Er det helseskadelig å ha mobilmaster på taket i boligblokka – rett over leiligheten?

I går fikk jeg en påminnelse om at jeg noen ganger ikke får svart på alle epostene jeg får. Det var en kar i en drabantby i Oslo som tidligere har spurt meg om mobilmaster i området der han bor med familien. Nå purret han meg forsiktig:

Han bor rett under noen mobilmaster på toppen av en boligblokk og har lurt på om strålingen er et helseproblem. Noen har foretatt målinger på stedet. Hva disse målingene er verd, og hvordan de skal vurderes med hensyn til helserisiko, ble dermed hovedsaken i svaret, som følger her: Les mer «Er det helseskadelig å ha mobilmaster på taket i boligblokka – rett over leiligheten?»

Var det smartmåleren, Getbox’en eller Securitas-alarmen som tok nattesøvnen?

Her har vi en problemstilling som stadig fler kommer til å stifte bekjentskap med:

«Tingenes Internett» fører til at stadig flere bokser og dingser sender trådløst fra det øyeblikket de kommer i hus – uten at vi vet om det og uten at vi blir varslet. Her forteller jeg om en liten oppryddingsaksjon. Les mer «Var det smartmåleren, Getbox’en eller Securitas-alarmen som tok nattesøvnen?»

«Smartmålere»: Det er totalen som teller

Hun ble akutt dårlig da smartmålerne ble installert i boligblokken hennes. Men var det smartmålerne hun ble dårlig av? Det er ikke sikkert, vil selvsagt nettselskapene og Statens strålevern, NVE og OED fortelle deg. Og de kan faktisk ha rett – uten at det fritar målerne. For det er totalbelastningen som teller.

Her om dagen gjenga jeg historien til Therese, som var dypt fortvilet over at kort etter at smartmålerne ble installert, dukket det opp symptomer som var mistenkelig lik MS-symptomene hun nå hadde holdt så lenge i sjakk. Hun var desperat, og jeg fikk vite at hun nå pakket sakene sine for å flytte. For der kunne hun i alle fall ikke bo.

Da fikk jeg henne til å bestille kartlegging av eksponeringsnivåene i leiligheten. Jeg var nysgjerrig på hvor sterk eksponeringen fra målerne kunne være.

Resultatet ble slett ikke som forventet: Les mer ««Smartmålere»: Det er totalen som teller»

Retningslinjene fra EUROPAEM om EMF er oversatt til dansk!

Screenshot - 15.06.2017 , 22.25.12Med dansk versjon av EUROPAEMs retningslinjer er det blitt lettere for din lege – og for deg – å forstå at, og hvordan, elektromagnetiske felt (EMF) vi lager omkring oss, kan skape akutte plager såvel som helseskader på sikt. 

Disse retningslinjene  «for forebygging, diagnostisering og behandling af EMF-relaterte helseproblemer og sykdommer» er ajour med dagens kunnskapsstatus og teknologier, og er skrevet av et stjernelag av forskere. De anbefaler også konkrete grenseverdier for ulike typer felt og stråling og gir en mengde referanser for den som ønsker å utforske grunnlaget. 

Det er denne danske versjonen du skal ta med til legen, for eksempel når du skal ha legeattest fordi du vil søke fritak fra «smartmåler», eller fordi du er i tvil om dette «tøvet om helserisiko fra EMF» kan ha noe for seg og vil spørre legen til råds. Les mer «Retningslinjene fra EUROPAEM om EMF er oversatt til dansk!»

Smartmålerne: stråler vanvittig mye mer enn forutsatt

 

Klæboe-AMS-Eidsvoll&Ullensaker03032017

Strålevernet vet tydeligvis ikke hva de uttaler seg om. Her (avtroppet) fagdirektør Lars Klæboe, EUB 3.3.2017

Nå har vi fått det svart på hvitt: Smartmålerne som «bare skal sende data en gang i timen» (noen steder en gang i døgnet), sender i realiteten oftere enn hvert sekund. Målerne bryter altså forskriftskravet med glans – slik det må tolkes hvis det skal ha noen folkehelsemessig verdi. Det bør bety stans i alle installasjoner.

Et lite notat om målingene har nå fått klokkene til å kime rundt omkring i nettselskapene, i NVE, og i NKOMs avdeling Frekvenskontrollen, der man skal passe på at utstyr som stråler, holder regelverket. Funnene må antas å gjelde vesentlige deler av Norge: Målingene er utført på målere av merket Aidon, som er det merket som blant annet HafslundNett benytter, og er ett av de tre som brukes i Norge. Hvordan de andre to merkene oppfører seg, det er ennå ukjent. Les mer «Smartmålerne: stråler vanvittig mye mer enn forutsatt»

Mobilbruk i bil? Hvordan funker det?

koppelahonen-screenshot-28_12_2016-22_19

Uten bruk av ekstra antenne, kastes radiobølgene rundt i bilen, og kan overstige gjeldende grenseverdier (Koppel & Ahonen 2015)

En ting er lovligheten: Det er i alle fall ikke forbudt å bruke en løs mobiltelefon i bil hvis du ikke styrer selv. Så det temaet lar jeg ligge.

En annen ting er strålingen: Biler danner et Faradays bur som er ganske skjermet mot radiosignaler. Bruken av mobiler og andre mikrobølgesendere i bil fører til strålingsnivåer som kan overstige grensene som er satt for å hindre akuttskader, og ligger langt over grenseverdier som skal hindre skader på lengre sikt.

Jeg har tittet litt på noen forskningsrapporter og på eksponeringsgrenser: Les mer «Mobilbruk i bil? Hvordan funker det?»

Noe du neppe visste om bildekk

flattdekkBildekk kan bety mer for oss enn vi til vanlig tenker over:

Når bildekk går rundt, danner stålduken i dekket et sterkt magnetfelt. At lavfrekvente elektriske og magnetiske felt (ELF) kan ha skadevirkninger er det faglig enighet om.

Men kan magnetfeltene fra vanlige bildekk bidra til å forklare vår tids sykdommer? Kan de være forklaringen på at noen opplever akutte, forbigående smerter i føttene i bil? Eller snakker vi overtro?

Bilbransjen er klar over at stålkorden skaper magnetfelt, men siden de målte verdiene er så lave i forhold til gjeldende standarder, fant man at det ikke var grunn til å bry seg mer med saken. Det har jeg fått opplyst gjennom telefoner til folk i norsk dekkbransje.

Men vet du hva bransjen og myndighetene måler mot? Jo, hold deg fast. De måler opp mot et fullstendig avlegs kriterium: muligheten for å få forbigående hallusinasjoner. Av alle ting. Men ikke mot langtidsskader – til tross for at det fins omfattende dokumentasjon på at slike skadevirkninger kan skje – også når magnetfeltene er for svake til at du hallusinerer. Det er mange som har grunn til å bli forbanna over en slik situasjon – for eksempel yrkessjåfører og NAF.

Jeg har lest litt faglitteratur. Og så har jeg målt litt. Her får du oversikten – og tips om hvordan du kan fikse bildekkene selv, siden myndighetene sover: Les mer «Noe du neppe visste om bildekk»

Norge 2030: Vil «trådløs-syken» endre «Tingenes Internett»?

I sin serie «Norge2030» har Aftenposten en stund beskrevet hvordan «smart teknologi» vil forandre samfunnet i årene som kommer. I hovedsak dreier det seg om trådløs kommunikasjon mellom små programmer plassert i tingene vi omgir oss med – kort sagt «Tingenes Internett». Aftenposten har pekt både på fordeler og betenkeligheter ved den samfunnsutviklingen teknologien driver fram.

En joker i stokken mangler: Les mer «Norge 2030: Vil «trådløs-syken» endre «Tingenes Internett»?»