Det er ikke bare fotball det er interessant å følge med på ifra USA for tida. Det foregår også stadig flere kamper på strålevernfronten. De kampene utkjempes gjerne som offentlige høringer – og selv om svært mange ender med tap, blir det stadig vanskeligere å bli tatt seriøst om du hevder at strålingen fra mobiler, smartmålere og annet trådløst – ja også datasentre – ikke gir helseskader.
Her kommer en liten lekse fra Theodora M. Scarato, som leder programmet for trådløst og elektromagnetiske felt i den ganske nye miljøorganisasjonen Environmental Health Sciences.
Theodora M. Scarato skriver på LinkedIn i dag:
Vernet mot elektromagnetiske felt (EMF) er et korthus. Et eventyr.
Datasentre er et folkehelseproblem fordi de samler nesten alle typer forurensning, og påvirker lokalsamfunn i kilometers omkrets — ikke bare gjennom luft-, land-, lys-, støy-, vann- og lokale varmevirkninger fra selve anleggene, men også gjennom påvirkninger fra deres ukontrollerte livssyklus.
Datasentre driver forurensning fra PFAS – «evighetskjemikalier». Tusenvis av drikkevannsbrønner i North Carolina er allerede blitt forurenset med PFAS knyttet til halvlederproduksjon. PFAS-materialer brukes ofte i datasenteres kjøle- og brannslokkingssystemer.
Men det er enda et kritisk problem: EMF-er. De glupske energibehovene til datasentre krever en enestående stor utbygging av nye elektriske transformatorstasjoner og høyspentlinjer, noe som øker EMF-eksponeringen for nærliggende hjem og skoler.
Dr. David Carpenter, lege og direktør for Institute for Health and the Environment ved University on New York i Albany, publiserte en gjennomgang av fagfellevurdert vitenskap omEMFer fra kraftlinjer og konkluderte med at industrifinansierte studier oftere ikke fant noen virkninger, mens uavhengige studier oftere rapporterte virkninger. Han konkluderte med at det er «sterke bevis som knytter EMF-eksponering til kreft utover leukemi, spesielt hjerne- og brystkreft.»
Dr. Henry Lais siste analyse fant at flertallet av fagfellevurdert forskning de siste fire tiårene har rapportert virkninger — 90% for oksidativt stress, 84% for genetiske virkninger og 92% for nevrologiske virkninger.
Likevel har ikke USA noen føderale sikkerhetsgrenser for EMF-ene som sendes ut av transformatorstasjoner og kraftledninger. Ingen. På 1990-tallet ble EPA [USAs føderale miljødirektorat] sitt arbeid med å utvikle helsevernende sikkerhetsstandarder for kraftlednings-EMF-er, samt eksponering for stråling fra mobilmaster, av-finansiert og aldri fullført.
Men industritilknyttede grupper fastsatte grenser, på mellom 2000 og 9100 milligauss, samtidig som 3 til 4 milligauss er det nivået som gjentatte ganger er blitt knyttet til barneleukemi.
Grensene deres er kun utformet for å beskytte mot virkningene av korttidseksponering, spesielt nervestimulering, og ikke mot langsiktig helserisiko.
Hvorfor? For akkurat som tobakks- og asbestindustrien gjorde i årevis, hevder de at noen årsakssammenheng til kreft «ikke er etablert». Deretter siterer de ekspertpaneler som i mange tilfeller ble stablet på beina med industrivennlige forskere som stolte på andres industrifinansierte forskning.
Hundrevis av forskere sier at befolkningens eksponering bør reduseres, ikke økes. Se EMF Scientists Appeal.
Og det er mer: En Bloomberg-analyse av mer enn 770 000 sensorer i boliger fant at strømkvaliteten var forringet av harmonisk forvrengning innenfor 11 kilometer fra datasenterklynger, og bidro dermed til elektrisk forurensning i hjemmene.
–o–
Også når det gjelder datasentre må vi se i øynene at «der er ingen fri lønsj» å hente. «Fullelektrifiseringen» er det nye store miljøproblemet som norske miljøorganisasjoner ennå ikke har fått øynene opp for.
Einar Flydal, den 23. juni 2026