Går det bra med hopperne denne helgen i Lake Placid?

Den 9. til 11. februar 2024 samles verdens beste skihoppere i Lake Placid, New York, for å hoppe fra en mobilmast

Her kommer norsk oversettelse av et rundbrev som Arthur Firstenberg sendte ut 18. januar. (Oversettelsen er gjort av Alf J. Merkesdal, fhv. kontorsjef ved Statens strålevern, og meg.)

Noen har varslet Skiforbundet i Norge om saken. Det hadde vært interessant om hoppernes opplevelser og prestasjoner hadde vært kartlagt. La oss håpe de ikke opplever det samme som personen denne historien forteller om.

Einar Flydal, den 8. februar 2023. (PDF: HER)

En kollega gjorde meg oppmerksom på denne skrekkelige øvelsen: Det skal arrangeres en FIS-verdenscup i skihopp ved Lake Placid om noen uker, arrangert av  den lokale organisasjonen Olympic Regional Development Authority (ORDA). Kollegaen min og datteren besøkte stedet som turister forrige uke. Hun tok bildet av hopptårnet etter at de hadde vært oppe i det. Hun skriver:

«Da vi kom til toppen av de innendørs trappene som turistene bruker (etter heisturen) når de skal opp til toppen av overrennet ved Olympic Ski Jumping Complex i Lake Placid, NY, følte jeg meg plutselig svak og svimmel og begynte å miste balansen. Så jeg ba datteren min holde meg fast mens jeg tok tak i rekkverket. Jeg dro meg oppover til det øverste trinnet, men da jeg nådde ut på gulvet på den øverste avsatsen — før jeg kom utenfor til utsiktspunktet — følte jeg det plutselig som om hodet mitt satt fast i en skrustikke — en merkelig og ny følelse for meg, ikke lik noen hodepine jeg noen gang hadde hatt i mitt liv. Begge sidene av hodet mitt føltes som om de ble presset innover, og ganske hardt. Deretter, da jeg gikk ut i det fri, kjente jeg en annen tydelig ny følelse – i brystet mitt – som om hjertet mitt ble kraftig ristet opp og ned, raskt og hardt. Det var da jeg så opp og fikk øye på en enorm klynge basestasjoner og antenner som så ut til å være omtrent 10 meter rett over og til venstre for hodet mitt.

«Jeg fortsatte å være svimmel mens jeg dro meg frem til stedet på toppen av overrennet der hvor skihopperne setter utfor. Da vi omsider gikk ned til neste avsats for å ta turistenes «zipline»-tur ned til bunnen av skibakken, kjente jeg en enorm lettelse i kroppen. Men jeg var fortsatt forferdet over at det er her idrettsutøvere fra hele verden snart vil konkurrere og hoppe fra, med behov for ekstremt høy fokus og balanse.»

Det var tre antenner på det 85 meter høye hopptårnet i 1999, og to dusin flere antenner er blitt lagt til og oppgradert i løpet av årene siden da. Det ble verre i 2021 da Verizon og T-Mobile la til flere antenner, og det ble verre igjen i 2022 da AT&T monterte flere, og det ble enda verre den 9. desember 2023 da Verizon oppgraderte noen av antennene sine som forberedelse til det kommende verdensmesterskapet.

Det er nå tre lag med antennepaneler  på tre siderrundt hopptårnet, samt et halvt dusin piskantenner på toppen. Hvis skihopperne ser opp når de er på toppen av skibakken, kan de omtrent 10 meter over seg se det øverste laget av mobilantenner på forsiden av tårnet, og piskantennene på toppen. De kan ikke se mobilantennene på baksiden eller de to lagene med lavere mobilantenner på hver side, hvorav noen er på samme nivå som der de selv står.

Når skihopperne sitter på brettet som de starter fra, blir de bestrålt direkte ovenfra av både panel- og piskantenner. Den strålingen blir reflektert tilbake av snøen under dem mens de står på ski ned overrennet før de hopper, noe som firedobler strålingen. Og det er ikke engang hovedproblemet. Skaden som forårsakes av strålingen skyldes ikke bare energinivået, men også båndbredden og antall signaler man bades i. Antennene på dette hopptårnet kommer til å kringkaste hundrevis eller tusenvis av signaler samtidig under verdenscup-arrangementet når alle tilskuerne vil bruke mobiltelefonen sin.

ORDA, FIS (Fédération Internationale de Ski et de Snowboard), og hopperne som planlegger å komme til Lake Placid for å konkurrere i World Cup arrangement i februar bør advares om at dette hopptårnet er en enorm mobilmast som er svært farlig for idrettsutøvere.

Telefonnummeret til ORDAs Olympic Jumping Complex er (518) 302-5919. E-postadressen til FIS er mail@fisski.com og telefonnummeret deres i Sveits er +41 (0)33 244 6161. Presidenten for FIS, Johan Eliasch, er en milliardær, en ivrig skiløper og en ekte miljøforkjemper. Han grunnla Rainforest Trust, som har kjøpt 37 millioner dekar med regnskog over hele verden for å forhindre at den blir hogd. Han er medgründer og medformann for Cool Earth, som gir kontanter direkte til regnskogsfolk for å beskytte både dem og de livgivende skogene de bor i. Han bør læres opp om radiofrekvent stråling og hva den gjør med idrettsutøvere, mennesker generelt og vår verden. Han kan kontaktes på sin personlige nettside, her:

https://johaneliasch.com/contact

Forslag er velkomne til hvordan man kan publisere dette og bruke denne muligheten til å lære opp folk flest om helse- og miljøskadene fra trådløs teknologi.

Slik ser hele hoppanlegget ut:

Arthur Firstenberg
President, Cellular Phone Task Force
Forfatter av Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet (nå i sitt 4. opplag på norsk som pocket til salgs hos bokhandlere og på nett, eller innbundet til samme pris HER).
P.O. Box 6216
Santa Fe, NM 87502
USA
phone: +1 505-471-0129
arthur@cellphonetaskforce.org
18. januar 2024

Er det helseskadelig å ha mobilmaster på taket i boligblokka – rett over leiligheten?

I går fikk jeg en påminnelse om at jeg noen ganger ikke får svart på alle epostene jeg får. Det var en kar i en drabantby i Oslo som tidligere har spurt meg om mobilmaster i området der han bor med familien. Nå purret han meg forsiktig:

Han bor rett under noen mobilmaster på toppen av en boligblokk og har lurt på om strålingen er et helseproblem. Noen har foretatt målinger på stedet. Hva disse målingene er verd, og hvordan de skal vurderes med hensyn til helserisiko, ble dermed hovedsaken i svaret, som følger her: Les mer «Er det helseskadelig å ha mobilmaster på taket i boligblokka – rett over leiligheten?»

Årsaken til fugledøden vi nå ser, vet vi årsaken til, men kanskje ikke i Bjørvika…

NB! Denne historien har jeg revidert kraftig etter at jeg så Distriktsnyhetene for Viken i NRK og var i kontakt med kilden torsdag 26.10. NRK viste et bilde som gjør at min første antakelse ikke lenger passer så godt. Jeg var ganske enkelt litt for raskt ute. Det generelle er like fullt gyldig, selv om det kanskje ikke passer på sidensvansene i Bjørvika.

I mange år har det kommet rapporter om massiv og plutselig fugledød. – Fra en bypark i Nederland der noen titalls plutselig døde. Fra landsbygda i Cornwall der fugler ganske enkelt datt ned fra himmelen. Fra områder rundt Vardø der døde og halvdøde krykkjer ble plukket opp i tusentall. Fra en øy uten folk i Bretagne. Fra ulike steder i USA. Og nå i går – midt i Oslo sentrum, på en takterrasse i Bjørvika.

Forskere klør seg i hodet og finner ingen andre svar enn fugleinfluensa, giftige bær, eller at de alle som én har kollidert med noen glassflater, selv om VG rapporterte at det er få av dem der de ble funnet.

Men dør hundrevis av fugler plutselig og samtidig og på samme sted av influensa eller av giftige bær? Eventuelt: Hvordan blir de, alle sammen, så omtåket eller desorienterte at de i flokk og følge flyr inn i glassflatene, og legger seg til å dø samtidig på samme sted? Det må da i det minste være noen flekker på glasset, når fuglene ligger der med blodig og brukket nebb og nakke? Og hvorfor dør de i flokk også der det ikke fins glassflater å fly inn i?

Det fins andre forklaringer, men de må rettes inn etter hva som viser seg å være viktig i det enkelte tilfellet … Les mer «Årsaken til fugledøden vi nå ser, vet vi årsaken til, men kanskje ikke i Bjørvika…»

Fra dagens eposter: – Må jeg flytte til Sahara?

Advarsler, resolusjoner, opprop, henstillinger om stans i utbygging av 5G-master og andre mikrobølgesendere 2002-2018. (Lista er fra 5G-boka som nå er utsolgt, men kan lastes ned gratis fra min blogg. Bildet er fra foredraget, som jeg holder i kveld i Risør på Brygga restaurant kl. 18 – 21.)

I dag fikk jeg følgende epost fra en person som har flyttet til bygdenorge for å komme unna strålingen som gjør henne syk. 

Hennes epost konkretiserer det som hundrevis av forskere innen medisin og biologi og deres flere tusen fagartikler lenge har advart mot: 5G-utrullingen gjør en del folk akutt syke, og gir en ekstrabelastning på alle oss andre – hva enten vi andre er trær, eller insekter og andre dyr, eller mennesker.

Hun ber om adresser til hvem man skal henvende seg til i teleselskapene for å få dem til å ta menneskelige hensyn. Og det får hun i mitt svar, som du får her. Les mer «Fra dagens eposter: – Må jeg flytte til Sahara?»

Stråling fra mobilmaster: Er 0,002 promille en bagatell eller altfor mye?

Romsdals Budstikke meldte i går at 20 prosent av lærerne ved Eide ungdomsskole har fått legeattester på svimmelhet, øresus, hodepine og andre helseplager etter at det ble satt opp en basestasjon med mobilantenner på skoletaket. Nå krever lærerne at antennene fjernes.

Samtidig melder NKOM at strålingen «bare er på et par tusendeler av grenseverdiene». Kommunen kvier seg tydeligvis for å gå imot Strålevernet, siden eksponeringen fra masten i følge DSA er «er så lav som god praksis tilsier».

Hvem er det som ikke har forstått hva? Er lærernes helseproblemer resultat av stråleangst? Les mer «Stråling fra mobilmaster: Er 0,002 promille en bagatell eller altfor mye?»

Bevisene er klare: Det har konsekvenser å bo tett på en mobilmast

Eksempel på 5G basestasjon plassert tett på boliger der bildet er tatt fra

Det danske nettstedet Nejtil5g.dk laget nylig et godt resymé av en forskningsgjennomgang som viser at å bo tett på en mobilmast gir økt risiko for helseplager. 

Når våre myndigheter hevder noe annet, er det fordi de støtter seg til litteraturgjennomganger som sorterer bort slik forskning som ikke kan påvise klart og entydig at skadene kommer av strålingens oppvarmingspotensiale. Som om folk flest holder om antennene, slik antennemontører og radarreparatører kan komme til å gjøre.  

Men likevel, trass lengre avstand og svakere signal: Helserisikoen er klar. Les sammendraget selv. Du får det her – på dansk. Les mer «Bevisene er klare: Det har konsekvenser å bo tett på en mobilmast»

Hvordan skal du få stanset en mobilmast i ditt nærområde?

Helseplager i prosent av befolkningen sett i forhold til boligens avstand fra nærmeste mobilbasestasjon (etter Santini 2001)

«Hva er den beste forskningen jeg kan vise til for å få hindret bygging, eller utvidelse av, av en ny mobilmast i mitt nærområde?» 

Dette er et spørsmål jeg får av og til. Her kommer mitt svar, noen tips og noen eksempler. Les mer «Hvordan skal du få stanset en mobilmast i ditt nærområde?»

Fersk gjennomgang av helseskader fra mobilmaster – og en familie i Sandnes

Den spanske forskeren Alfonso Balmori, som i en årrekke har studert skadevirkninger fra mobilmaster på fugler, har nylig gått gjennom den samlede forskningslitteraturen om helsevirkninger på dyr, planter og mennesker fra mobilbasestasjoner i by. Fugler og trær har den store fordelen som forsøkskaniner at de ikke kan være plaget av angst for ny teknologi eller stråling.

Her får du sammendraget – og dessuten en beretning om en familie i Sandnes som fikk en mobilbasestasjon 39 meter fra vinduet. Det er en historie som passer som hånd i hanske, både med Balmoris funn og med andre studier du finner her på bloggen. Les mer «Fersk gjennomgang av helseskader fra mobilmaster – og en familie i Sandnes»

Tysk dom: «Den som gir plass til antenna har ansvar for helseskadene»

En nylig tysk dom gjør det klart at kommuner, menigheter, gårdeiere og andre som leier ut grunn eller plass til plassering av mobilmaster og -basestasjoner, påtar seg fullt erstatningsansvar for de helsemessige følgene.

At det foreligger helserisiko selv om strålingen er lavere enn grenseverdiene, er ganske opplagt, gitt det som er kunnskapsstatus i dag, skriver saksøkerens advokat. Men grenseverdiene fritar ikke utleier for ansvaret, heter det i dommen. Les mer «Tysk dom: «Den som gir plass til antenna har ansvar for helseskadene»»

Vannkraften og trådløsbransjen som natursvin – men hva med kommunalsjefer?

Laksen kappes i to på veien gjennom kraftstasjonenes vannturbiner. Og slik har det tydeligvis alltid vært – fordi knapt noen i næringen investerer i tekniske løsninger som hindrer det.

Dagsrevyens groteske bilder lørdag 18.6. viste oss at vannkraften slett ikke bare er gullende ren og naturvennlig. Demninger gjør det vanskelig for ørret, laks og ål å komme opp elva, og på vei ned havner mange av dem i turbinene, som er rene kjøttkverner. 

Denne enkle mekanismen for reduksjon av fiskebestander har bransjen selvsagt kjent til i alle år, men tydeligvis ikke brydd seg nok om. Fisk er det nok av, og dessuten ikke strømbransjens sak å passe på – i alle fall ikke uten at det blir pålagt, har de vel tenkt. Resten av samfunnet har ikke kjent til problemet før nå.

Er situasjonen liknende for insekter og skoleelever, bare med andre og mindre kjente aktører?

Les mer «Vannkraften og trådløsbransjen som natursvin – men hva med kommunalsjefer?»