Bioelektrisitetsfagets forskningshistorie – og litt om kampen for aksept

Denne bloggposten er for dem som er interesserte i å forstå hvordan kunnskapen om den rolle elektrisiteten og ulike slags elektromagnetiske felt spiller for biologien har utviklet seg, og hvordan det har seg at strålevern og helsevern kan sitte så fast i sin foreldede forståelse:

Jeg har oversatt en historisk gjennomgang som i seg selv er blitt historisk. Den er fra 1988. Denne gjennomgangen av utviklingen er ikke minst interessant fordi den er skrevet av Robert O. Becker, en av de virkelig store pionerene innen moderne forskning på bioelektrisitet. Beckers historiske gjennomgang ble skrevet som innledningskapittelet til en murstein av en bok (1060 sider). Den kom i 1988. Gjennom en lang rekke fagartikler dokumenterte den forskningsfronten i faget bioelektrisitet. Men nettopp innledningen er meget populærfaglig skrevet.

Artikkelen kaster samtidig lys over dagens vern av de gamle dogmene som lever videre innen medisin, biologi og fysikk, og blokkerer for en mer moderne – og mer korrekt – forståelse. Les mer «Bioelektrisitetsfagets forskningshistorie – og litt om kampen for aksept»

Årets julegavebok? Historien om elektrisiteten og livet

Arthur Firstenberg har skrevet et banebrytende verk i klasse med Rachel Carsons «Den tause våren» – boka som skapte den moderne miljøbevegelsen. Nå er det ikke ødeleggende doser av DDT som er miljøgiften, men menneskeskapt elektrisk energi i form av strøm og stråling. Jeg har oversatt boka fordi den er nytenkende, viktig, spennende, forbausende lettlest, og fordi den holder vitenskapelige mål.

Boka er vakker – med kobberstikk, fotos, tegninger, grafer og tabeller.  Den er innbundet og med smussomslag. I alt er den på 665 sider. Prisen er NOK 439,-.

Den 5. desember 2018 ble boka lansert på Litteraturhuset i Oslo. Den i salg på nett og kan bestilles i bokhandel eller her. 

Les mer «Årets julegavebok? Historien om elektrisiteten og livet»

Smartmålere: Ville elektrisitetens pionerer fått fritak for AMS?

Skjermdump-25.02.2018 , 15.19.47

Utstyr for elektriske eksperimenter:
Glasskula lader opp Leyden-krukka

Pionertida innen elektrisitetsforskningen – på 1700-tallet og framover til tidlig 1800-tallet – er stinn av forskere som påviste biologiske reaksjoner på elektrisitet – selv ved meget beskjedne strømstyrker.

Dessuten ble mange av dem overømfintlige for livet. De fikk det vi i dag kaller el-overfølsomhet. Ville de fått fritak fra smartmåler i dag? NVE sier opplagt JA ved å gjøre el-overfølsomhet til fritakskriterium. Men hva med alle dem som fikk normale helsemessige reaksjoner? Ville de fått avslag fordi Helsedirektoratet hevder at det ikke er mulig, og at legene derfor ikke bør skrive ut attest?

Les mer «Smartmålere: Ville elektrisitetens pionerer fått fritak for AMS?»