Smartmålerne: Strålevernet biter seg fast

Statens strålevern har gjort en stille, forunderlig manøver: Etaten har – uten å informere noen – endret på sitt informasjonsark Stråleverninfo 09 17. Slik at det blir enda mer meningsløst og «mer katolsk enn paven».

Fra før var budskapet at AMS-målerne stråler så sjelden, så svakt og så kort at de ikke kan utgjøre noen helsefare. Det hevder Statens strålevern fortsatt, og likeså at strålingen er langt svakere enn fra en mobiltelefon. Det siste har for lengst vist seg å være basert på en regnefeil ved å bruke feil regnemetode, og feilen er blitt innrømmet i brev.

Men nå gjør Strålevernet en endring som forteller at her har ingen noenting lært. Hva innebærer den? Dette er interessante detaljer som forteller om det indre liv i etaten:

Strålevern-omskriving062018

Les mer «Smartmålerne: Strålevernet biter seg fast»

Smartmålere: Aidon justerer signaleringen. Hvem sjekker?

EMF Consult har utført målinger som tyder på at Aidon har justert ned målernes sendestyrke og hvor ofte de sender ut oppkallssignaler i maskenettverkene. Det kan se ut til at endringen er betydelig: I tidlige målinger ble det påvist at Aidon-målerne sendte oppkall hvert 0,6 sekund og sendte med høyeste tillatt effekt, 0,5 Watt e.r.p., den første tida etter installasjon. Nå er signalene sjeldnere og svakere. Les mer «Smartmålere: Aidon justerer signaleringen. Hvem sjekker?»

«Smarte» målere: Slik skyver alle ansvaret videre

Byråkrati-SamSeitz2016

(tegning: Sam Seitz 2016)

Fortvilte folk ringer og skriver til Olje- og energidepartementet for å forsøke å snakke dem til fornuft om «smarte» målere. Og de ringer til Statens strålevern eller NKOM. Noen av dem forteller sine erfaringer videre. Det er historier som minner om Kafka, grov uvitenhet og ansvarsundragelse. Her er min versjon av dette narrespillet der alle skyver ansvaret videre – i ring – slik at ingen heller vet eller forstår hva noen faktisk vet, eller om de uttalelsene man avgir med så stor sikkerhet, har et reelt fundament: Les mer ««Smarte» målere: Slik skyver alle ansvaret videre»

«Javel, herr statsråd» og Strålevernets «føre-var-politikk»

dendagligedose1eflydal

Klikk her for å lese «Javel, herr statsråd»-stripen

Jeg har lenge fundert på hvordan Statens strålevern kan hevde at etaten fører en føre-var-linje på området for elektromagnetisk stråling. Nå har jeg svaret i kortversjon – i tegneserieformat:

malerapportsept2016Strålevernet bruker en argumentrekke som kunne vært hentet ut av «Javel, herr statsråd!», TV-serien som ble sendt i NRK på 1980-tallet, og i nyinnspilling i 2013 (da som «Ja vel, herr statsminister»). Statsministeren, Jim Hacker, ble i hver episode overtalt til illusjonsmakeri, oftest uten at han selv helt innså at det var det han var med på, selv om han skjønte at noe var galt. Noen ganger kunne det virke som om statsministerens rådgiver, sir Humphrey Appleby, heller ikke forsto hvordan han trikset det hele til.

Skal vi gjennomskue Strålevernets feil-informasjon om strålingsnivåer i deres nye rapport, er det en del å lære fra sir Humphrey.

Les mer ««Javel, herr statsråd» og Strålevernets «føre-var-politikk»»

Telenor og NKOM villeder om tettere elektrotåke

BeritSvendsenTelenor Norge-sjef Berit Svendsen og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ved Per Eirik Heimdal og Helene Unnander villeder oss i artikler i Stavanger Aftenblad nylig. Jeg antar ikke med vilje, men av velment begeistring for trådløssamfunnet, og av uvitenhet – begge deler noe jeg har delt med dem med stor iver i mange år, inntil jeg begynte å grave i forskningsresultatene utenfor de miljøene jeg hadde jobbet i.Unander&Heimdal-NKOM

Villedningen består, slik jeg ser det, i følgende:

Mens mobiloperatørene fortsatt bygger ut 4G («LTE Advanced»), som er nyeste generasjon mobilsystem, planlegger de utrullingen av neste generasjon, 5G. Da blir det flere og fjongere brukertjenester, større kapasitet, høyere frekvens, og svakere, men tettere plasserte master. For 5G må antennene stå så tett at det trengs et slags offentlig carte blanche som mobilselskapene i mange land nå ivrer etter å få.

Nettoperatørene trenger altså at flere master blir ønsket velkommen av myndigheter, politikere og folk flest. Derfor klager de offentlig sin nød over hvor vanskelig det er enkelte steder å få satt opp master, tilbyr å hjelpe oss med utvikling av «smarte byer», og irettesetter politikerne, slik Berit Svendsen gjorde i Stavanger Aftenblad nylig. Det skapte reaksjoner.  Les mer «Telenor og NKOM villeder om tettere elektrotåke»

Norge 2030: Vil «trådløs-syken» endre «Tingenes Internett»?

I sin serie «Norge2030» har Aftenposten en stund beskrevet hvordan «smart teknologi» vil forandre samfunnet i årene som kommer. I hovedsak dreier det seg om trådløs kommunikasjon mellom små programmer plassert i tingene vi omgir oss med – kort sagt «Tingenes Internett». Aftenposten har pekt både på fordeler og betenkeligheter ved den samfunnsutviklingen teknologien driver fram.

En joker i stokken mangler: Les mer «Norge 2030: Vil «trådløs-syken» endre «Tingenes Internett»?»