«Health Experts Caution About Smart Meters» (12.9.2012) er en av mine mest populære pressemeldinger. I den  publiserte jeg et åpent brev som tar for seg hvorfor forholdsregler er på sin plass for bruk av trådløse smartmålere. Brevet var signert av 54 forskere og medisinske fagpersoner og ble opprinnelig publisert i La Maison du 21e siecle [et fransk-kanadisk tidsskrift]. Brevet gjengis på ny nedenfor.

Det Quebec-baserte magasinet La Maison du 21e siecle ba legen David O. Carpenter, tidligere grunnlegger og dekan av fakultetet for folkehelse, University of Albany (NY), om å kommentere et åpent brev som var blitt publisert i Montreal-avisen Le Devoir den 24. mai 2012. Dette brevet hevdet at trådløse smartmålere ikke utgjør noen risiko for folkehelsen. Mer enn femti internasjonale eksperter støttet Carpenters tilbakevisning, som følger her: 

Vi som har undertegnet er en gruppe forskere og helsepersonell som tilsammen har forfattet hundrevis av fagfellevurderte studier om helsevirkningene av elektromagnetiske felt (EMF). Vi ønsker å korrigere noe av den grove feilinformasjonen som fins i brevet om trådløse «smartmålere» som ble publisert i Montreal-avisen Le Devoir 24. mai. Brevet var sendt av en gruppe Quebec-ingeniører, fysikere og kjemikere og gjenspeiler åpenbar mangel på forståelse av vitenskapen bak helsepåvirkninger av de radiofrekvente (RF) / mikrobølgefrekvente EMFene som sendes ut av disse målerne.

Uttalelsen deres om at «Tusenvis av studier, både epidemiologiske og eksperimentelle hos mennesker, viser ingen økning i krefttilfeller som følge av eksponering for radiobølger med lav intensitet …» er feilaktig (1). Faktisk har bare noen få slike studier – to dusin case-control studier av bruk av mobiltelefoner, slett ikke tusenvis, rapportert ingen økning i kreft, og de fleste av dem ble finansiert av trådløsbransjen. I tillegg inneholdt disse beroligende studiene betydelige feil i utformingen av eksperimentene, hovedsakelig ved at gruppene man fulgte, var for små og ble fulgt i for korte tidsperioder.

Studier som ikke er bransjefinansierte, har klart påvist en vesentlig økning i krefttilfeller blant personer som har lidd under langvarig eksponering for mikrobølger ved svake nivå, som jo er sendt ut nettopp av radioantenner. Virkningene ble best dokumentert i metaanalyser som er publisert. Metaanalysene slår sammen data fra flere forskjellige studier og analyserer dem samlet: Disse analysene viste konsekvent en økt risiko for hjernekreft blant vanlige brukere av mobiltelefoner som har blitt utsatt for mikrobølger i minst ti år. Barn og unge er spesielt sårbare (2). For eksempel rapporterte Hardell-Carlberg-studien fra 2009 en gjennomgående sammenheng mellom bruk av mobile eller trådløse fasttelefoner og to typer svulster i hodet – astrocytom klasse I – IV og akustisk nevrom. Forfatterne «fant en spesielt høy risiko for personer som begynte å bruke mobiltelefoner eller trådløse telefoner før de var 20 år, selv om funnet var basert på lave tall».

Hjernekreft-hyppigheter

Dessuten er argumentet om at den samlede hyppigheten av hjernekreft ikke øker, ikke noe bevis for at mobiltelefoner er trygge: Latens-tida for hjernekreft hos voksne etter miljøeksponering kan være lang, opptil 20-30 år. De fleste nordamerikanere har ikke brukt mobiltelefoner i stort omfang så lenge. Bevisene for sammenhengen mellom langvarig bruk av mobiltelefoner og hjernekreft kommer først og fremst fra Nord-Europa, der mobiltelefoner har vært vanlig å bruke siden 1990-tallet. Likevel viste den nyeste [data]innsamlingen innhentet fra patologi-enheter i Australia om svulster med opphav i hjernen, at forekomsten av hjernekreft økte med ca 35% mellom 2000 og 2008 i hovedstadsområdet og i New South Wales (total befolkning: over 7 millioner).

I mai 2011 klassifiserte International Agency for Research on Cancer (IARC) [WHOs kreftforskningsinstitutt] radiofrekvent stråling som et stoff i [kreftfareklasse] 2B, mulig kreftfremkallende for mennesker, etter å ha gjennomgått den publiserte vitenskapelige litteraturen om kreft som rammer mobiltelefonbrukere. Til tross for at det ikke er oppnådd enighet blant forskerne, er bevisene tilstrekkelig tvingende til at alle  foreldre som vil vise omsorg for sine barn, må ønske å redusere eksponeringen for utslipp av RF / mikrobølgestråling så mye som mulig. Dette anbefales da også av forskjellige land som Østerrike, Belgia, Tyskland , Russland og Storbritannia.

El-overfølsomhet

Frykten i befolkningen for trådløse smartmålere er velbegrunnet. Den støttes av ulike medisinske myndigheter, så som de som ligger under folkehelseadministrasjon i Santa Cruz County (California). Disse myndighetene er bekymret for det økende antall innbyggere som sier at de har utviklet el-overfølsomhet (EHS), spesielt siden symptomene hos mange av dem utviklet seg etter at slike målere ble installert (det tar litt tid for folk flest å se sammenhengen mellom de to hendelsene).

Siden årtusenskiftet blir folk i økende grad påvirket av mikrobølger i omgivelsene ettersom trådløse enheter som mobiltelefoner og Wi-Fi blir stadig mer populære. Derfor kan [den pågående] masseutrullingen av smarte strømnett utsette store deler av befolkningen for alarmerende risikoscenarier uten at de har gitt sitt samtykke. I følge syv undersøkelser gjort i seks europeiske land mellom 2002 og 2004, er om lag 10% av europeerne blitt el-ovefølsomme. Den mest kjente personen som offentlig har avslørt sin el-overfølsomhet, er Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister i Norge og pensjonert direktør i Verdens helseorganisasjon (WHO).

Selv om det ikke er enighet om opprinnelsen og mekanismene bak EHS, har mange leger og andre spesialister over hele verden blitt klar over at EHS-symptomer (nevrologiske, dermatologiske, akustiske, osv.) ser ut til å bli utløst av eksponering for EMF-intensiteter som ligger langt under dagens internasjonale eksponeringsgrenser. Disse er kun laget utfra kortvarige termiske virkninger (3). Organisasjoner som den østerrikske legeforeningen og American Academy of Environmental Medicine har erkjent at den ideelle måten å behandle EHS på, er å redusere EMF-eksponeringen.

Derfor er forsiktighet påkrevd, for den økende mengden varianter av RF- / mikrobølgeutslipp fra mange trådløse enheter, så som smartmålere, har aldri blitt testet for sine mulige biologiske virkninger.

Godt kjente biologiske virkninger

Selv om de enkelte årsaksveiene fram til kreft ikke er fullstendig forstått, er det vitenskapelig uakseptabelt å benekte tyngden til det foreliggende belegget for økning i krefttilfeller blant mennesker som er utsatt for høye nivåer av RF- / mikrobølgestråling.

Påstanden om at «det foreligger ikke noen etablert [dvs. godt påvist og omforent blant fagfolk] mekanisme for hvordan en radiobølge kan påføre menneskelig vev en negativ virkning, annet enn ved oppvarming», er feil. Denne påstanden avspeiler manglende kjennskap til og forståelse av den vitenskapelige litteraturen om emnet. Faktisk viser mer enn tusen studier utført på lav intensitets, høyfrekvent, ikke-ioniserende stråling, at enkelte biologiske mekanismer som har virkning, ikke innebærer varme. Slike studier foreligger fra minst femti år tilbake. Denne [svake] strålingen sender signaler til levende vev som så setter i gang biokjemiske forandringer som kan generere ulike slags symptomer og kan føre til sykdommer som kreft.

Selv om RF / mikrobølger ikke har energi til å bryte kjemiske bindinger direkte, i motsetning til ioniserende stråling som røntgenstråler, er det vitenskapelig belegg for at denne energien indirekte kan forårsake DNA-skade som fører til kreft ved en kombinasjon av biologiske effekter. Nylige publikasjoner har dokumentert [at slik stråling kan] generere frie radikaler og [det er påvist] økt permeabilitet av blod-/hjernebarrieren som åpner for at giftige kjemikalier kan komme inn i hjernen, det er påvist induksjon i gener, samt endret elektrisk og stoffskifteaktivitet i hjerner hos mennesker etter bruk av RF / mikrobølger som ligner de som skapes av smartmålere.

Disse virkningene samler seg opp og avhenger av mange faktorer, herunder RF- / mikrobølgenivåer, frekvens, bølgeform, eksponeringstid, biologiske variasjoner mellom personer, og kombinasjoner med andre giftsstoffer. Tydelige bevis for at disse mikrobølgene faktisk er bioaktive, har vist seg ved at EMF-er med lav intensitet har vist seg klinisk nyttige under visse omstendigheter. Pulsede EMF har lenge vært brukt til å behandle beinbrudd som er resistente mot andre former for terapi. Mer nylig har frekvensspesifikke, amplitude-modulerte EMF blitt funnet nyttige for å behandle framskreden karsinom og kronisk smerte.

Høyfrekvente EMF, slike som de mikrobølger som brukes i mobiltelefoner, smartmålere, Wi-Fi og trådløse »DECT»-telefoner [snorløse fasttelefoner], ser ut til å være de EMF som er mest skadelige ved hyppig bruk. De fleste av deres biologiske virkninger, inkludert symptomer på el-overfølsomhet, kan finnes igjen som skader på cellemembraner i form av tap av strukturelt viktige kalsiumioner. Langvarig eksponering for disse høye frekvensene kan til slutt føre til funksjonsfeil i cellene og død.

Videre kan funksjonsfeil i biskjoldbruskkjertelen, som ligger i halsen bare noen centimeter fra der man holder mobiltelefonen, faktisk føre til el-overfølsomhet hos enkelte personer ved å redusere grunnivået av kalsiumioner i blodet. RF- / mikrobølgestråling er også kjent for å redusere produksjonen av melatonin, som beskytter mot kreft, og for å fremme veksten av eksisterende kreftceller.

Forskere som varslet tidlig, ble angrepet

Samtidig med at hun anbefalte at føre-var-prinsippet burde komme til anvendelse i spørsmål om EMF, skrev Jacqueline McGlade, Det europeiske miljøbyråets direktør i 2009: “Vi har fra tidligere historier med helsefarlige stoffer som bly i bensin og metylkvikksølv sett at forskere som er tidlig ute med advarsler, ofte rammes av diskriminering, av at de mister forskningsmidler, og av urimelige personangrep og angrep mot deres vitenskapelige integritet. Det ville være overraskende hvis dette ikke allerede er et trekk ved den nåværende EMF-kontroversen…» Slike uheldige konsekvenser har såvisst skjedd.

Det følgende utsagnet i brevet i Le Devoir – «hvis vi mener at en debatt overhodet er på sin plass, bør den utelukkende dreie seg om virkningene av mobiltelefoner på helsen» – er i bunn og grunn uttrykk for en erkjennelse av at det i det minste fins en aldri så liten grunn til å være bekymret for virkningen av mobiltelefoner. Men selv om eksponeringen fra en mobiltelefon [holdt nær kroppen/hodet] har langt større intensitet i der og da enn eksponeringen fra smartmålere, brukes mobiltelefoner bare i avgrensede tidsrom.

Smarte målere 

Som den australske universitetslektor i nevrokirurgi Vini G. Khurana melder, foreligger det rapporter om uønskede nevrologiske virkninger hos mennesker som oppholder seg nær trådløse målere, spesielt ved under 3 meter.

En trådløs smartmåler produserer radiofrekvent mikrobølgestråling med to antenner i omtrent samme frekvensområde (900 MHz til 2,4 GHz), som fra en typisk mobilmast. [I Norge brukes i all hovedsak maskenettverk med de lavere frekvensbåndene 444 – 872 MHz, men også mobildata (GPRS) for kommunikasjon med nettselskapet. Målerne er dessuten forberedt for trådløs kommunikasjon med «smarte ting» i huset.] Men avhengig av hvor nær smartmåleren er plassert stedene man oppholder seg i hjemmet, kan en smartmåler føre til langt høyere RF-eksponering enn mobilmaster vanligvis gjør. Hvis for eksempel en smartmåler deler vegg med et soverom eller kjøkken, i stedet for å være plassert på en garasjevegg, kan RF-eksponeringen være den samme som om man er i 200 til 600 fots avstand [ca 65 – 200 meter] fra en mobilmast med basestasjoner fra flere teleselskaper. Både med mobilmaster og smartmålere blir hele kroppen omsluttet av mikrobølger som stråler ut i alle retninger. Dette øker risikoen for overeksponering av mange følsomme organer, som f.eks. øynene og testiklene. Med mobiltelefon blir folk derimot i hovedsak utsatt for mikrobølger i hode og hals (med mindre de bruker høyttalermodus), og bare når enheten er slått på eller i standby-modus.

Trådløse smartmålere produserer vanligvis atypiske, relativt kraftige og svært kortpulsede RF / mikrobølger hvis biologiske effekter aldri er blitt fullstendig uttestet. De sender ut disse millisekunder-lange RF-skurene i gjennomsnitt 9 600 ganger om dagen med et maksimum på 190 000 sendinger per døgn og et toppnivåutslipp to og en halv ganger høyere enn det oppgitte sikkerhetssignalet, noe det strømselskapet Pacific Gas & Electric i California erkjente overfor delstatens kommisjon for offentlige tjenester. [For de smartmålerne som brukes i Norge, har EMF-Consult kalkulert antallet skurer per døgn utfra målinger til for Kamstrup: 164 skurer per døgn, for Nuri: 4 320 skurer per døgn, og for Aidon: 83 130 skurer per døgn. Når målerne er satt opp for mobildata (GPRS), sender de – litt avhengig av dekningsforhold – i underkant av 200 skurer per døgn.] Dermed risikerer folk i nærheten av en smartmåler en betydelig større mengde RF / mikrobølgeeksponering enn fra en mobiltelefon, for ikke å nevne den samlede eksponeringen mennesker blir utsatt for når de bor i nærheten av flere målere som er montert samlet, rutere montert i telefonstolper, eller konsentratorer for målerdata, der strømselskapet brukes en tredje antenne for å videreformidle RF-signaler fra 500 til 5000 boliger.

En teknisk studie utført av Sage Associates i California peker på at RF-nivåer ved ulike scenarier for normale smartmålerinstallasjoner og -drift kan overskride selv de foreldede amerikanske offentlige sikkerhetsgrensene, som bare vurderer [helserisiko] utfra akutte oppvarmingsvirkninger. Dette kan skje når en person står nær måleren for å lese av strømforbruket, eller berører måleren, eller skygger for apparatets overflate med hånden for å lettere å kunne lese av målerstanden. Utslippene økes også av reflekterende materialer, som rustfritt stål, andre metaller og speil, som kan reflektere strålingen sterkere enn den er i utgangspunktet. Mikrobølger absorberes og spres eller ledes bort av delvis ledende materialer, som sement og spesielle RF-skjermingsmalinger og tekstiler.

I tillegg til de plutselige skurene med modulerte mikrobølger som sendes ut av trådløse smartmålere når de overfører forbruksdata til strøm-, gass- og vannselskapene, er smartmålere, hva enten de er trådløse eller kablet (for kommunikasjon over strømnettet [såkalt PLC]), også en viktig kilde til »skitten strøm» (påvirkning av strøm fra høyfrekvente spenningstransienter, vanligvis ved kilohertz-frekvenser). Noen forskere, som den amerikanske epidemiologen Sam Milham, mener at mange av klagene om helseplager som rettes mot smartmålere, også kan skyldes skitten strøm som genereres av den avbruddsbaserte strømforsyningen [kjent som SMPS: switched mode power supply] som brukes i alle smartmålere. Siden installering av filtre for å redusere skitten strøm som vandrer rundt i husets ledninger, er funnet å lindre symptomer på EHS hos enkelte personer, bør denne metoden vurderes blant prioriterte tiltak rettet mot å redusere potensielle uønskede virkninger. Forvaltningen for folkehelsen i regionen Salzburg (Østerrike) har bekreftet sin bekymring for hva risikoen for folkehelsen vil kunne bli de kommende årene når nesten alle elektriske ledninger og enheter vil avgi slike raskt skiftende elektriske felt i kilohertz-området på grunn av kablede smartmålere.

Bedre føre var enn etter snar

De nevnte skadelige helsevirkningene som har vist seg ved eksponering for smartmålere vil sannsynligvis bli ytterligere forverret hvis smarte apparater som bruker trådløs kommunikasjon blir normen og dermed ytterligere øker den ufrivillig påførte eksponeringen.

Til dags dato har det vært få uavhengige studier av helsevirkningene av slike kilder til mer kontinuerlig bestråling av mikrobølger med lavere intensitet. Imidlertid vet vi etter tiår med studier av farlige kjemiske stoffer at kronisk eksponering for lave konsentrasjoner av mikrobølger er i stand til å forårsake skade som er like stor, eller enda større, enn en kortvarig eksponering for høye konsentrasjoner av de samme mikrobølgene.

Dette er grunnen til at så mange forskere og medisinske eksperter på det sterkeste anbefaler at det umiddelbart bør treffes tiltak etter føre-var-prinsippet – for eksempel å ta i bruk kablede målere – for å redusere biologisk forstyrrende mikrobølget eksponering. [Kabling med datakabler tilbys av alle de produsentene som har levert AMS-målere i Norge.] Vi tar ikke til orde for avskaffelse av RF-teknologier, men bare for bruk av sunn fornuft, og for at disse teknologiene utvikles og implementeres i henhold til beste praksis, i den hensikt å redusere eksponering og helserisiko.

(1) • Vitenskapelige artikler om EMF-helseeffekter

(2) 19. november 2012 fjernet vi fra dette brevet en feil som spredte seg i media og hevdet at «I mai 2012 rapporterte Storbritannias Office of National Statistics en økning på 50 prosent i forekomst av frontale og temporale lobesvulster hos barn mellom 1999 og 2009.»

(3)  Forklaring og studier om el-overfølsomhet

(4)  Regjeringer og organisasjoner som forbyr eller advarer mot trådløs teknologi

Undertegnere

•  David O. Carpenter, MD, Director, Institute for Health & the Environment, University at Albany, USA
• Franz Adlkofer, M.D., Chairman of the Pandora Foundation, Coordinator of the European Reflex Report on DNA-damage by cellphone radiation, Neuendorf, Germany
• M. S. H. Al Salameh, PhD, Professor of Electrical Engineering, University of Science & Technology, Irbid, Jordan
• Jennifer Armstrong, MD, Past President, American Society for Environmental Medicine, Founder, Ottawa Environmental Health Clinic, Ontario, Canada
• Pierre L. Auger, MD, Occupational medicine, Multiclinique des accidentés 1464, Montreal, Quebec, Canada
• Igor Beliaev, PhD, Head research scientist, Cancer Research Institute, Slovak Academy of Sciences, Bratislava, Slovak republic
• Fiorella Belpoggi, PhD, Director Cesare Maltoni Cancer Research Center, Ramazzini Institute, Bologna, Italy
• Dominique Belpomme, MD, Director of the European Cancer and Environment Research Institute, Brussels, Belgium
• Martin Blank, PhD, former President, Bioelectromagnetics Society, Special Lecturer, Department of Physiology and Cellular Biophysics, Columbia University Medical Center, New York, USA
• Barry Breger, MD, Centre d’intégration somatosophique (orthomolecular medicine), Montreal, Quebec
• Simona Carrubba, PhD, Prof. Biophysics, Daemen College, Amherst, NY, Associate Researcher, Neurology, Buffalo General Hospital , Buffalo, NY
• John Cline, MD, Professor, Institute for Functional Medicine, Federal Way, WA, USA, Medical Director, Cline Medical Centre, Nanaimo, BC, Canada
• Alvaro Augusto de Salles, PhD, Professor of Electrical Engineering, Federal University of Rio Grande do Sul, Porto Alegre, Brazil
• Christos Georgiou, Prof. Biochemistry, Biology Department, University of Patras, Greece
• Andrew Goldsworthy, PhD, Honorary lecturer in Biology, Imperial College, London, UK
• Claudio Gómez-Perretta, MD, Director, Centro de Investigación, Hospital Universitario LA Fe, Valencia, Spain
• Livio Giuliani, PhD, Senior Researcher, National Insurance Institute (INAIL), Chief of Radiation and Ultrasounds Research Unit, Rome, Italy
• Yury Grigoriev, PhD, Chair Russian National Committee on Non-Ionizing Radiation Protection, Moscow, Russia
• Settimio Grimaldi, PhD, Director, Institute of Translational Pharmacology (Neurobiology and molecular medicine), National Research Council, Rome, Italy
• Magda Havas, PhD, Centre for Health Studies, Trent University, Canada
• Lennart Hardell, MD, Professor of Oncology, University Hospital, Örebro, Sweden
• Denis L. Henshaw, PhD, Professor of Physics, Head of The Human Radiation Effects Group, University of Bristol, UK
• Ronald B. Herberman, MD, Chairman of Board, Environmental Health Trust, and Founding Director emeritus, University of Pittsburgh Cancer Institute, USA
• Donald Hillman, PhD, Dairy Science, Professor Emeritus, Department of Animal Science, Michigan State University, USA
• Isaac Jamieson, PhD, Environmental Science (electromagnetic phenomena in the built environment), independent architect, scientist and environmental consultant, Hertfordshire, UK
• Olle Johansson, PhD, Professor of Neuroscience (Experimental Dermatology Unit), Karolinska Institute, Stockholm, Sweden
• Yury Kronn, PhD, Soviet authority on physics of nonlinear vibrations and high frequency electromagnetic vibrations, founder of Energy Tools International, Oregon, USA
• Vini G. Khurana, MBBS, Associate of Professor of Neurosurgery, Australian National University, Australia
• Henry Lai, PhD, Professor of Bioengineering, University of Washington School of Medicine, Seattle, WA, USA
• Abraham R. Liboff, PhD, Professor Emeritus, Department of Physics, Oakland University, Rochester, Michigan, USA
• Don Maisch, PhD, Researcher on radiation exposure standards for telecommunications frequency, EMFacts Consultancy, Tasmania, Australia
• Erica Mallery-Blythe, MD, Emergency Medicine Physician, England
• Andrew A. Marino, MD, Professor of Neurology, LSU Health Sciences Center, Shreveport, LA, USA
• Karl Maret, MD, President, Dove Health Alliance, Aptos, CA, USA
• Fiorenzo Marinelli, PhD, Researcher on biological effects of EMFs, Institute of Molecular Genetics, National Research Council, Bologna, Italy
• Andrew Michrowski, PhD, Director, Planetary Association for Clean Energy, Ottawa, Canada
• Sam Milham, MD, former chief epidemiologist, Washington State Department of Health, USA
• Joel M. Moskowitz, PhD, Director, Center for Family and Community Health, School of Public Health, University of California, Berkeley
• Gerd Oberfeld, MD, Public Health Department, Salzburg State Government, Austria
• Mike O’Carroll, PhD, Professor Emeritus (Applied Mathematics), University of Sunderland, UK
• Jerry L. Phillips, PhD, Director, Center for Excellence in Science, Department of Chemistry and Biochemistry, University of Colorado, USA
• John Podd, PhD, Professor of Psychology (experimental neuropsychology), Massey University, New-Zeeland
• William J. Rea, MD, thoracic and cardiovascular surgeon, founder of the Environmental Health Center, Dallas, Tx, USA
• Elihu D. Richter, MD, Professor, Hebrew University-Hadassah School of Public Health and Community Medicine, Jerusalem, Israel
• Leif G. Salford, MD, Senior Professor of Neurosurgery, Lund University, Sweden
• Nesrin Seyhan, MD, Founder and Chair of Biophysics, Medical Faculty of Gazi University, Turkey
• Cyril W. Smith, PhD, lead author of “Electromagnetic Man”, retired from Electronic and Electrical Engineering, University of Salford, UK
• Morando Soffritti, MD, Scientific Director of the European Foundation for Oncology and Environmental Sciences “B. Ramazzini” in Bologna, Italy
• Carlos Sosa, MD, surgeon affected by the Microwave syndrome, Medellin, Columbia
• Antoinette “Toni” Stein, PhD, Collaborative on Health and the Environment (CHE-EMF Working Group), Co-Coordinator, Berkeley, CA, USA
• Stanislaw Szmigielski, MD, PhD Professor of Pathophysiology, Consulting Expert, former director of Microwave Safety, Military Institute of Hygiene and Epidemiology, Warsaw, Poland
• Lauraine Vivian, PhD, Senior Lecturer, Primary Health Care Directorate, Faculty of Health Sciences, University of Cape Town, South Africa
• Bradford S. Weeks, MD, Director, The Weeks Clinic, Clinton, WA, USA
• Stelios A. Zinelis, MD, Vice-President, Hellenic Cancer Society, Cefallonia, Greece
  

Koordinering: Andre Fauteux, utgiver og sjefsredaktør, la Maison du 21e siècle magazine, Sainte-Adele, Quebec, Canada.