Her kommer en liten julehilsen og en stor julenøtt til alle dem som følger min blogg, hva enten direkte, via Facebook, LinkedIn eller X:

Vi er nå midt i jula. Vi har trukket bankkortene som aldri før denne jula også. Som grafen viser, er vi rikere, vi lever lengre, vi er mindre utsatt for sykdom – alle kriger til tross. Vi har det ganske enkelt i all hovedsak bedre etter alle rimelige materielle mål enn alle generasjoner før oss i verdens historie. Det gjelder også i fattige land. Samtidig er vi mest opptatt av hvordan vi skal få det enda bedre, rent materielt. 

Hvorfor har vi det så bra? Vi har fått det så bra fordi vi har utnyttet teknologi og naturressurser, klart å holde kriger på et noenlunde lavt nivå i mange år, og skapt ganske så velorganiserte samfunn. De er basert på kunnskap, på politikere og en forvaltning som ikke skal la egeninteresser rå, men styre til beste for innbyggerne. Systemet er basert på flertallsstyre, men kombinert med stor grad av respekt og toleranse for dem som er eller tenker annerledes. Det er også slik kunnskap og rettferdighet utvikles. Det krever tid, fri diskusjon, og at enkeltgruppers egeninteresser holdes i tømme. Og det fungerer ganske bra, selv om det stadig viser seg at det svikter og kan og bør forbedres.

Begeistringen for denne styreformen kan vi følge tilbake til antikken. Det nye og foruroligende er teknologiene, farten i de globale systemene og omfanget av ressursbruken. Suksessen har ført til overbefolkning, til overutnyttelse av naturressursene, og gjort oss selv svært påvirkelige av og sårbare for svikt i globale systemer. Mens ryktene tidligere spredte seg i landsbyen og fikk én fjær til å bli til fem høns, sprer de seg nå globalt – lynraskt. Og en krig i en verdensdel gir nå utslag kloden rundt. Med et svekket russisk imperium, et USA på hell som stormakt, en muslimsk verden som stadig opplever seg som tapere og ikke evner å skape velferdsstater, og et Kina fortsatt på vei oppover, er verdensordenen ustabil og uklar. Det skaper usikkerhet.

I dette store bildet kan min kjepphest i snart 15 år, helse- og miljøvirkninger av elektromagnetiske felt, virke som en bagatell. Men for meg er dette et tema blant mange som er plassert midt i det viktige kunnskapsfeltet: Produksjonen av strøm og trådløs radiokommunikasjon er blant de viktigste teknologiene som bærer av vår samfunnsform. I «det grønne skiftet» er de tiltenkt hovedroller. Det har vært flott, men er nå høyst problematisk fordi teknologene videreutvikler dem uten å ta hensyn til de økende følgeskadene både på helse og miljø, uten å teste teknologiene ut før de tas i bruk, og uten å treffe tiltak mot skadevirkninger som er godt påvist.

Hvorfor ikke? Jo, ganske enkelt fordi de ikke tar hensyn til kunnskapen på feltet: De tror ikke problemene er reelle, og det foregår ingen reell meningsbryting, bare to leirer. Hvorfor ikke? Jo, fordi de bestemmende internasjonale organene har grodd fast i et mønster som er for tungt til å rikke, og har for mange byråkrater som ser på formaliteter, uten kunnskap om hva saken gjelder. De er ikke lenger først og fremst er kunnskapsbaserte, men styrt av regler og bindinger som har sitt opphav i gammel kunnskap, er «sveiset fast» i forskrifter og standarder som en gang ble til under andre forhold, med mindre kunnskap og utfra partsinteresser:

I dag er det disse byråkratiene som sammen med nærings- og forsvarsinteressene har fått styre utviklingen av teknologien. Til det har de brukt fagfolk og fagmiljøer innen «strålehygiene», fysikere og ingeniører som nok har kunnskap om generell fysikk og strålevern mot utslipp fra atomkraftverk og fra røntgenapparater, men har liten eller ingen forståelse for de mer raffinerte virkningene som enhver medisiner og biolog – og de fleste andre – kan lese seg til eller se gjennom erfaring er reelle.

Og det er her vi kommer til den lille, men store, julenøtten:

Julenøtten

Jeg har oversatt en fagartikkel fra «den andre siden» – fra to fremstående forskere i Odesa, Ukraina, som både er i front når det gjelder forskning på immunforsvar (der de har patenter og har gjort studier både for russiske og amerikanske penger) og tilhører en stor fagtradisjon som ser det som den mest naturlige ting i verden at livets mest grunnleggende prosesser styres av svært svake elektromagnetiske felt.

De to forklarer det både enkelt og mer komplisert. Og de viser at kunnskap om påvirkning fra slike svake felt er utbredt i fagmiljøer, er i praktisk bruk, og konkret kan tas i bruk på mange områder både til å forutsi influensa-epidemier – siden de påvirkes så kraftig av elektriske ladninger på virus-nivå – og til behandling av  f.eks. kvinnesykdommer.

Det er ingen spesielt lett artikkel, men til gjengjeld temmelig kort og vel så givende som f.eks. Soduko eller puslespill når du først har tråklet deg gjennom den: Du får titte inn i en medisinsk/biologisk miniatyrverden som de aller fleste lekfolk er ukjente med, og hovedtanken får du nok uansett tak i selv om det skulle glippe noen steder.

Siden vi vet fra mengder av annen forskning at slike små ladninger det er snakk om i artikkelen, kan endres fra «svake» kilder som Strålevernet «frikjenner», som f.eks. strømmålere, WiFi, mobilmaster, og mobiltelefoner, reiser det seg et stort spørsmål – selve julenøtta:

Hvorfor er ikke vårt strålevern kunnskapsbasert, men underkaster seg en fagtradisjon som avviser all slik kunnskap og hevder at virkninger «ikke kan påvises»?

Slik atferd er i brudd med det som har skapt våre ganske vellykkede samfunn og fører til at vi skyver foran oss et stadige større fjell av helse- og naturskader. Det blir spennende å se hva 2024 vil bringe på den fronten.

—

Nedenfor finner du artikkelen på norsk og engelsk, i samme fil. Den  heter:

Valeriy Zaporozhan og Andriy Ponomarenko, Odesa medisinske statlige universitet: Bevis for den regulerende og signalerende rolle som elektromagnetiske felt har i biologiske objekter
(Gjennomgang av litteratur og egne studier), 2008.

Originaltittel: VALERIY ZAPOROZHAN, ANDRIY PONOMARENKO, 2008. Evidences of regulatory and signalling role of electromagnetic fields in biological objects, TOPICS ON COMPUTATIONAL BIOLOGY AND CHEMISTRY, COMPUCHEM’08: Proceedings of the 2nd WSEAS international conference on Computational chemistry, December 2008, pages 43–47, (bare engelsk original: https://www.researchgate.net/publication/234777883)

 

Og fortsatt God jul!

Einar Flydal, den 25. desember 2023