Hvordan svart ble hvitt: Myten om «grønn IKT»

Foto og tekst: Telenor ASA

Kunnskapsutvikling har ofte form av en slags hviskelek. Budskap formes utfra en blanding av kunnskap, oppdrag og egeninteresser, og kan endres dramatisk i neste ledd. Endringen kan skje ganske ufrivillig, eller fordi det man oppfatter, lett kan bli farget av hva man forventer, ønsker og selv har interesse av å oppfatte. Og så videreformidler man det videre. Slik blir forvrengte sannheter skapt.

Dette gjelder også helse- og miljøvirkninger fra dagens og morgendagens telekom- og IT, kort sagt IKT. I dagens tekst gjelder det historien – svært kort fortalt – om hvordan bredbånd og IKT ble en «grønn» teknologi. Les mer “Hvordan svart ble hvitt: Myten om «grønn IKT»”

Hvordan bruker store selskaper forskning som strategisk våpen?

Telenor-bygget på Fornebu. “Skipsbaugen” for samfunnskontakt er mørk grå og synes helt til venstre.

Det fins mange bøker, artikler og reportasjer – og enda flere mistanker – om hvordan store selskaper utøver makt for å påvirke samfunnet slik det passer deres forretningsvirksomhet. Det skjer gjennom fotarbeidet til deres avdelinger for samfunnskontakt, gjennom reklame – og gjennom hvordan de styrer sin egen og andres forskning. At slikt skjer, er ingen hemmelighet, og det kan godt være samfunnsnyttig. Selskapenes egen forskning inngår også i dette.

Det fins også en del analyser som viser hvordan store selskaper bruker, tilpasser og påvirker forskning for å fremme sine interesser og sine produkter – selv når helse og miljø blir skadelidende av det. Det fins derimot lite forskning som tar for seg hvordan slik helse- og miljøskadelig målrettet innsats på forskningsfronten kan systematiseres og deles inn i generelle strategier. Slikt klassifiseringsarbeid trengs, for det gjør både myndigheter, leg og lærd bedre i stand til å forstå og kjenne igjen slik skadevirksomhet. Det trengs for lettere å beskytte seg mot slikt spill.

Nå har et team av helseforskere ved en avdeling for forskning på kontroll av tobakk ved universitetet i Bath, Storbritannia, kommet med en artikkel der de har samlet og klassifisert slike forskningsstrategier som de har funnet dokumentert i bibliografier, i andres forskningsstudier og i ekspertanbefalinger (Legg m fl 2021). De har gruppert dem etter bransjer: alkohol, kjemisk industri, gruvedrift, mat og drikke, olje og gass, spill, farmasi og medisinsk teknologi, tobakk.

Jeg ser at telekom og trådløsbransen og strømnettselskapene glimrer med sitt fravær. Det får vi tro skyldes at forskerne ikke har lett i den retningen, eller at det ennå ikke i samme grad er utbredt aksept blant samfunnsforskere for at bransjen har forskningsstrategier som har helse- og miljøskadelige virkninger. De britiske forskernes analyse er likevel interessant, for den gir et slags kart oversikt over strategiske metoder. Og jeg kjenner igjen det meste… Les mer “Hvordan bruker store selskaper forskning som strategisk våpen?”

Driver disse forskerne en “konspirasjon” mot telekom-bransjen?

Hvem er det som er “konspirasjonsteoretikere”? De som blir anklagd for å være det, eller de som anklager andre for å være det?

Dagens tekst angir seks forskere som journalistene i Faktisk.no og konspi-jegerne i Wikipedia snarest bør utrope til “konspirasjonsteoretikere”. For disse forskerne hevdet alt i 2017 noe som i sin konsekvens innebærer at 5G kan ha bidratt til å utløse (Ja, vær snill å lese dette to ganger:) kan ha bidratt til å utløse den pandemien som startet i Wuhan en måneds tid etter at byen hadde fått en dramatisk økning i elektromagnetisk eksponering. Det er i alt vesentlig samme påstand som Faktisk.no og Wikipedia har gitt meg konspi-stemplet for.

Hvem er det da som dummer seg ut?

Sunspot cycle minima and pandemics
Les mer “Driver disse forskerne en “konspirasjon” mot telekom-bransjen?”

Ukas krim: Hvordan kan mobilselskaper begrense sitt ansvar?

soffice24.10.2019 , 07.28.30 EFlydal Innledning v 0.2.odp - OpenOffice Impress

Sikkerhetssoner rundt en høyblokk med en 5G-basestasjon på toppen, avhengig av hvor strenge grenseverdier som gjelder i landet (Venstre: Norge og andre ICNIRP-land. I midten: Israel og India. Høyre: Russland, Polen, Litauen, Italia, Kina, Canada, Bulgaria, Sveits trenger en radius på 115 meter. Kilde: Törnevik 2017)

En amerikansk teknolog som forsker på mobilmaster har nylig publisert en forskningsartikkel om hvordan mobilselskaper skal få redusert ansvaret for skadevirkninger fra eksponeringen de påfører befolkningen. Det er en interessant artikkel – ikke minst fordi hele hans utgangspunkt er annerledes enn det vi normalt hører fra bransjefolkene.

Ikke mindre interessant er det å se hvordan mobiltelefonprodusenten Motorola forsvarer seg mot erstatningskrav fra utstyr som produsenten selv forstår vil være helsefarlig for brukeren:

Les mer “Ukas krim: Hvordan kan mobilselskaper begrense sitt ansvar?”

Hvorfor trenger vi motmakt og motinformasjon?

davidoggoliath-696x385For litt siden ble jeg spurt av steigan.no om å skrive en liten tekst til støtte for at lesere bør gi et fast lite bidrag til dette nettstedet. Det måtte jeg tenke litt over. Mens jeg aldri hadde særlig sans for de fundamentalistiske klasseanalysene som florerte den gang jeg var student på Blindern, har jeg alltid hatt svært stor sans for å grave fram kilder som sier noe annet enn den konvensjonelle meningen som de trauste kunnskapsformidlerne bringer til torgs: Det er i kildene i ytterkanten av informasjonsstrømmene du finner nytenkningen – det som ikke er gårsdagens viktige kunnskap.

Her er svaret jeg sendte, som jeg ser ble lagt ut i dag på steigan.no med bildet som jeg nå har lånt derfra: Les mer “Hvorfor trenger vi motmakt og motinformasjon?”

Bør kraftbransjen advare aksjonærene?

Telekom-selskapet ICE advarte i en tegningsinnbydelse nylig (bloggpost 3.12.2018) om at det kan være betydelig risiko knyttet til telekom-bransjen framover på grunn av mulig helserisiko ved teknologien. Saken gjelder selvsagt at forståelsen for at mikrobølget stråling er helse- og miljøskadelig, stiger i befolkningen og hos myndigheter i takt med forskningsrapporter og meldinger om skader på miljøet. 

Men det viser seg at ICE ikke er det eneste selskapet som advarer… Les mer “Bør kraftbransjen advare aksjonærene?”

Kommer 5Gs helse- og miljøproblemer til Kongsberg nå? Hvem sjekker?

Kongsberg_hovedbilde (1)

Konsernsjef Sigve Brekke flankert av Bjørn Ivar Moen, konstituert leder i Telenor Norge og ambulansearbeider Anne Elisabeth Hegna åpner 5G-piloten på Kongsberg. (Foto: Martin Fjellanger)

Telenor åpnet 8. november Skandinavias første 5G-pilot på Kongsberg. Kan noen være så vennlige å undersøke om vi samtidig får økt fugledød, økt dødsrate blant innbyggerne, og en liten influensaepidemi?

For det er godt grunnlag for å vente seg slike virkninger. Jeg hører dessuten fra bransjefolk at stadig flere av dem nå forstår at bransjen er på ville veier. De forstår at teknologien de ruller ut til hurra-rop fra begeistrede og beærede ordførere og lokalpolitikere, har alvorlige, skadelige sider. Likvel drives de videre, fordi ingen stanser opp og sier “Stopp!” Les mer “Kommer 5Gs helse- og miljøproblemer til Kongsberg nå? Hvem sjekker?”