Trådløst skaper miljøkatastrofe 6

Er energien fra sveipestrålen til en flyplassradar 22 kilometer unna sterk nok til å bevege på smådyr? Ja, det ser du her på videoen:

I sin egen hage så filmmannen og forskeren John Nash Ott (1909 – 2000) at bladlusene på appelsintreet hoppet i takt. De hoppet endatil med faste intervaller. Han oppdaget etterhvert at tida mellom to hopp tilsvarte nøyaktig rotoasjonshastigheten på flyradaren som nylig var blitt installert på den nye flyplassen 22 kilometer unna. Han filmet det selvsagt, og la på sin kommentar. 

Vi kan gå ut fra at dyrene blir plaget av slikt. At dette skjer, er derfor enda et bevis på at grenseverdiene for mikrobølget stråling er satt feil: de er for romslige for levende liv. 

Høstens valgkamp foregår uten at elektrotåka er tema. Det fins intet Miljødepartement som taler insektenes, plantenes, pattedyrenes og froskenes sak. Statens strålevern gjentar bare det gamle mantra: «ingen tilstrekkelig sikkert påvist helserisiko», og trådløsselskapene forteller oss at de «holder seg innenfor myndighetenes krav» – som er for veike.

I denne serien summerer jeg forskningsfunn om miljøskader fra mikrobølget stråling – av den typen vi sprer omkring oss fra mobilmaster, WiFi, «smarte» målere, og etterhvert «tingenes internett». (Forrige post finner du her.)

Sjekk selv om du syns funnene er «sikre nok». Og del gjerne med venner og uvenner, lokalavisa, rådmenn, politikere og miljøvernere – og med han som skal installere «smartmåler» i sikringsskapet ditt!

Continue reading «Trådløst skaper miljøkatastrofe 6»

«Smartmåler»: – Trodde jeg tålte den, men slik gikk det ikke

Aidon-målerEn bekjent fra IKT-bransjen har sendt meg sin smartmåler-historie. Hun trodde hun ville tåle en slik måler – siden hun jo

«har levd – og jobbet – med WiFi, mobiltelefon og strøm rundt meg uten å oppfatte at jeg har hatt problemer med noe av det.»

Den 27. mars i år ble måleren installert:

«Tidlig morgenen etter våknet jeg med sus i hodet, uro, hjertebank, var nummen i hendene, m.m. Tenkte det kanskje kunne være tilfeldig, ville ikke skylde på måleren med en gang. Det er for «uvitenskapelig» for meg. Så jeg holdt ut et par netter til i senga med samme reaksjoner. Jeg ble bedre på dagen, men fikk hodepine, noe jeg sjelden har.»

Resten av historien finner du HER, sammen med flere andre.

Einar Flydal, 05. august 2017 Continue reading ««Smartmåler»: – Trodde jeg tålte den, men slik gikk det ikke»

Trådløst skaper miljøkatastrofe 4

Bier døde-Hayes Valley Farm 2010

Døde bier (Hayes Valley Farm 2010)

Maja Lundes bok «Bienes hemmelige liv» selger nå internasjonalt i stort antall – 10.000 per dag i Tyskland. Det er vel og bra, men boka forteller bare halve historien og får oss til å tro at det bare er plantevernmidlene, monokultur og soppangrep som tar livet av biene. Her får du resten av bildet:

At bier påvirkes av mikrobølget stråling, vet vi. Her gjelder det hvordan: Dagens strålenivå ødelegger orienteringsevnen og motorikken. Deres «innebygde kompass» og superfølsomme sensorer i «antennene» er ikke bygget for slike belastninger. Og det gjelder ikke bare bier.

Høstens valgkamp vil foregå uten at elektrotåka er tema. Det fins intet Miljødepartement som taler insektenes, plantenes, pattedyrenes og froskenes sak. Og Statens strålevern gjentar bare det gamle mantra: «ingen tilstrekkelig sikkert påvist helserisiko».

Sjekk selv om du syns funnene er «sikre nok» – og del gjerne med venner og uvenner, lokalavisa, rådmenn, politikere og miljøvernere! Continue reading «Trådløst skaper miljøkatastrofe 4»

Trådløst skaper miljøkatastrofe 3

 

maurCammaerts&Johansson

Treige, forvirrede maur flykter fra GSM (Cammerts & Johansson 2012)

Her summeres forskningsfunn om miljøskader fra mikrobølget stråling – av den typen vi sprer omkring oss fra mobilmaster, WiFi, «smarte» målere, og etterhvert «tingenes internett». (Forrige bloggpost er HER.)

Funnene viser at trådløs kommunikasjon driver bier, humler, spurver, krypdyr, storker såvel som pattedyr på flukt, rammer forplantningsevnen, orienteringsevnen, kommunikasjons­evnen og f. eks. evnen til å bygge reir. Skadeveiene er de samme som for mennesker – pluss litt ekstra.

Høstens valgkamp vil foregå uten at elektrotåka er tema. Det fins intet Miljødepartement som taler insektenes, plantenes, pattedyrenes og froskenes sak. Og Statens strålevern gjentar bare det gamle mantra: «ingen tilstrekkelig sikkert påvist helserisiko». Sjekk selv om du syns funnene er «sikre nok» – og sende dem gjerne videre til venner og uvenner, lokalavisa, rådmenn og politikere! Continue reading «Trådløst skaper miljøkatastrofe 3»

Skoler uten en tråd? Nei, det er ikke smart…

Screenshot - 22.05.2017 , 22.27.28I dette foredraget på YouTube gjør jeg teknologien, biologien, forskningen og diskusjonen om grenseverdiene forståelig for de fleste. Og hva vi bør mene om trådløst i skolen utfra dagens kunnskapsstatus. Det handler også om skolemyndighetenes ansvar og strategier. 

Foredraget er bredt anlagt og varer 1 time og 40 minutter – så det kan nok med fordel ses i et par porsjoner, med kaffe og god lyd. Continue reading «Skoler uten en tråd? Nei, det er ikke smart…»

Rene ord fra Oregon: seks leger mot «smarte» målere

screenshot-14_02_2017-04_17

Eugene, et sted ved Stillehavet

På det lille stedet Eugene, Oregon, USA, er vann- og e-verket eid av sine kunder. De er det rundt 60.000 av. Stedet er stort nok til at seks lokale leger og en teknolog stilte opp for å utrede helsemessige følger av smarte målere. Rapporten, som jeg tilfeldigvis kom over, er disse legenes litteraturgjennomgang av forskningen om helsevirkninger av mikrobølget radiofrekvent stråling. Rapporten kom i 2013. 

Disse legene fra en småby på USAs nordvestland stiller vårt Statens strålevern – og vårt Helsedirektorat og Helsedepartement – i skammekroken med sin klarhet og sin faglige gjennomgang. Continue reading «Rene ord fra Oregon: seks leger mot «smarte» målere»

Grunnforskningen som peker nese av strålevernet

latterligResultatene fra de siste tiårs grunnforskning som jeg legger fram her, er bare tøv, falske funn, bløff, eller må på andre måter skyldes uetterrettelig og dårlig forskning. I alle fall dersom det skal være rett – slik Statens strålevern hevder – at der ikke fins forskning som viser økt helserisiko fra den ikke-ioniserende «hverdagsstrålingen», og at den forskningen som likevel finner økt risiko, ikke er god nok.

For her får du servert en 10 siders gjennomgang av forskning som viser at de gamle trossetningene Strålevernet hviler på, er revet ned bit for bit. Radiologenes enkle todeling i ioniserende og ikke-ioniserende stråling, som skulle bære bud om at biologisk påvirkning fra ikke-ionisende stråling ikke kunne være mulig, strekker ikke til lenger. Vi mennesker er mer sårbare enn vi trodde. Og det stemmer med observasjonene.

Slik er det bare, vil du få se – selv om det ennå ikke har trengt inn i lærebøkene, i strålevernet, og i hodene til den eldre garde. Så hvis du blir forbauset, er du ikke alene. Det siver likefullt inn etterhvert, og avspeiler seg langsomt i politiske krav og vedtak som gir blaffen i hva disse akterutseilte strålevernerne måtte mene. 

Continue reading «Grunnforskningen som peker nese av strålevernet»