Kan vår bruk av elektromagnetisk teknologi påvirke værsystemene?

Mildvær allerede i februar og snøstormer i Texas. Værmønsteret endrer seg. Hvorfor?

FNs klimapanel, IPCC, hevder at det skyldes menneskelig påvirkning, og da fordi vi slipper ut for mye CO2. Men spesielt de siste ti – tyve-år er det gjort forskning basert på satellittmålinger som viser at det også er andre måter vi mennesker påvirker atmosfæren på – og dermed værsystemene – enn med CO2-utslipp:

Vår bruk av elektromagnetisk stråling i store systemer som de store strømnettene og de militære radiosenderne som skal nå ubåter nede i havet kloden rundt, påvirker også klimaet. Les mer «Kan vår bruk av elektromagnetisk teknologi påvirke værsystemene?»

Er en norsk satsning på satellitt-oppskyting forenlig med bærekraft?

Carlson-BroadcastTheory Elektrisk kretsloep

Hvordan kringkasting og annen radiokommunikasjon fører til elektronregn som bryter ned ozonlaget og skaper temperaturøkning (Carlson: Broadcast Theory)

Hva skjer med livet på Jorda dersom vi fyller ionosfæren med satellitter som skal kommunisere seg i mellom og med sendere på bakken? Har det noen miljø- og helsekonsekvenser? Svaret er JA. Er de utredet? Svaret er NEI.

Dette er et viktig tema denne våren og framover. For til våren skal Stortinget behandle en stortingsmelding: Meld. St. 10 (2019-2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet. Norsk romsenter, en norsk statlig etat er hovedinteressenten, sammen med norske hi-tech-miljøer. Det naturlige utskytningsstedet er nok Andøya, som trenger arbeidsplasser etter at luftforsvaret forsvant.

Else Nordhagen og jeg leverte i går et høringsnotat. Det viser at en slik satsing er i direkte strid med norsk helse- og klimapolitikk: flere satellitter vil bidra vesentlig til klodens temperaturøkning og ha store miljø- og helsekonsekvenser på bakken. Dette kan ikke oppveies av fordelene – og det har gått under radaren. Les mer «Er en norsk satsning på satellitt-oppskyting forenlig med bærekraft?»