Googles panlagte datasenter, Skien. Strømuttak: 240 000 000 Watt (bilde: energiwatch.no)
Er kunstig intelligens og nye datasentre et gode eller et onde? Debatten raser i mediene og det fins gode argumenter i begge retninger.
Den amerikanske forskeren Ronald N Kostoff ved det amerikanske universitet Georgia Institute of Technology, fikk nylig (mai 2026) KI-modeller til å summere opp det de kunne finne av ulemper skapt av rundt 75 datasentre i USA og ellers i verden. Hans analyse får du her. Les mer «Norge vil ha datasentre. Her er problemlista.»
Diplomet over forteller at artikkelen med det lange navnet – «Virkninger på kreft i laboratoriestudier utført på dyr fra radiofrekvente elektromagnetiske felt, en systematisk gjennomgang» – ble den artikkelen i det vel ansette tidsskriftet Environment International fra det store forlaget Elsevier som ble lastet ned flest ganger i 2025. 
Det er ganske underlig hvor snevert forskeres blikk er rettet mot det de allerede kjenner til fra før: Nå har et forskningsteam nettopp publisert en stor statistisk undersøkelse av kreftformer som øker blant unge voksne. De har lett vidt og bredt etter årsaker som kan knyttes til adferdsendringer i befolkningen, men ikke funnet annet svar enn at økningen kanskje i noen grad kan henge sammen med overvekt.
I flere tiår har vi blitt fortalt at så lenge de trådløse enhetene våre ikke «koker» vevet vårt, er de helt trygge. Dette perspektivet er basert på en forståelse av fysikk fra 1950-tallet: Hvis de elektriske kreftene i strålingen ikke er sterke nok til å forårsake en målbar temperaturstigning, så antas det at ingenting skjer.