Ikke høre, ikke se, ikke si noe … (tegning: ukjent kilde)
I Norge har vi en sørgelig hang til bare å skue mot USA og EU når det skal hentes et kunnskapsgrunnlag for politikken. Det blir vi lett dumme av, for også derfra er kunnskapen som formidles ofte valgt utfra hva som er passende i situasjonen. For eksempel kan man velge å tie og legge ubehagelig kunnskap død, slik direktøren for samfunnsansvar i Telenor i sin tid gjorde da jeg meldte fra oppover i 2010 om at forskning fra WHO nå viste klare tegn til overhyppighet av hjernekreft fra mobiler.
En fremstående iransk forsker, SMJ Mortazavi, professor i medisinsk fysikk ved Shiraz medisinske universitetet, gjorde her om dagen sine følgere oppmerksomme på en oversiktsartikkel fra Kina. Den summerer opp forskningen på biologiske forstyrrelser og skadevirkninger – også uten oppvarming, og den viser skadevirkninger «over hele fjøla».
Såkalt «etablert kunnskap» må vi derfor stadig sjekke mot andre kilder. Det gjelder også på strålevernets område, som jo er et felt der forsvar og næringsliv har store interesser i å ha størst mulig albuerom: Siden 1950-tallet benekter retningslinjene fra USA (ICES/IEEE) og det vestlige Europa (ICNIRP) at det fins god nok kunnskap om virkninger fra radiobølget stråling så lenge den er for svak til å gi varmeskader. Artikkelen fra Kina viser at dette er tøv. Les mer «Ny forskning fra Kina belyser hvordan Strålevernet er politisk motivert»
I en nyhetsmelding fra det franske nettstedet og tidsskriftet 
Denne bloggposten er for dem som er interesserte i å forstå hvordan kunnskapen om den rolle elektrisiteten og ulike slags elektromagnetiske felt spiller for biologien har utviklet seg, og hvordan det har seg at strålevern og helsevern kan sitte så fast i sin foreldede forståelse:
