På Digi.no: Strålevernet forteller at grenseverdiene vil bli slakkere

digi noFor litt siden ble jeg intervjuet at IKT-avisa og nettstedet Digi.no om mikrobølger, helse- og miljøskader.

Strålevernet – altså Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) – ble spurt om å stille til diskusjon, men ville ikke. I stedet fikk DSAs Lars Klæboe spørsmålene i etterkant og svarene hans og mine ble klippet sammen av journalisten, Sebastian Storvik.

En del av Klæboes svar fortjener politikernes oppmerksomhet… Les mer «På Digi.no: Strålevernet forteller at grenseverdiene vil bli slakkere»

5G i Trondheim og i Helsingør: Hva er det egentlig? Og blir man ør?

operamail 13.03.2020 , 14.13.13 Mottatt (36404) - Opera Mail«Telenor åpner i dag 5G-nettet for befolkningen på ni steder i Norge. Startskuddet går i Trondheim – den første norske storbyen utrustet med fremtidens mobilnett. Telenor er dermed den første mobiloperatøren i Norge som har introdusert 5G for kundene.»

Slik heter det i pressemeldingen fra Telenor fredag den 13. mars. I Trondheim er det så langt montert 38 basestasjoner. Men 5G-nettet blir tilgjengelig en rekke steder. Og det er alt tilgjengelig i Helsingør, der jeg nylig gikk omkring i gatene med mitt lille måleapparat. Les mer «5G i Trondheim og i Helsingør: Hva er det egentlig? Og blir man ør?»

Nyttårshilsen til NKOM: Rett opp så dere selv forstår hvor svakt grenseverdiene er forankret!

Det kan ofte virke som om norsk forvaltning er ukjent med hvor faglig svakt norsk strålevern faktisk er forankret.

For eksempel har NKOM – forvaltningsorganet som passer på radiofrekvensene og måler radiostråling når DSA (Strålevernet) trenger det – lenge trodd at ICNIRP – The International Commission for Non-Ionizing Radiation Protection – er et WHO-organ, og ikke en interesseorganisasjon som seiler under falskt flagg som en faglig nøytral organisasjon. Det framgår av etatens nettsider: Les mer «Nyttårshilsen til NKOM: Rett opp så dere selv forstår hvor svakt grenseverdiene er forankret!»

Hva var det som gikk galt i Abels tårn?

Skjermdump-12.06.2019 , 16.53.22

Babels tårn – byggverket som ble forvirringens ypperste symbol, her fra Gustave Dorés bibelillustrasjoner

Lørdag 8. juni hadde NRKs populære radioprogram «Abels tårn» lagt seg i selen for å rette opp en meget ensidig omtale av 5G og helserisiko i en tidligere utgave.

Denne gangen var et stort mannskap mobilisert, og 5G og helsefaren var tema alene to en hel time. Likevel gikk det aldeles galt – i den forstand at framstillingen ble særdeles ensidig:

Alle vesentlige argumenter for at 5G-utrulling betyr økt helserisiko ble oversett, samtidig som en rekke feilaktige og misvisende begrunnelser for at 5G ikke innebærer noen helserisiko ble framsatt og fikk stå uten kritikk.

Jeg skal underbygge denne bredsiden mot Abels tårn i det følgende. Men først vil jeg understreke at jeg gir honnør til journalisten, som nok har forsøkt å gjøre en god jobb, men som likevel feilet:

For dette er stoff som man ikke lett kan orientere seg raskt i, og det er lett å få det inntrykk at de som er så engstelige for konsekvensene av 5G, må være noen tullinger i lilla skjerf og flagrende gevanter. Les mer «Hva var det som gikk galt i Abels tårn?»

Selskapslek for nyttårshelgen: Finn feilene og bli norgesmester!

Underdirektør Tone-Mette Sjømoen i Statens strålevern har i et leserbrev Tønsberg Blad (26.12.2018) vist en bemerkelsesverdig evne til å omgå virkeligheten ved å servere gamle klisjéer som fører leseren på villspor.

Skjermdump-31.12.2018 , 11.30.20

Tone-Mette Sjømoen, Statens strålevern

Slikt føler man seg nok forpliktet til av og til når man er i en ansvarlig stilling og må forsvare etatens eller organisasjonens standpunkter. For selv et foreldet standpunkt gjelder inntil et nytt er besluttet. Ofte har man jo heller ikke bedre kunnskap. Ledere kan til og med være ført bak lyset av byråkrater eller fagfolk som heller ikke vet bedre. Det kjenner vi til, vi som har vært noen år i livet.

Men uansett hva årsaken er, har underdirektøren gitt oss en tekst som egner seg for selskapslek nyttårsaften eller 1. nyttårsdag. Sender du inn en spillrapport, kan du bli premiert med ett eksemplar av Arthur Firstenbergs bok «Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet».

Spillet egner seg for alt fra 3 til 20 spillere. Er det mange deltakere, sitter man i ring, f.eks. rundt middagsbordet, og begynner når desserten er kommet inn. Les mer «Selskapslek for nyttårshelgen: Finn feilene og bli norgesmester!»

På besøk hos dame med EMF-angst

Her om dagen ble jeg oppringt av ei dame jeg kjente for rundt 40 år siden. Nå var hun havnet i en omsorgsbolig og fortalte at hun var så fryktelig plaget av elektromagnetiske felt. Det hadde fulgt henne i mange år, og konflikter rundt dette var egentlig årsaken til at hun nå var havnet der hun nå var. Hun føler at hun blir meget utvel og ør i nærheten av trådløst, av de nye smartmålerne, og av en del andre strømkilder. Disse damene med EMF-plager fins det en del av. Langt fler enn menn. (Noen forklaringer på hvorfor finner du i min bloggpost av 2.7.2017.)

Her får du vite hvordan det gikk: Les mer «På besøk hos dame med EMF-angst»

Hva bygger Strålevernet sin trygghet på?

Kofstadmoen-KK 20180904-10%I Klassekampen 4.9. forsikret underdirektør Hanne Kofstadmoen i Statens strålevern: «Stråling i skolen er ingenting å frykte». Foranledningen var Frankrikes nyinnførte forbud mot WiFi og mobiler, og artikler i Klassekampen som ikke bare argumenterer med pedagogikk, men også sår tvil om trådløse nettverk kan være trygt,

På hvilket grunnlag kan Kofstadmoen være så sikker i sin sak? Hun viser til at «den samlede forskningen» ikke finner helseskader, at strålingen er så svak – bare noen promiller av «de anbefalte grenseverdiene» som Norge får fra stiftelsen ICNIRP, og at Strålevernets vurdering støttes av WHO. Hun får det også til å virke som om Strålevernet vurderer «all forskning som oppfyller vitenskapelige kvalitetskrav».

Men slik er det jo ikke. Kofstadmoen leverer en sammenhengende kjede av forvrengninger: Les mer «Hva bygger Strålevernet sin trygghet på?»

Freiburg-appellen fra 2002: like aktuell i dag

I 2002 tok noen tyske miljømedisinere initiativet til en henstilling til myndigheter i alle land om å redusere befolkningens eksponering for elektromagnetiske felt – særlig fra mobiltelefoni. De merket at virkningene hadde begynt å sette preg på deres pasienter.

Freiburg-appellen fikk etterhvert signaturen til rundt 1.000 praktiserende leger og støtte fra 36.000 andre. Den er interessant lesning og gir perspektiv – ikke minst med tanke på at de norske statlige organene NVE og Helsedirektoratet, samt norske strøm- og telekomselskaper, i praksis arbeider aktivt for å øke eksponeringen for det som ett tusen medisinere her advarer mot: Les mer «Freiburg-appellen fra 2002: like aktuell i dag»

De neste 10 minutter lærer du mer om stråling og helserisiko enn fastlegen din lærte under hele sin utdanning

En kortversjon av den følgende orienteringen ble gitt på generalforsamlingen i Nordre Huseby boligselskap, Oslo den 26. april 2018. Kanskje noe å se på for flere borettslags- og sameiemøter eller til studiegrupper i et miljølag, en helseforening, en velforening, i Lyons eller Rotary?

Gjør-det-selv: Bakerst finner du en PowerPoint-presentasjon og en Word-versjon som du kan tilpasse din bruk.
Les mer «De neste 10 minutter lærer du mer om stråling og helserisiko enn fastlegen din lærte under hele sin utdanning»

Var det smartmåleren, Getbox’en eller Securitas-alarmen som tok nattesøvnen?

Her har vi en problemstilling som stadig fler kommer til å stifte bekjentskap med:

«Tingenes Internett» fører til at stadig flere bokser og dingser sender trådløst fra det øyeblikket de kommer i hus – uten at vi vet om det og uten at vi blir varslet. Her forteller jeg om en liten oppryddingsaksjon. Les mer «Var det smartmåleren, Getbox’en eller Securitas-alarmen som tok nattesøvnen?»