Menneskeskapte elektriske pulser: Ny forskningsgjennomgang gjør strålevernet latterlig

Hvor små ting kan biologene egentlig studere? Her ser vi skadede egg fra eggstokken på en bananflue, etter eksponering fra GSM-mobiltelefoni, og undersøkt av Panagopoulos sitt greske team.

I en ganske fersk gjennomgang av forskningsstudier gir et knippe forskere (Panagopoulos  et al 2021) en gjennomgang av forskningen på hvordan menneskeskapte elektromagnetiske felt, både elektriske og magnetiske, påvirker celleveggenes ulike kanaler, og fører til at deres åpningsmønstre forstyrres. I neste omgang fører dette til cellestress, som gir oksidasjonsskader, som så fører til et bredt spekter helseplager og eller lidelser.

Dette er en litteraturgjennomgang som kommer til å bli stående en stund, og plage strålevernetater i mange land. Les mer «Menneskeskapte elektriske pulser: Ny forskningsgjennomgang gjør strålevernet latterlig»

Magnetfelt fra Kola målt i Finland – og litt annet som gir perspektiver på visjonen om «fullelektrifisering»

Nå før jul er det tradisjon for å vise raushet. Det gjelder også overfor dem som har den utakknemlige oppgaven å sette grensene for hvilke styrker eller typer eller egenskaper ved elektromagnetiske felt (EMF) som påvirker det levende livet. 

De har det nemlig ikke lett, for forskning  på vår klodes og vårt univers sine EMF-systemer forteller at selv ufattelig svake eksponeringer – eller variasjoner i dem – kan påvirke biologien her på kloden.

Dagens bloggpost gir bare et raskt gløtt inn i hvor underlig vår verden er. Så kan man samtidig gjøre seg noen tanker om hvor vanskelig det er å jobbe i Strålevernet med å sette eksponeringsgrenser for «ikke-ioniserende» stråling, når man står overfor slik forurensning som det antydes her. Les mer «Magnetfelt fra Kola målt i Finland – og litt annet som gir perspektiver på visjonen om «fullelektrifisering»»