«Vi er i villrede, men vår linje står fast!» – Håndteringen av EMF-skader lammes av introspeksjon

screenshot-25_11_2016-05_54

«The navel is the biggest labyrinth in the world» (Norre Bart, bloggpost 23.12.2010)

Helsedepartementet forstår den fortvilte situasjonen til de mange som oppfatter seg selv som el-overfølsomme, men er i villrede om håndteringen. Hovedproblemet er først og fremst av intern byråkratisk art. Ansvarsplassering og formaliteter får forrang framfor den effektive problemløsningen. Noe annet krever nemlig et linjeskifte – som departementet ikke kan foreta uten å ramme sin fagetat. Og da går det ikke – selv om man skulle forstå at fagetaten er på ville veier. Derfor kan ikke departementet en gang sende legestanden enkel informasjon om muligheten for EMF-plager, eller enkle skjema til diagnostisk og terapeutisk bruk.

Vi står altså overfor et situasjon som kunne vært sakset fra Franz Kafkas «Prosessen».

Slik tolker jeg reaksjonene som fulgte min presentasjon i går for representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Statens strålevern. Men jeg håper at den forståelsen blir gjort til skamme. For en god del kan gjøres med forholdsvis enkle midler, og uten noen palassrevolusjon. Continue reading ««Vi er i villrede, men vår linje står fast!» – Håndteringen av EMF-skader lammes av introspeksjon»

«El-overfølsomhet», regnestav og ernæring i Sør-Sudan: – Hva skal man tro?

streetlight-effect

«El-overfølsomhet» er en merkelig ting. Hva de el-overfølsomme plages av, varierer sterkt fra land til land, som om man har med moter å gjøre. Betegnelsen ble laget for noe man trodde var rent psykisk betinget, men den troen er så godt som forlatt, for tung forskning og «fakta på bakken» viser noe annet. Eller er det ikke slik? Antallet som selv mener at de er el-overfølsomme, vokser bratt – med enda langt fler som bekymrer seg for mulige virkninger av elektromagnetiske felt (EMF). Så hva er det egentlig vi har med å gjøre?

Til grunn for norsk helsepolitikk ligger den oppfatning at de akutte plagene som «el-overfølsomme» har, må komme av noe annet enn EMF. Strålevernet støtter seg her til en rekke eksperimenter som viser at folk som mener at de er el-overfølsomme, slett ikke merker strålingen bedre enn andre når de blir testet, og at nocebo-effekter betyr mye for reaksjonen, ja kanskje er hele forklaringen.

hallbergoberfeld

Trendframskrivning av andel som oppgir å være el-overfølsomme: 60% i 2020? (Hallberg & Oberfeld 2006)

Hva skal man tro om dette? Min forståelse er at dette handler om politikk og marked. Og om at strålevernets organisasjoner – ICNIRP, WHOs The International EMF-Project og kretsen rundt dem – sitter i en fastlåst forsvarsposisjon innerst i en faglig blindvei. Det tvinger dem til å konstruere forestillinger om «el-overfølsomhet» som undersøkelsesmetodene de bruker, hjelper dem til å tro på. Det er detaljene som gjør dette virkelig interessant: Continue reading ««El-overfølsomhet», regnestav og ernæring i Sør-Sudan: – Hva skal man tro?»

«Forskningen påviser ingen helserisko» – Hvordan fikk de det til?

Dagens strålevern tilbyr oss en illusjon om et vern mot «hverdagsstrålingen», basert på en falsk virkelighetsbeskrivelse. Hvordan kan det forklares? Hvordan ble det slik at strålevernet låste seg fast i sin egen forestillingsverden og fikk så stort gjennomslag for den? Strålevernets virkelighetsbeskrivelse og risikosyn lar seg forstå som resultat av koordinert faglig og politisk håndverk over tid – med den kalde krigen, framtidshåp og næringsinteresser som bakteppe. Å forstå dette bakteppet er tema her.skylapper

For de historiske forutsetningene for strålevernets posisjon bør møtes med forståelse. Slik man også bør forstå de som har gjort dette virkelighetsbildet til sitt. Og at de holder fast på det gjennom en slags indre logikk som gir dem rett på sine egne premisser – stadig mer løsrevet fra virkeligheten.

Deres byggverk kunne tidligere kanskje forsvares rent politisk. Men nå kan det ikke lenger det – hverken faglig eller helsepolitisk. Der er klare tegn på et paradigmeskifte – at byggverket faller sammen. For eksempel alle «unntakene» som dukker opp.

Continue reading ««Forskningen påviser ingen helserisko» – Hvordan fikk de det til?»

Grunnforskningen som peker nese av strålevernet

latterligResultatene fra de siste tiårs grunnforskning som jeg legger fram her, er bare tøv, falske funn, bløff, eller må på andre måter skyldes uetterrettelig og dårlig forskning. I alle fall dersom det skal være rett – slik Statens strålevern hevder – at der ikke fins forskning som viser økt helserisiko fra den ikke-ioniserende «hverdagsstrålingen», og at den forskningen som likevel finner økt risiko, ikke er god nok.

For her får du servert en 10 siders gjennomgang av forskning som viser at de gamle trossetningene Strålevernet hviler på, er revet ned bit for bit. Radiologenes enkle todeling i ioniserende og ikke-ioniserende stråling, som skulle bære bud om at biologisk påvirkning fra ikke-ionisende stråling ikke kunne være mulig, strekker ikke til lenger. Vi mennesker er mer sårbare enn vi trodde. Og det stemmer med observasjonene.

Slik er det bare, vil du få se – selv om det ennå ikke har trengt inn i lærebøkene, i strålevernet, og i hodene til den eldre garde. Så hvis du blir forbauset, er du ikke alene. Det siver likefullt inn etterhvert, og avspeiler seg langsomt i politiske krav og vedtak som gir blaffen i hva disse akterutseilte strålevernerne måtte mene. 

Continue reading «Grunnforskningen som peker nese av strålevernet»

Miljøekspertise advarer mot 5G

screenshot-08_11_2016-08_59Berit Svendsen, direktør for Telenor Norge AS, klager i media over at norske lokale myndigheter trenerer utbyggingen av 4G. I USA klager direktørene og bransjeforeningene over at utbyggingen av neste generasjon, 5G, treneres. Helst vil de ha fri bane og null begrensninger.

Det haster nemlig – ikke bare på grunn av konkurransen. Tida motarbeider dem. Miljøbevegelser og -ekspertise både i USA og i andre land er i for alvor ferd med å få problemene med «elektrotåka» opp på agendaen. Fra det amerikanske bransjenettstedet Inside Towers har jeg oversatt denne lille artikkelen, som også viser at lokale juridiske virkemidler er noe man ikke bør si fra seg, heller ikke gjennom TTP- og TISA-avtaler – særlig ikke nå som vi kan vente et mer aggressivt næringsliv i Trump-landet.

Einar Flydal, 10. november 2016
(For mer oversikt over miljøvirkninger og organisasjoner, last ned Kunnskapsstatus-notatet.)

Og her er artikkelen:

Helsetalsmenn bekymret for at 5G vil skape giftig brygg

Inside Towers, 7. november 2016 Continue reading «Miljøekspertise advarer mot 5G»

Mobilbransjen i USA skremmer myndighetene fra å opplyse om helsefaren

Amerikansk næringsliv setter opp tempoet i trådløsutrullingen, og vil ikke ha noe slinger i valsen. Derfor har mobilbransjeforeningen gått til rettssak mot byen Berkeley – for brudd på ytringsfriheten, av alle ting. Min gamle helt, cyberspace-juristen Lessig, er den hvite ridder. Og Newsweek skriver om det. Continue reading «Mobilbransjen i USA skremmer myndighetene fra å opplyse om helsefaren»