I løpet av høsten 2020 skal regjeringen utforme sin Stortingsmelding om «den digitale grunnmuren: mobil-, bredbånds- og internett-tjenester». 5G vil være helt sentralt.
Dette blir en viktig melding og en oppfølging av Digital agenda for Norge (Meld. St. 27 (2015-2016)). Regjeringen følger opp de dominerende industrilandenes – og telekomnæringens – iver etter raskest mulig å få rullet ut en ny kommunikasjonsinfrastruktur, altså 5G, og dermed forberede for et stadig mer trådløst og telekomavhengig samfunn. Utviklingen drives fram av en slags konkurranse der alle skal bli først. Det er samtidig en politikk der målet er satt og lovhindringer fjernes før kunnskapen om helse- og miljøskader er skaffet, og den kunnskapen som alt foreligger, feies til side.
Mitt lille bidrag er et brev til KMD – og et seminar til høsten, der KMD inviteres til å redegjøre for kunnskapsgrunnlaget for denne politikkens helse- og miljøsider… Les mer «Brev til KMD om «den digitale grunnmuren», 5G og et seminar»
Mange er opptatt av styrken på de nye 5G-senderne. Er de sterkere eller ikke? 
I flere land kloden rundt settes 5G på vent fordi helse- og miljøvirkningene ikke er utredet, f. eks. Sveits. Næringen presser på for å få regjeringene til å hjelpe til, og lykkes i en del land, f.eks. Norge.
Det er i et lite notat at Martin L Pall, professor emeritus i biokjemi og basalmedisin, Washington State University, kommer med dette. Han høster nå anerkjennelse på store fagkonferanser for nettopp disse yrkesgruppene. Fysikere og ingeniører har hittil vært de fremste til å forsvare at «ikke-ioniserende stråling» fra trådløs kommunikasjon ikke kan ha skadelige virkninger. Nå ser de at de må endre oppfatning. Og det har konsekvenser for 5G.
