Miljødepartementet: En glipp? eller mer katolsk enn paven?

screenshot-16_09_2016-07_05Noen må ha sovet i Klima- og miljødepartementet (KLD). Den 15. august sendte KLD inn sitt høringssvar (bildet) til Statens strålevern i forbindelse med den pågående revisjonen av strålevernforskriften.

For å si det med Darwin P. Erlandsens ord: Høringssvaret er «kort og greit, og lett å skrive av». Men hvor har departementet vært da dette svaret ble skrevet? På sommerferie? KLDs svar kan ikke ha vært gjennomtenkt fra departementet side, og KLD bør korrigere uttalelsen:

Continue reading «Miljødepartementet: En glipp? eller mer katolsk enn paven?»

Miljømedisinfaget: EMF er en reell miljøgift

Her kommer en lang og ganske faglig tekst for spesielt interesserte, selv om den nok angår ganske mange prosent av Norges befolkning, og andelen er raskt stigende:

Noe tilfeldig kom jeg over en veiledning for miljømedisinere på nettsiden for Europäische Akademie für Umwelt­medizin e. V. (EUROPAEM). Den er utformet som en metodikk som samtidig er å forstå som et konsensusdokument for tyske og østerrikske miljømedisinere og deres foreninger. Originalens tittel er: Diagnostik umweltausgelöster Multisystemerkrankungen aus Sicht der Klinischen Umweltmedizin, og den er å finne på http://europaem.eu.

Det undervises i miljømedisin ved en rekke universiteter i det tyske språkområdet – Tyskland, Sveits og Østerrike. I Norge sorterer faget under arbeidsmedisin, og ser ut til å føre en ganske kummerlig tilværelse utfra det jeg klarer å se.

Dokumentet viser at for disse miljømedisinerne, som jeg antar utgjør det sterkeste miljøet i Europa, er EMF – elektromagnetiske felt – ganske enkelt å betrakte som en viktig miljøgift, som bør behandles som hvilken som helst annen miljøgift, også ved ikke-termiske nivåer, dvs. ved eksponeringer som norske myndigheter hevder er uproblematiske. Slik er dette dokumentet et meget sterkt helsepolitisk dokument. Continue reading «Miljømedisinfaget: EMF er en reell miljøgift»

Norge 2030: Vil «trådløs-syken» endre «Tingenes Internett»?

I sin serie «Norge2030» har Aftenposten en stund beskrevet hvordan «smart teknologi» vil forandre samfunnet i årene som kommer. I hovedsak dreier det seg om trådløs kommunikasjon mellom små programmer plassert i tingene vi omgir oss med – kort sagt «Tingenes Internett». Aftenposten har pekt både på fordeler og betenkeligheter ved den samfunnsutviklingen teknologien driver fram.

En joker i stokken mangler: Continue reading «Norge 2030: Vil «trådløs-syken» endre «Tingenes Internett»?»