Her testes om en smarttelefon skaper farlig oppvarming. Det brukes en væske i plasthodet som skal simulere hjernemasse og varmes opp omtrent med samme hastighet. Slike målinger er grunnlaget for dagens grenseverdier. (foto: Wired 2009)
Fra tid til annen blir jeg kontaktet av bekymrede ingeniører fra IKT-bransjen. De er urolige over strålingen fra produktene som deres egen bransje utvikler og markedsfører, og over at forskningen på feltet underkjennes og begraves på åpenbart uholdbart grunnlag. De forstår jo at det skjer av uvitenhet i bransjen og fagmiljøene, og for ikke å komme i veien for teknologien og næringen. Noen av dem har også konkrete forslag til hva som bør gjøres.
Her får du et kort sammendrag av noen slike opplevelser i det siste. De bærer håp om at litt etter litt siger kunnskapen inn, også i IKT-bransjen – ja, selv i korridorene til svenske Ericsson, et av verdens største telekomselskaper, og i IEEE – verdens største elektro- og elektronikkingeniørforening. Les mer “Også IKT-teknologer er bekymret for skadevirkningene”
ICNIRP er i hardt vær. Denne stiftelsen – The International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection – bygget seg opp midt på 1990-tallet og ble raskt WHOs hoffleverandør av tanker og retningslinjer om grenseverdier som skaffer maksimalt albuerom for trådløsnæringen. 
I hele dag, den 23. november, avholder det franske statlige forsknings- og utredningsinstituttet for miljø, arbeid og matvaresikkerhet, ANSES, 
Tove Kristine Jensen har lenge vært både forbannet og fortvilet over hva slags sprøyt Strålevernet i Norge serverer helsevesenet om at mikrobølget stråling ikke skader helse og miljø: 
Det er grenser for hvor mye juks som kan feies under teppet: