USA-direktorat anerkjenner el-overfølsomhet som «reell» funksjonshemning

Trådløst over alt, i alle former og formater. Fra (Yang, 2022).

I USAs statsforvaltning fins det et eget direktorat som jobber for universell utforming og liknende tiltak for at samfunnet skal ta hensyn til ulike slags funksjonshemmede. Etaten heter U.S. Access Board.  

Dette direktoratet anerkjenner el-overfølsomhet som en realitet, og beskriver at den må møtes med fysiske tiltak – altså stikk imot anbefalingene som vårt strålevern (DSA) holder seg til. For DSA fraråder slike tiltak – for at ikke pasientene skal få styrket sin tro at det er fysiske realiteter bak den opplevde overfølsomheten.

(Her står det forresten også om MCS, multippel kjemisk overfølsomhet, som også er en omstridt diagnose.) Les mer «USA-direktorat anerkjenner el-overfølsomhet som «reell» funksjonshemning»

Er det mulig å leve uten mobiler og flere kraftledninger? Eller blir vi nødt til det? En nekrolog.

Nedenfor finner du en tekst til minne om Paul Brodeur, en amerikansk gravejournalist som spesialiserte seg på elektromagnetisk stråling og helse da han oppdaget at han hadde kjøpt seg hus i «skuddlinjen» for en radar som bruker samme teknologi som dagens 5G-mobilsystemer. Og så begynte han å grave…

Paul Brodeur – som skrev fast for bladet The New Yorker – omskapte miljøbevegelsens forhold til miljøsaker. I tillegg til avisartiklene ble det en rekke bøker: Om hvordan elektrisitetsbransjen underspillte farene fra høyspentledninger. Om hvordan asbestnæringen gjorde det samme. Om urfolks rettigheter og hvordan de ble krenket av storsamfunnet.

Men den boka som ruver mest i min bokhylle, er nok The Zapping of America (1977), som tok for seg hvordan «det militær-industrielle kompleks» med interesser i radar og trådløs kommunikasjon ved hjelp av atomfysikere med liten peiling på biologi fikk gjennomslag for å slippe løs strålingsnivåer som man burde forstå var helseskadelige for befolkningen. Les mer «Er det mulig å leve uten mobiler og flere kraftledninger? Eller blir vi nødt til det? En nekrolog.»