Under finner du en liten orientering om “skitten strøm”.

Andre betegnelser på “skitten strøm” er blant annet “høyfrekvente) transienter”, “støy”, eller “strøspenninger”, “vagabonderende strøm”, “pulser”, “pulstog”, “pulsering”. Det er normalt med noe skitten strøm i strømnettet, men mer eller mindre, avhengig av hva vi kopler til av utstyr og hvor godt strømnettet er skjermet. Se mer under.

Her kan du hente til fri bruk og kopiering en litteraturliste angående helse- og miljøvirkninger av “skitten strøm”. Lista er på ingen måte endelig, og utvides og oppdateres med ujevne mellomrom.

 

Dersom du er kjent med litteraturreferanser som du syns burde vært med, vær vennlig å sende dem inn her, helst med lenker. På forhånd takk!

Biologisk virkning

Enkelte forskere utpeker skitten strøm som en hovedårsak bak vår tids sivilisasjonssykdommer.

Mens frekvens og spenning er egenskaper som har betydning for biologisk virkning, akutt eller over tid, ser det ut til at skitten strøm virkningene vesentlig. Forskning tyder på at påvirkningen ser ut til å variere med en rekke egenskaper ved skitten strøm, særlig knyttet til hvor sterke og brå pulsene er og hvor tilfeldig de kommer – på tilsvarende måte som for radiosignaler.

Hvor utsatt man er for akutte reaksjoner, varierer sterkt fra person til person, og er bl.a. avhengig av sykehistorie: Noen blir sterkt el-overfølsomme etter høye belastninger (f.eks. kjemoterapi / depresjon / kontor oppå en transformator), andre av ukjente, kanskje genetiske årsaker. Kvinner er mer utsatt enn menn.

Årsaker og kilder til skitten strøm

Skitten strøm oppstår av mange årsaker, men særlig av elektriske innretninger som skaper plutselige, skarpe spenningsvariasjoner: f.eks. elektromotorer, moderne transformatorer (som nesten utelukkende er av SMPS-type), sparepærer, dimmere, LED-lys, og av kommunikasjon over strømnettet (PLC/Power Line Communication) ettersom all elektronisk kommunikasjon innebærer signalmodulering og moderne signalmodulering gir plutselige, skarpe spenningsvariasjoner. Bredbånd over strømnettet i huset er slik PLC-teknologi, og en typisk kilde til store mengder skitten strøm.

Spenningsvariasjonene kan være faste, f.eks. fra elektronisk utstyr som sender faste styringssignaler, eller tilfeldige. De kan være korte eller langvarige.

Skitten strøm kan måles med enkle apparater og observeres med oscilloskop. Den tegner seg f.eks. som vist på nedenstående to bilder i form av en høyfrekvent “skygge” på husholdningsstrømmens sinuskurve (grønn graf), eller som skarpe pulser fra en grunnfrekvens som er “flatet ut”, som på grafen som viser skitten strøm fra sparepærer og LED-lys.

Ved spesielt sterk skitten strøm vil ledningsnettet fungere som en sendeantenne for radio, og “kringkaste” den skitne strømmen som pulser (se “air” på grafer av sparepærer).

Ulikt utstyr gir ulike mengder og typer skitten strøm. Skitten strøm kan derfor brukes til å tolke seg fram til aktiviteter (midtre graf over).

Mekanismer

Hva det er ved skitten strøm som skaper biologiske virkninger, og hvor skadelige de er i form av helseplager/-skader og forstyrrelser av ytre miljø, er det komplisert å avgjøre.

På samme måte som for radiobølger, kan skitten strøm fra flere kilder gi interferens (påvirkning/samspill) der bølgene forsterker hverandre eller nøytraliserer hverandre. Slikt kan noen ganger måles, men kan oppstå spontant.

Slik kan det f.eks. dannes resonans eller bygges opp elektriske potensialer som utløser utladninger i nervesystemet og/eller endring av cellers kalsium-balanse og/eller hjerteflimmer. En mengde andre mekanismer kan også tenkes.

Jo flere kilder til skitten strøm, jo større muligheter for slik biologisk aktiv interferens.

Tiltak

En rekke små eller større tiltak kan treffes for å redusere elektriske felt og dempe eller fjerne skitten strøm.

En del folk, spesielt el-overfølsomme, er forsiktige med hva de kopler til av elektrisk utstyr i hjemmet, fjerner dimmere og sparepærer, skjermer strømledningene i huset, og setter eventuelt også på filtre for å fjerne skitten strøm som kommer utenfra.

Grenseverdier

Gjeldende grenseverdier anbefalt av norske myndigheter (DSA) er basert på ICNIRPs retningslinjer og omfatter ikke skitten strøm direkte. De tar hensyn til pulsing i høyfrekvente felt (radio) bare i den grad de kan være kilde til oppvarming (sjelden/aldri aktuelt i forbrukersammenheng). I lavfrekvente felt (strømnett) tar ICNIRPs retningslinjer bare hensyn til skitten strøm i den grad pulser kan utløse hallusinasjoner (utløsing av merkbare elektriske pulser i nervesystemet).

For grenseverdier som tar hensyn til biofysiske virkninger utfra dagens forskning og medisinsk erfaring, se EUROPAEM-retningslinjene 2016 (som du finner HER).

 

Einar Flydal, den 8. desember 2020