felder auf Insekten, umwelt • medizin • gesellschaftspesialbilag i nr. 3-2020 / ISSN 1437-2606 / 33. årgang. (under oversettelse til engelsk).