Telenor Norge-sjef Berit Svendsen og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ved Per Eirik Heimdal og Helene Unnander villeder oss i artikler i Stavanger Aftenblad nylig. Jeg antar ikke med vilje, men av velment begeistring for trådløssamfunnet, og av uvitenhet – begge deler noe jeg har delt med dem med stor iver i mange år, inntil jeg begynte å grave i forskningsresultatene utenfor de miljøene jeg hadde jobbet i.

Villedningen består, slik jeg ser det, i følgende:

Mens mobiloperatørene fortsatt bygger ut 4G («LTE Advanced»), som er nyeste generasjon mobilsystem, planlegger de utrullingen av neste generasjon, 5G. Da blir det flere og fjongere brukertjenester, større kapasitet, høyere frekvens, og svakere, men tettere plasserte master. For 5G må antennene stå så tett at det trengs et slags offentlig carte blanche som mobilselskapene i mange land nå ivrer etter å få.

Nettoperatørene trenger altså at flere master blir ønsket velkommen av myndigheter, politikere og folk flest. Derfor klager de offentlig sin nød over hvor vanskelig det er enkelte steder å få satt opp master, tilbyr å hjelpe oss med utvikling av «smarte byer», og irettesetter politikerne, slik Berit Svendsen gjorde i Stavanger Aftenblad nylig. Det skapte reaksjoner.  Continue reading «Telenor og NKOM villeder om tettere elektrotåke» →