Merke nettverksøkonomi

Strøm og prisen for uvettig privatisering og konkurranse

Einar Flydal

I en nyhetsmelding fra det franske nettstedet og tidsskriftet l’age de faire [tid for å handle] fant jeg en liten artikkel om kraftkrisen i Europa – den som Norge skal hjelpe til med å redde ved å selge den nesten gratis produserte strømmen til blodpriser på kontinentet og til norske kunder (riktignok med en viss husstandsrabatt til de sistnevnte og kvantumsrabatt til Deutsche Bahn).

Og så handler artikkelen om hvordan EDF, Electricité de France, det franske Statkraft med investeringer og eierskap både her og der utenfor landets grenser, holdt på å gå på ryggen på grunn av denne politikken.

Så vær så god, og god helg! Les mer «Strøm og prisen for uvettig privatisering og konkurranse» →

AMS og strømprisen: «H3» er den opplagte løsningen

Einar Flydal

Når energiprisene er høye i Tyskland, blir strømprisen høy i Norge, for da må norske kjøpere konkurrere med tyske kjøpere. Når energiprisene er lave i Tyskland, blir også prisen høy i Norge. For da sparer vannkraftprodusentene på vannet til neste gang prisene er høy i Tyskland.

Dette er den enestående logikken som nå hersker i Norge. Det er slik vannkraften, naturressursen som gjør det mulig å bo i dette landet og er bygget med skattepenger, forvaltes.

Løsningen på dette politiske vanstyret heter «H3-tariffen». Den ble re-lansert i går på NRK TV1 i Fredrik Solvangs «Debatten». Dessuten heter den «oljeskatt». Det er bare ett stort problem … Les mer «AMS og strømprisen: «H3» er den opplagte løsningen» →

Galopperende strømpriser: Litt om strømbransjens tenkesett

Einar Flydal

Strømprisen går mot nye høyder. Strømselskapene øker inntektene. Vi betaler for det – direkte på strømregningen og ved å finansiere støtten vi skal få. Slik flyttes milliarder fra fellesskapet over til strømselskapenes aksjonærer.

Mediene er fulle av forklaringer – lite vann, lite vind, dyr gass, utenlandskabler, ACER/EØS, m.m. Jeg har forsøkt å dykke ned til det mest basale: «Hva er fornuftig strategi dersom du produserer strøm og driver et distribusjonsnett for strøm, og dessuten oppfører deg slik konkurranse- og markedsteorier antar – altså forsøker å tjene så mye du kan?»

Det kan være nyttig å ta en liten titt på hvordan slike aktører tenker – helt enkelt og overordnet. Svar finner vi i læren om «nettverksøkonomi» – en sidegren av økonomifaget.

Her får du en booster-dose. Les mer «Galopperende strømpriser: Litt om strømbransjens tenkesett» →

AMS: Har Mørenett tapt 125 millioner per år på innføringen av de nye smartmålerne?

Einar Flydal

Kundeservice Engangditt Nett Etter Advokatsidene no

En kar i Volda har klaget sitt nettselskap, Mørenett, inn for RME, Reguleringsmyndigheten for energi. Klagen gjelder at Mørenett innkrever et urimelig «straffegebyr» fordi han har fritak fra AMS.

Mannen har regnet på saken og funnet ut at selskapet beregner gebyret altfor høyt: Det skal jo kun dekke relevante og reelle kostnader og dersom Mørenetts gebyr er berettiget, har Mørenett ifølge beregningene tapt hele 124 875 000 kroner per år siden AMS-innføringen kom i gang. Det har neppe skjedd. Med andre ord: gebyret er beregnet for høyt … Les mer «AMS: Har Mørenett tapt 125 millioner per år på innføringen av de nye smartmålerne?» →

Vi tar AMS-målerne for retten: Klarer vi å nå 70% av garantiene innen søndag?

Einar Flydal

Skjermdump-27.11.2019 , 09.19.29

Status 27.11. morgen. 55% av tilsagnene er i boks! De vokser raskt, men raskt nok?

Hvor langt opp kommer den blå streken i løpet av de tre siste dagene av denne innsamlingsrunden? Vi er nå kommet over 55% av behovet for tilsagn om bidrag. Vi har nå tilsagn på i alt 1,563 millioner. Men 55% er ikke ikke bra nok. (Hvorfor vi trenger en slik garanti – og hvorfor vi håper at vi aldri kommer til å trenge den, er forklart i gårsdagens bloggpost.)

Det avgjørende spørsmålet nå er derfor: Hvor står vi lørdag den 30. november?

Dersom vi når 70% av behovet for tilsagn fra folk som vil bidra med 3 000 kroner hver i løpet av tre år, trykker vi på knappen mandag morgen når vi får ferske tall fra banken. I så fall går vi videre på et langt og tungt juridisk løp, men der resultatene kan begynne å komme ganske raskt. Utgangspunktet er både verre og bedre enn noen gang før: Les mer «Vi tar AMS-målerne for retten: Klarer vi å nå 70% av garantiene innen søndag?» →

Fremtidens DnB: en «skoeskebank»?

Einar Flydal

Sparebanklederen1996Februar 2016: Sjokkmelding:
DnB legger ned ytterligere 59 kontorer, etter nylig å ha fjernet 70 kontorer. I Dagsrevyen forsvarer en talsmann seg mot en nesten aggressiv intervjuer som etterlyser samfunnsansvaret, med å si at «banken må tilpasse seg kundene, og det er stadig færre av dem som møter opp i lokalene».

«Sparebanklederen» 1996: Selvsagt!
For kundene er jo på nettet. Men hvor er egentlig banken? Og hvor kommer den til å være i framtida? Jeg måtte finne fram en gammel eske på loftet. Der lå klippet fra Sparebankforeningens interne lederblekke, nr 3, side 24. Det er 20 år siden. Les mer «Fremtidens DnB: en «skoeskebank»?» →