TTT. Ting tar tid. Korona-perioden har skapt store forsinkelser ved domstolene. Anken over tingrettsdommen i Halden kommer først opp for lagmannsretten neste høst, ventelig i september.

Det er synd, men det gir også fordeler som vi skal utnytte.

Det var for få dager siden at beskjeden kom: Selv om domstolen skal behandle anker innen seks måneder, er forsinkelsene så store at anken først kommer i september 2022. Det får vi ikke gjort noe med. Saker som skal opp for lagmannsretten, får sin plass i kalenderen etter hvert som de kommer inn, men saker som haster, får slippe til først.

I praksis betyr dette at vi fortsetter forberedelsene, og at vi får fordelen av at det stadig kommer mer forskning som viser at helseinnvendingene mot AMS-målere – og mot målere og annet utstyr med økte mengder skitten strøm – belaster biologien. Også den myten som norsk helsevesen bygger på, om at el-overfølsomhet ikke utløses av eksponering for elektromagnetiske felt, er under sterkt press fra forskning som viser at det ganske enkelt ikke kan stemme. At helseinnvendinger mot AMS-målernes mikrobølgesendere skulle være «åpenbart grunnløse», vil derfor framstå i et stadig mer urimelig lys jo mer tid som går.

Ulempen er selvsagt at mange flere selv om mange har gitt etter for presset fra nettselskapene til å akseptere at det installeres en ny måler der kommunikasjonsenheten er fjernet. Når saken først kommer opp, er det fortsatt noen tusen abonnenter som har fått fritak og har fått installert ny måler uten sender, og noen tusen steder der målere av ulike grunner ikke er skiftet ut. Bare NVE kjenner vel tallene. Og alle fritak er midlertidige. Det gjorde NVE klart ganske tidlig. Så presset fra den kanten vil fortsette.

Ankesaken blir derfor ikke mindre. Dessuten kommer det hele tida nytt elektronisk utstyr og nye løsninger med sendere som belaster biologien, og vi vil møte tilsvarende situasjoner på ny. Forurensingen fra elektromagnetiske felt er den store, nye miljøsaken som er på vei opp på agendaen.

De som rammes akutt, rekker ikke en gang å reagere om man først skal ta konfliktene når utstyret er under utplassering. De må tas i forkant, og det er det vi nå gjør i denne ankesaken siden vi tapte i forrige runde. Vi trenger ganske enkelt rettens vurdering av forskningen på «svake» elektromagnetiske felt fra mikrobølger og skitten strøm – både for de 10 husstandene som er saksøkere, for de andre som er i samme situasjon, og for de som skal bli forsøkskaniner neste gang myndigheter og bedrifter vil innføre tilsvarende utstyr.

De mange andre temaene som AMS-målerne reiser, blant annet rundt personvern, samfunnssikkerhet og bransjemakt har vi skrellet bort. I alle fall inntil videre – fordi helse trumfer alt:

Saksøkerne er opptatt av at nettselskapene ikke skal få plassere helseskadelig utstyr som gjør dem syke, i sikringsskapet. Strømnettselskapene er opptatt av sin rett til å ha full kontroll over målerne, og er pålagt å skifte målere hos alle som ikke gis fritak. Og til det kreves legeattest – som Helsedirektoratet har krevd at legene ikke skal skrive ut.

Her er det altså mange kokker involvert, og sterke interesser som skal forsvares hos mange parter. Men rent juridisk er saken kokt ned til ett enkelt spørsmål fra saksøkernes side – om nettselskapet kan stenge strømmen hvis kunden nekter av helsegrunner. Det har nettselskapet rett til dersom innvendingen er «åpenbart grunnløs», men ellers ikke. Derfor må forskningsfunnene vurderes.

Vi arbeider nå med å gjøre bevisene tydeligere. Det er omfattende arbeid. F.eks. kan vi nå dokumentere gjennom testing av 23 ulike målermodeller produsert siden 1985, at mengden skitten strøm fra målere har vært stigende fram til de nye AMS-målerne kom, og er høyest i dem (bloggpost 19.10.2021).

Vi har også en bok fra MIT Press under oversettelse. Den dokumenterer hvordan tankegangen bak dagens retningslinjer oppsto. Av den kan enhver forstå at skadelige helsevirkninger har vært påvist hele veien siden forskningen på mikrobølger begynte, men ikke tatt hensyn til i retningslinjene. Dessuten går det jo rettssaker i andre land, og ny forskning gir oss drahjelp. Lagmannsretten består av tre jurister og fagdommere som skal hjelpe de tre juristene med det faglige i saken. Jussen skal jeg ikke gi meg inn på. Den får advokatene ta seg av.

Nå er det bare å bruke tida så fornuftig vi kan, og akseptere at dette er et langdistanseløp. Det gjelder å ha utholdenhet. Det er de som holder ut, som vinner.

 

Einar Flydal, den 20. november 2021

PDF-versjon: EFlydal-20211119-Lovens-kvern-maler-langsomt-september-neste.pdf