Aftenpostens oppslag 6.6.2025 om autisme
Regjeringen har kommet med sine råd om skjermbruk blant barn. Den gir oss en seier – men bare delvis, siden regjeringen behørig unngår å skrive om virkningen av strålingen fra mikrobølgesenderne som gjerne følger med skjermbruken – hva enten vi snakker om nettbrett, mobiler eller smart-TVer. I stedet gjøres skjermbruken til en sosial og pedagogisk greie, slik også hele skjermdebatten for tida har preg av. For strålingen er tabu.
En forsiktig motstemme er nevropsykolog Einar Aasen Tryti ved Akershus fylkessykehus, mens Folkehelseinstituttet viser seg å være i bakleksa – villet eller bare av manglende fagkunnskap:
I Klassekampen for noen dager siden og i Aftenposten i dag 6.6.2025 peker nevropsykolog Einar Aasen Tryti på at utenlandske studier viser sammenheng mellom skjermbruk hos små barn og autismediagnoser, og undrer seg over at ikke oppmerksomheten rettes den veien.
Ja, det undrer jeg meg også over. Det var derfor jeg hentet fram intervjuet med den tyske nevrologen Keren Grafen, som forklarer egen og andres forskning som viser hvordan strålingen fra de trådløse skjermene rent biofysisk skader barnehjernens utvikling og skaper autisme (bloggpost 14.03.2025). Der finner du også referansene til relevant faglitteratur.
Folkehelseinstituttet, denne i prinsippet uavhengige delen av helsevesenet som i praksis likevel samordner seg ganske tett med det politisk korrekte, demonstrerer derimot sin uvitenhet – eller politiske underdanighet? – ved ikke å fremheve den elektromagnetiske strålingen som årsak i sin rapport om økningen av autisme blant barn. FHI holder seg heller til gamle forklaringer som ikke tar hensyn til at dagens barn vokser opp i et miljø der strålingen i mikrobølgeområdet gjerne er rundt 10 000 000 000 000 000 000 ganger så høy (ja, faktisk 10 opphøyd i 18) som den naturlige bakgrunnsstrålingen vår biologi er utviklet for å tåle og nyttiggjøre seg (Bandara & Carpenter 2018).
Aftenposten skriver:
«Ifølge FHIs rapport har tvillingstudier vist en arvelighet for autisme på 80 prosent. Samtidig kan en genetisk sårbarhet utløses eller forsterkes av noe i miljøet rundt barnet.
I rapporten trekker FHI frem noen faktorer som kan forklare økningen. Blant annet mulige endringer i økt overlevelse etter komplikasjoner i svangerskapet, prematur fødsel og eldre foreldre.
Tryti mener det er rart at FHI ikke nevner skjermbruk som én av flere mulige faktorer. Skjermbruk er ifølge ham sterkere fundert i forskningen enn de faktorene FHI nevner.
Nevropsykologen peker på at den kraftige økningen i autisme hos de minste har skjedd etter introduksjonen av smarttelefoner og nettbrett.
– Sammenhengen ser ut til å ha økt etter hvert som vi har brukt dem mer og mer. Dette kan være tilfeldig, men i et folkehelseperspektiv er det viktig også å ta på alvor at det kan dreie seg om en reell sammenheng. Det har ikke vært en tilsvarende forandring i prematuritet eller foreldres alder de siste 15 årene.
FHI: – Vi trenger å forske videre på dette
Alexandra Havdahl, forsker ved FHI, skriver i en e-post at skjermbruk er én blant veldig mange samfunnsendringer som har økt i samme tidsperiode som økningen i autismediagnoser.
– Man vet ikke om dette er en årsakssammenheng, eller om det skyldes helt andre grunner.
– Vi trenger å forske videre på dette, og det er viktig å unngå forhåndskonklusjoner. Det kan gjøre at vi har fokus på noe som har mindre betydning. Det kan også skape unødvendige belastninger for personer med autismediagnoser og deres familier.
Tryti mener det er viktig å advare mot noe som kan være skadelig:
– Det er et alminnelig prinsipp i alt arbeid med barn.»
Det er bare å ønske FHI lykke til med kunnskapsoppdateringen. Forskningen er allerede gjort – i alle fall i stort nok omfang til at vi har lagt fram mer treffende – og dermed bedre – forklaringer enn dem FHI trekker fram. Det er jo egentlig ganske pinlig.
Einar Flydal, den 6. juni 2025