Har du lest Arnt Inge Vistnes: «Electromagnetics at home»?

Pensjonert universitetslektor Arnt Inge Vistnes ved Universitetet i Oslo var medforfatter av en interessant fagbok om stråling som ble publisert i 2001, med nyere utgave i 2013: Boka heter Radiation at Home, Outdoors and in the Workplace. Vistnes sitt kapittel heter «Electromagnetics at home».

Teksten er spesielt interessant fordi Arnt Vistnes, som i mange år har støttet vårt statlige stråleverns linje, peker på stor og vesentlig usikkerhet om helsevirkningene fra slike svake, lavfrekvente elektromagnetiske felt. Og her er han i takt med det fremste i forskningen, som viser at slikt ikke bare er mulig, men særdeles reelt og godt påvist.

Dette er faglitteratur. Derfor har jeg bare beskrevet det viktigste jeg trekker ut av Vistnes sitt kapittel, og så kan du eventuelt sjekke kilden selv:

Vistnes gir tydelige advarsler om at biologiske virkninger fra stråling godt kan tenkes og at usikkerhetene omfatter både mht. eksponeringens omfang, ulike typer eksponering (f.eks. langvarig/kortvarig, sterk/svak, pulset/upulset, og mht. frekvenser), virkningsmekanismer og målemetoder, og han gir råd om skjermingstiltak. Han formidler at svært mye, kanskje det meste, om hvordan elektromagnetiske felt påvirker biologien, er ukjent.

Teksten inneholder, i tråd med dette, sterk kritikk av å legge til grunn at eksponering for mikrobølger og skitten strøm ikke gir akutte og/eller langtids helsevirkninger, herunder sterk kritikk av retningslinjer som bygger på at slike virkninger ikke fins ved subtermiske («svake») nivåer.

Teksten redegjør videre for at subtermiske biologiske virkninger – altså virkninger som skjer selv om strålingen er for svak til å gi oppvarmingsskade – er knyttet til lavfrekvente felt (pulser) bl.a. gjennom nervestimulering, og ikke til slike høye frekvenser som man har å gjøre med i radiokommunikasjon. Teksten gjør det også klart at lavfrekvente pulser normalt vil inngå i høyfrekvent radiokommunikasjon, ved at lave frekvenser overlagres over de høyfrekvente.

(Forklaring: Faguttrykkene her er modulasjon / modulering / signalmodulering: Pulser eller «pulstog» med slike lave frekvenser dannes når informasjon kodes inn ved å modulere radioens «bærebølge».)

Jeg savner derfor stort at Vistnes utbroderer problemet med de lave frekvensene som alltid inngår i reell radiokommunikasjon. Men samtidig er det klart at Vistnes på ingen måte motsier, men tvert om åpner for det som i dag er status på kunnskapsfronten om hvordan elektromagnetiske felt skaper helse- og miljøskader:

I en ganske fersk artikkel gir et fremragende knippe forskere (Panagopoulos  et al 2021) en gjennomgang av forskningen på hvordan menneskeskapte elektromagnetiske felt, både elektriske og magnetiske, påvirker celleveggenes ulike kanaler, og fører til at deres åpningsmønstre forstyrres. I neste omgang fører dette til cellestress, som gir oksidasjonsskader, som så fører til alle mulige slags helseplager og eller lidelser.

Det er ikke plass til å gå i detaljer her om hva denne studien inneholder. Det interessante i denne sammenheng er at Panagopoulos m. fl. støtter seg til en enorm referanseliste av ulike studier, deres teori bygger på detaljerte fysiske modeller, utfallene kan beregnes matematisk, og de kan forklare hvorfor enkelte studier ikke finner noen slike skader. Artikkelen er en fagartikkel, og den inneholder en mengde formler og passer nok best for biofysikere, og for medisinere og fysikere som er villige til å hoppe over det som de ikke kan.

Her skal jeg bare hente ut en figur som  oppsummerer deres funn: Figuren viser hvilke kombinasjoner av frekvenser og intensiteter som de kan beregne seg fram til er i stand til å åpne celleveggenes ulike typer kanaler. Jeg har ført inn noen verdier som µW/m2, en skala som vel de fleste er mer fortrolige med enn V/m. Vi ser da at det dreier seg om intensiteter som er så svake at de er til stede svært mange steder i det moderne liv, og at vi derfor lever våre liv under en konstant økt helsebelastning som gir økt risiko fordelt på en rekke plager og lidelser. Vi snakker altså om «sivilisasjonssykdommer» som vår livsform påfører oss. Firstenberg har altså støtte her for sin beskrivelse av hvordan innføringen av husholdningsstrøm førte til økt kreft og diabetes på landsbygda i USA (Firsteberg 2018). Og de som hevder de er el-overfølsomme, finner også støtte her: Biologien reagerer, og man kan beregne seg fram til hvor lang tid det tar dersom man har data om frekvenser til pulsene som inngår og om deres styrker. Det gjorda da også fysikeren Klaus Scheler da jeg ba ham beregne hvor lang tid det tok, utfra de målingene jeg hadde fått gjort i nabohuset der jeg bor, av pulsingen fra en AMS-måler av merket Aidon, med pulser hvert ca. 0,6 sekunder, slik det er vanlig. Svaret var henholdsvis ca. 3 timer og 13 timer, alt etter hvilke data han tok som utgangspunkt (Scheler 2021).

Vistnes står altså gjennom sin produksjon faktisk på samme side som disse forskerne, ved at han på ingen måte motsier deres konklusjoner, men tvert om er tydelig på at biologiske skadelige virkninger godt kan forekomme av slike lavfrekvente pulser som danner basis for Panagopoulos og hans kolleger.

Her er det altså snakk om lavfrekvente pulser og elektriske felt, hva enten de er å finne i høyspentstrekk, i husholdningsstrøm, i de overharmoniske eller andre frekvenser som omtales som «skitten strøm» (og som du finner mer om i (Flydal og Nordhagen 2021), eller inngår i stråling fra mobilmaster, mobiltelefoner, WiFi, DAB eller andre sendere som har langt høyere grunnfrekvenser.

Her er Vistnes ikke bare på linje med forskningsfronten. Han er også på linje med min venn og gode kollega fra Telenors forskningsinstitutt, en fysiker som var en nøkkelperson i utviklingen av både NMT (Nordic Mobile Telephone system), av GSM-systemet, og av Telenors satellitt-tjenester. Da jeg etter at vi begge var gått av med pensjon spurte ham om hvordan stråling fra mobiler kunne påvirke biologien, var han rask til å svare: «Det kan ikke være fra grunnfrekvensen, for den er for høy og signalet for svakt. Da må det eventuelt være fra de lave frekvensene som er modulert inn i signalet.» Det er nettopp det Panagopoulos og hans kolleger viser.

Dette er forskningsresultater som framover kommer til å plage alle som arbeider i IKT-bransjen, i NKOM og i DSA (Strålevernet), innenfor helsesektoren og innenfor miljøvern.


De som vil pløye seg ned i detaljene, kan selv sette seg inn i boka der Vistnes forklarer at pulser godt kan gi skadelige biologiske virkninger. Hele boka, som inneholder mye av interesse, ligger nemlig fritt ute på nettet flere steder, så jeg har like godt lagt den tilgjengelig også herfra. Det er en innføringsbok skrevet for et stort publikum, men likefult en fagbok. Bare så du er advart.

 

Einar Flydal, den 13. jan 2022

Referanser

Dag Brune, Ragnar Hellborg, Bertil R R Persson, Rauno Pääkkönen (red.): Radiation at Home, Outdoors and in the Workplace, April 2013, ISBN: ISBN 82-91833-02-8 Hele boka kan lastes ned i 2001-utgaven bl.a. fra ResearchGate (https://bit.ly/3FpJwce) og HER.

Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, 2018, HER

Einar Flydal og Else Nordhagen: Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa (2021), 285 s., HER

Panagopoulos DJ, Karabarbounis A, Yakymenko I, Chrousos GP. Human‑made electromagnetic fields: Ion forced‑oscillation and voltage‑gated ion channel dysfunction, oxidative stress and DNA damage (Review). Int J Oncol. 2021 Nov;59(5):92. doi: 10.3892/ijo.2021.5272. Epub 2021 Oct 7. PMID: 34617575; PMCID: PMC8562392. (Open Access)

Scheler, Klaus, Beregning av tidsrom før åpning av en Ca++-ionekanal ved AMS-måler fra Aidon etter Dimitris J. Panagopoulos et als teori, 2021, Scheler-Beregninger-av-apning-av-Ca-kanaler-ved-Aidon-maler-NorskOgTysk-20210427.pdf