En grundig beretning om systemsvikt innen USAs strålevern – med følger for oss alle

av Morten Wilhelmsen og Mads Rohde

Nedenfor følger en omfattende og grundig artikkel som vi har oversatt til norsk. Den er skrevet av en uavhengig gravejournalist – Barbara Koepel – og publisert i det amerikanske magasinet «The Washington Spectator». Magasinet er et liberalt magasin, men selve temaet og artikkelen er ikke skrevet ut fra en politisk plattform.

Artikkelen dokumenterer kraftig institusjonell systemsvikt – både i det nettverket av USAs regulerende myndigheter som skal vurdere helsefaren ved trådløs teknologi, og innen trådløsnæringen: Les mer «En grundig beretning om systemsvikt innen USAs strålevern – med følger for oss alle»

Hvilket parti vil gjøre systemsvikt i de overnasjonale organisasjonene til sin valgsak?

Graf fra Swiss Policy Research

Kloden rundt demonstreres det. Noen steder mot unødig omfattende pandemi-restriksjoner, andre steder mot at vaksinene ikke kommer fort nok. Dramatiske skildringer av mangel på oksygen for å hjelpe pasienter med løpske immunreaksjoner overskygger meldingene om at nesten ingen smittede blir syke – med mindre de alt er sterkt svekket av alder eller andre helseproblemer. Det forsvinner også i informasjonsflommen at de som blir syke, oftest kan hjelpes effektivt med enkle og billige midler som hindrer at immunsystemet løper løpsk, så sant det skjer i sykdommens tidligste faser, noe også norske helsemyndigheter har vært inne på.

For en sveitsisk gruppe gravejournalister viser Covid-19-pandemien seg stadig tydeligere som en kraftig, men ikke så uvanlig kraftig, influensaepidemi.  Det er vanlig at de rammer disse samme gruppene hardest. Pandemien likner dermed stadig mer på historien om én fjær som ble til fem høns:

Grafen over viser at ikke en gang i Sverige var overdødeligheten i årene med Covid-19-pandemi særlig større enn den var under andre influensa-epidemier (men rammet særlig hardt på aldershjem). Og felles for dem er at de er knapt å nevne i forhold til spanskesyken, kolera- og dysenteripestene.

Forestillingen ble skapt av at vi sto overfor en virkelig alvorlig global katastrofe. Da politikere, embetsverk og media hadde bundet seg til den virkelighetsoppfatningen som WHO forkynte, ble det for vanskelig å ta inn over seg at slik var det jo slett ikke når fakta kom på bordet: Det var alvorlig, men ikke en så stor katastrofe som den man rustet seg for.

Slik systemsvikt gjelder ikke bare Covid-19-pandemien. Hvorfor blir det slik? Les mer «Hvilket parti vil gjøre systemsvikt i de overnasjonale organisasjonene til sin valgsak?»

AMS, 5G og andre strålekilder: Bør vi sette vår lit til ekspertene?

Den 22. april 1864 vedtok USAs kongress at det skulle stå «IN GOD WE TRUST» – VI SETTER VÅR LIT TIL VÅRHERRE – på landets mynter. I 1956 utropte USAs president disse ordene til USAs nasjonale motto. Dette mottoet spiller altså omtrent samme rolle i USA som vår konges valgspråk «Alt for Norge», eller det mer selvgode munnhellet «Det er typisk norsk å være god». Fra 1957 kom mottoet på USAs pengesedler.

Det er dette mottoet Dariusz Leszczynski (uttales: Darius Letchynski) harselerer med i en artikkel fra 2012 som jeg nylig fant under rydding på skrivebordet: «IN EXPERTS WE TRUST» … OR SHOULD WE?

Leszczynskis artikkel var aktuell den gang, og er akkurat like aktuell i dag. Derfor har jeg oversatt den til norsk. For selv om nesten alle nordmenn syns det er typisk norsk å være god i engelsk, egner engelske tekster seg ikke til folkeopplysning. Les mer «AMS, 5G og andre strålekilder: Bør vi sette vår lit til ekspertene?»

Har Strålevernet gjort seg kjent med sitt eget grunnlagsdokument?

Både i NAV-saken og i andre saker har vi sett at norske myndigheter har valgt å se bort fra sine grunnlagsdokumenter – tilsynelatende i den hensikt å skape «realiteter på bakken» som avviker fra deres samfunnsoppdrag.

Slik kan etater føre en politikk og avgi uttalelser som ganske enkelt er i strid med de grunnlagsdokumenter som gjelder for den samme etatens arbeid. Vi som har arbeidet en tid med å analysere det vitenskapelige grunnlaget for norsk strålevern, ser eksempler på dette, for eksempel i utsagn av typen «Elektromagnetisk stråling under våre grenseverdier kan ikke gi helseskader», «Strålingen fra smartmålere kan ikke gi helseskader» og «Det er ikke påvist helseskader fra 5G».

Slike uttalelser, som ansatte ved Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) avgir på vegne av etaten, er klare eksempler som vi kan tro og håpe bygger på manglende lesning av etatens referansedokumenter. Eller er de uttrykk for en strategi? Vi har boret litt i dette gapet … Les mer «Har Strålevernet gjort seg kjent med sitt eget grunnlagsdokument?»

Systemsvikt i praksis: mobilmaster og Statens strålevern

Mobilselskapene monterer master for å gi oss nye og bedre kommunikasjonsmuligheter med 4G og 5G. Og det vil vi gjerne ha. De – og Statens strålevern – forteller oss at noen helserisiko fra mastene er det ikke. Etter nesten 40 år i bransjen, hvorav de fleste i interessant og meningsfylt arbeid i Telenor med gode kolleger, skulle jeg ønske at jeg kunne si at vår helse var godt ivaretatt. Men det kan jeg ikke, for systemet svikter:

Les mer «Systemsvikt i praksis: mobilmaster og Statens strålevern»