Send inn ditt svar innen 16. april kl. 23:00, så blir du med på trekningen av tre eksemplarer av Arthur Firstenbergs bok «Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet», fritt tilsendt. For omtale av boka, se bloggpost 12.04.2020. Alle innsendere blir med i trekningen -uansett om de svarer rett eller ikke!
På nettsiden sto at ICNIRP – The International Commission for Non-Ionizing Radiation Protection , som lager retningslinjene som blant annet Norges strålevern legger til grunn, er et WHO-organ. Det er det jo slett ikke, og en slik påstand gir inntrykk av at ICNIRP er langt mer enn det denne organisasjonen faktisk er:
ICNIRP er ganske enkelt en bransjeorganisasjon, organisert som en forsknings- og utredningsstiftelse, men opprettet med midler fra næringsinteresser. Slikt gjorde også tobakksbransjen i sin tid for å forsvare sine interesser og sloss mot forskningen som viste helseskader. Men så har trådløsbransjen gjennom dyktig lobbyarbeid og store midler i bidrag til WHO-prosjekter fått posisjonert ICNIRP som en slags hoffleverandør for retningslinjer for hvordan grenseverdier skal beregnes.
ICNIRPs grunnlegger og leder, Michael Repacholi, sørget for sammenfiltringen med WHO ved å gå over til WHO som konsulent. Der opprettet han en slags filial som taler resten av WHO midt i mot: The International EMF Project. Denne filialen markedsfører – i WHOs navn – ICNIRPs påstander om at «ingen helserisiko kan påvises så lenge strålingen er for svak til å gi varmeskader», mens IARC, WHOs kreftforskningsinstitutt i likhet med det langt meste av forskningen, slår fast det motsatte.
NKOMs tekst påstår ikke lenger at ICNIRP er en del av FN og WHO. Det ble rettet den 24. januar, åpenbart etter litt samråd med DSA. Men teksten inneholder fortsatt svært mange feil og usannheter. Det gir grunnlag for denne forsinkede påske-quizen, og for en trekning blant alle som deltar – uansett om du svarer rett eller ikke, og uansett hva du svarer – men husk fristen: 15. april kl. 22:00! Navn på vinnerne kommer på min blogg 17. april morgen, sammen men vinnerteksten. (Urettmessig sjikanøse tekster blir fjernet.)
Quiz-reglene
- Quiz’en egner seg til høytlesning blant voksne, fra 1 til maks. 5 personer i samme rom (på grunn av korona-reglene). Ta gjerne med naboer eller venner, men hold to meters avstand! Man kan eventuelt organisere quiz’en i lag, og man kan la spillet foregå på nettet med Facetime, Zoom, Skype el.l. (hvis forbindelsen er kablet).
- Velg Quiz-master! Hen skal ha tilgang til løsningen og være dommer.
- I teksten under, som er hentet fra NKOMs nettside, finner du en rekke påstander samlet i avsnitt. I hvert avsnitt står det ett eller flere røde kryss med nummer (X1, X2 osv.) De betyr at noe er feil i foregående setning. Quiz-master leser høyt hele avsnittet, og leser påstanden høyt på ny fram til rødt kryss.
- Så er det fritt fram til å avgi svar: Den første som roper ut rett svar, får 10 poeng. Deretter diskuterer gruppen hva feilen kan være, og quiz-master kan avgi lavere poeng for gode svar som dukker opp under diskusjonene.
- Slik fortsetter man til alle åtte røde X’er er besvart.
- Tell opp poengene for hver person, eventuelt lag.
- Til sist stiller Quiz-master følgende tilleggsspørsmål, som deltakerne diskuterer i inntil 15 minutter før Quiz-master summerer opp svaret: Hvorfor er NKOMs tekst skrevet slik at den systematisk gir ICNIRP, retningslinjene og påstandene om hva forskningen viser, en større autoritet enn det faktisk er grunnlag for? Svaret på dette spørsmålet avgir Quiz-master skriftlig med fullt navn og postadresse HER innen 16. april kl. 23:00.
- Den internasjonale organisasjonen ICNIRP (the International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) har fastsatt grenseverdier for elektromagnetisk stråling.X1 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har bestemt at disse grenseverdiene også skal gjelde i Norge.
- ICNIRPs anbefalinger er utarbeidet for å verne den vanlige befolkningen, og yrkesgrupper som kan bli eksponerte, mot kjente effekter som kan oppstå ved eksponering av elektromagnetisk stråling. X2
- Grenseverdiene for yrkeseksponerte er satt høyere enn for den vanlige befolkningen. Dette fordi at de som blir eksponert gjennom utøvelsen av yrket sitt er klar over dette og har nødvendig kompetanse til eventuelt å avgrense eksponeringen.
- Grenseverdiene er gitt med relativt store marginer i forhold til det som gir kjente medisinske effekter. X3 For befolkningen generelt ligger de anbefalte grenseverdiene på en tiendedel av nivået som vil kunne gi helseskader. X4
- ICNIRP sine grenseverdier ble fastsatt i 1999, og i 2009 stadfestet de at grenseverdiene forsatt gjelder. X5 WHO/ICNIRP arbeider kontinuerlig med å gjennomgå forskning på dette området. X6
- Dersom det kommer forskningsresultater som viser at elektromagnetisk stråling gir helsemessige negative effekter ved lavere nivåer enn det som er gitt av dagens grenseverdier vil grenseverdiene bli justert. X7
- I tillegg har vi et krav i strålevernforskriften om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Dette innebærer at selv om man allerede ligger under grenseverdiene skal man søke å redusere eksponeringen dersom dette kan gjøres med enkle midler. X8 For mer informasjon om dette vises det til Statens strålevern.
For å se svarene må du velge Side 2 under. Ikke gjør det hvis du ikke skal være Quiz-master!
Lykke til og husk fristen!
Einar Flydal, den 14. april 2020 kl. 16:30
PDF-versjon av full tekst, også svarene: EFlydal 20200414 En forsinket påske-quiz med bokpremier
Til Quiz-master
Svarene kan bli omfattende og få mange former. Quiz-master må bruke skjønn og se om svaret er rimelig og om hovedpoengene er med.
Husk at det kan være flere gode svar enn de som står her. Det er lov å gi ekstrapoeng for morsomme svar!
X1 ICNIRP er en tyskregistrert stiftelse. Den er ikke internasjonal på annen måte enn i navnet og ved at den har medlemmer ifra flere land. Den holder til på ett rom hos det tyske strålevernet og mottar støtte derfra. ICNIRP fastsetter ikke grenseverdier, men beregningsmåter for å fastsette grenseverdier. Land og organisasjoner fastsetter eventuelt grenseverdier. I Norge gjelder det bare anbefalte, ikke absolutte, grenseverdier.
X2 ICNIRP tar en langt rekke forbehold mot en rekke mulige, kjente skadevirkninger som kan oppstå under grenseverdiene. En rekke andre skadevirkninger på helsa er godt kjent og dokumentert å oppstå under grenseverdiene, f.eks. i de mer enn 192 litteraturgjennomgangene som er omtalt i 5G-boka (Flydal og Nordhagen 2019, kan bestilles HER). Grenseverdiene tar bare hensyn til oppvarmingsmuligheter, ikke til virkningen av pulsing (også kalt signalmodulering), som er godt dokumentert.
X3 Samme innvending som over.
X4 Samme innvending som over. Utsagnet «som vil kunne gi helseskader» er derfor grovt villedende.
X5 ICNIRP fastsetter ikke grenseverdier. ICNIRPs retningslinjer kom i 1998, ikke 1999. ICNIRP har ikke noen autoritet til å stadfeste at grenseverdier fortsatt gjelder, kun at denne stiftelsen opprettholder sin anbefaling.
X6 Slike forskningsresultater foreligger. Det er godt dokumentert hvordan ICNIRP og ICNIRPs markedsføringskanal i WHO, Det Internasjonale EMF-Prosjektet, som er de facto samordnet med ICNIRP og bemannes med ICNIRP-medlemmer, systematisk underkjenner det store flertall av forskningen, som viser positive funn av skadesammenheng. ICNIRP mottar derfor meget kraftig kritikk for dette arbeidet fra forskere kloden rundt. Det er sterkt misvisende når det her formidles tillit til dette arbeidet.
X7 Slik forskning har foreligget i mer enn 40 år, og bevisene blir stadig bedre. Samme innvending som over, se pkt X2.
X8 Dette er sterkt misvisende, ettersom Strålevernforskriften gjør unntak for sågodt som alle forbrukeroridukter fordi de ligger godt under de anbefalte grenseverdiene, til tross for at omfattende forskaning påviser økt helserisiko.