NKOM – Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – ber 16.12. publikum om løpende innspill til sine planer om å tildele frekvenser til mer trådløs kommunikasjon. Det bør NKOM få. For her gjelder det store og vesentlige frekvenstildelinger både i 2021 og videre framover.

Else Nordhagen og jeg har sendt inn vår kommentar. Den kan du lese her, og bruke slik du vil. Vi har også oversendt boka om «stråletåka» av Susan Pockett. Slik vi ser det, er NKOM pliktig til å få utredet helse- og miljøkonsekvensene før planer overhodet kan legges – og få dem utredet av et uhildet utvalg, og ikke av et miljø som står last og brast med ICNIRP, den lille gjengen som er ganske ute av synk med forskningen på feltet.Nedenfor kan du lese brevet vi har sendt. Du kan også laste det ned HER.

Einar Flydal, den 16. desember 2020

 

Til
NKOM
Postboks 93
Lillesand

ved
Bent André Støyva og Lars Rypestøl

Oslo, den 16.12.2020

Vedr. Krav om miljøutredning ifm forvaltningsplaner av frekvensbånd for mobilkommunikasjon

Vi ser av melding fra NKOM at dere ønsker løpende innspill. Her kommer det et:

Norsk forvaltning er gjennom lov pålagt å være føre-var med hensyn til helse- og miljømessige konsekvenser og å foreta utredninger av helse- og miljøkonsekvenser før planer iverksettes.

Det må også gjelde på dette området.

Dere er sikkert begge kjent med at all mikrobølget kommunikasjon, og ikke minst radiosignalering med høy crest-faktor (PAPR) – gjerne omtalt som skarpe pulser – er i søkelyset som sterkt bioaktivt skadelig, og at slike skadevirkninger er påvist i en lang rekke studier.

Dere er sikkert også kjent med at de grenseverdier som den lille private stiftelsen ICNIRP anbefaler i mikrobølgeområdet, kun har som ambisjon å beskytte mot akutt oppvarmingsskade, og derfor ikke har som ambisjon å beskytte mot slike skadevirkninger som fra skarpe pulser. Dette uttrykkes ettertrykkelig i ICNIRPs retningslinjer, både de av 1998, og de som kom i mars 2020. De sistnevnte tar også en rekke forbehold om skadevirkninger som kan oppstå, men som retningslinjene ikke er ment å beskytte mot.

WHOs leder for for kontoret The International EMF Project, som står for WHOs kommunikasjon utad om grenseverdier for elektromagnetisk stråling, har ved flere anledninger uttrykt at WHO ikke har anbefalt noen retningslinjer, heller ikke de som foreligger fra ICNIRP.

Norske anbefalte grenseverdier er identiske med ICNIRPs anbefalinger, og har derfor heller ikke noen ambisjon om å beskytte mot skadefunn som forskning finner ved subtermiske eksponeringsnivåer. Som dere vil kunne se i høringsnotat til NKOM fra undertegnede (HER), foreligger det slike funn i en massiv overvekt av forskningslitteraturen.

ICNIRPs retningslinjer hviler derimot på et særdeles snevert forfatterskap preget av ICNIRPs egne medlemmer eller nærstående (Else Nordhagen og Einar Flydal: Strålevernet bygger slett ikke på konsensus, men på et lite nettverk med sterkt avvikende oppfatninger om helsevirkningene, PDF-notat, 06.08.2020).

Jeg vedlegger til orientering en bok der dere vil finne såvel empiriske skadefunn som mekanismer beskrevet og forklart av en cellefysiolog som i lengre tid har forsket på mer subtile, men likefullt vesentlige, biologiske virkninger av elektromagnetiske felt: Susan Pockett: Elektrotåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene (Z-forlag, 2020).

Vi anbefaler dere også å ta en titt på retningslinjene av 2016 fra den europeiske organisasjonen for miljømedisinere, EUROPAEM, for å se kontrasten, og for å se de vitenskapelige begrunnelsene som forskerne bak disse retningslinjene gir: Disse retningslinjene tar utgangspunkt i forskningsresultater på biofysiske virkninger av reell eksponering, altså fra modulerte signaler i faktisk bruk, og fra klinisk erfaring med medisinske virkninger. Dere kan laste dem ned fra http://einarflydal.com, under menyvalget «Bestille bøker, laste ned bøker, utredninger, m.m.»

Vi gjør også oppmerksom på at de utvalgsvurderinger som er gjort i EU-systemet av helse- og miljøvirkninger fra radiobølger, er under meget sterk kritikk, både politisk og faglig. Omfattende og detaljerte analyser foretatt av en rekke fagfolk, er å finne i Einar Flydal og Else Nordhagen (red.): 5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø (Z-forlag, 590 sider).

Det synes på nevnte bakgrunn åpenbart at NKOM er pliktig til å foreta – eller få foretatt – uhildede helse- og miljøutredninger før frekvensplaner kan vedtas eller iverksettes.

Med vennlig hilsen

 

Einar Flydal og Else Nordhagen
Foreningen for EMF-reform
<kontaktinfo>

Vedlegg:

Susan Pockett: Elektrotåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene (Z-forlag, 2020)