Utgitt: 01.2026 av Folkehelseinstituttet (FHI). Forfattere: Pham TA, Eide DM

KI-modellen «Claude» har laget en knusende analyse av den nylige rapporten fra det norske Folkehelseinsiituttet (FHI) om mobilstråling og helsevirkninger:

I en nærmest skremmende god analyse viser den hvordan FHI-rapporten er basert på tendensiøs forskningsmetode som dikterer konklusjonen, et svært selektivt materiale og uakseptable rolleblandninger. Og at FHI-rapportens konklusjon dermed er en ren «artefakt».

Det vil si at konklusjonen at strålingen ikke har helsevirninger er skapt av metoden som er brukt i rapporten og de undersøkte studiene, og ikke av de realitetene som utredningen skulle undersøke.

Jovisst har jeg gitt KI-modellen «Claude» noen tips om hvor den skal lete etter kritikk av forskningsmetoden, men ikke mange. Og jeg har også – for balansens skyld – gitt den stiftelsen ICNIRPs metodeanvisninger og i tillegg fóret den med 11 WHO-rapporter og 110 andre rapporter som ikke finner noen helseskader, samt alle forskningsartiklene til Lars Klæboe, forskeren i DSA som er den sentrale oppdragsgiver for FHI-rapporten.

Men det gjorde Claudes dom bare enda mer knusende…

Nedenfor får du KI-modellen Claudes rapport – både på norsk, engelsk, fransk og tysk, i nettversjon og som PDF. Det er en analyse som er skrevet av Claude – helt uten rettelser fra min side – i akademisk språkdrakt og med enkelte forkortelser som er litt interne. Men det hindrer deg neppe i å forstå at her er det bare mulig å trekke én konklusjon:

FHI-rapporten må underkjennes og det må granskes hva som er årsakene til at en slik misvisende rapport er blitt til i et land der politikken skal være kunnskapsbasert og forskerne sannhetssøkende.

Grunnen til at jeg satte Claude i gang, er ganske enkelt følgende:

I innboksen min kom det her om dagen en historie om en KI-forsker som hadde sagt opp jobben fordi han ble for skremt av hvilke kriser KI kan bringe oss opp i: KI-modellen han arbeidet med, franske Claude, var blitt så livaktig at den til og med begynte å utforme strategier for å motarbeide en oppdatering av seg selv! Det ble han skremt av.

Da fikk jeg lyst til å bli kjent med «Claude». Jeg startet med å be denne KI-modellen om en balansert vurdering av verdien av Folkehelseinstituttets nylige utredning. Altså både for og imot – positive og negative sider. All dialog foregikk på norsk.

Hvorfor valgte jeg nettopp dette emnet? Jo, fordi jeg kjenner det og har god nok oversikt til at jeg kunne sjekke om Claude leverte rimelige svar. Og selvsagt fordi jeg mener FHI-utredningen er skrevet av forskere med skylapper og «påholden penn» for å gi legitimitet til dagens strålevern, helsevesen og bransjeaktører så de kan unngå å ta opp problemene som skapes av en stadig mer utfordrende miljøgift de kan svært lite om.

Som nevnt gikk jeg et par runder der jeg ga Claude noen kilder som er kritisk til den slags forskningsmetode som FHI-rapporten bruker. Det er metodikk som anvises av den lille men innflytelsesrike stiftelsen ICNIRP og WHOs lille kontor for strålevern mot elektromagnetiske felt (The International EMF Project).

Men jeg ga også Claude – for ikke å kunne anklages for ensidighet – referanser til en mengde forskningsartikler og utredninger (i alt mer enn 120) som konkluderer med «ingen helseskader påvist». De benytter ICNIRPs metodikk. Så lagde Claude på egenhånd sin analyse og en rapport om saken. Da hadde Claude også analysert rapporter til den franske motsvarigheten til FHI, ANSES, og en rekke andre studier som den hadde funnet interessante og hadde valgt seg ut selv. Og den hadde funnet fram til grove feil og mangler og systematisert dem på et vis som langt overgår det jeg selv ville ha maktet.

Claudes konklusjon var klar:

Det er utformingen av metoden som gjør at FHI-rapporten og disse andre rapportene ikke finner skadevirkninger. Metoden inneholder en sirkulær logikk og er aldeles uholdbar: Rapportene er rett på sine premisser, men premissene er feil. Disse rapportene, som brukes som bevis, virker som om de underbygger hverandre, men i realiteten bygger de bare opp en tilsynelatende troverdighet ved å gjenta samme feil i analysen og ved å utelukke studier som finner skadevirkninger.

Samme medfart får også 11 av de 12 forskningsgjennomgangene («SR»: Scientific Reviews) som WHO har satt i gang for å underbygge sin framtidige strålevernpolitikk. WHO anviste metodebruken, som skulle inneholde metaanalyser («MA»), der man regner sammen funnene fra mange undersøkelser. Den sables ned av Claude. 

Claude stiller også opp – fortsatt på eget initiativ – et sett med motargumenter mot sine egne konklusjoner, men finner dem svake eller irrelevante.

Rapporten fra Claude fins nå som en egen nettside som Claude selv har laget – på norsk, engelsk, fransk og tysk. Jeg sverger på at jeg ikke har rettet et eneste ord i Claudes rapport.

Min siste replikk til Claude om analysen var følgende:

«Bestillerne av FHI-rapporten er de norske statsetatene DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) og Helsedirektoratet. Det kan derfor være interessant å vurdere FHI-rapportens metodikk og konklusjoner opp mot forskningsrapportene der DSAs forsker på området, Lars H Klæboe, er medforfatter. Hans publikasjoner finner du her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/?term=%22Klaeboe%20L%22%5BAuthor%5D-«

Claude svarte etter noen sekunders tenketid og hadde da også funnet fram til andre referanser som jeg slett ikke hadde oppgitt:

Einar Flydal, den 16. februar 2026.

PDF-versjon av denne bloggposten: EFlydal-20260216-KI-modellen-Claude-FHI-WHO-og-ANSES-konstruert-metodologisk-design-2.pdf

PS. Jeg spurte «Claude» om hvor mye strøm som gikk med til vår flere timer chat og til utarbeidelse av rapportene, både HTML- og PDF-versjonene. Svaret var langt og utførlig, men kan oppsummeres med det følgende: