Bør helsepersonell advare mot bruk av mobil, nettbrett og WiFi-ruter før røntgen? og etterpå?

Et gammelt bilde av Dr. Dimitris J. Panagopoulos, forsker ved National Center for Scientific Research «Demokritos», Athen, ved Choremeion Research Laboratory, ved 1st Paediatric Clinic, Medical School, Athens universitet og ved EMF-Biophysics Research Laboratory, Athen

Ja, dette skriver forskeren Dimitris Panagopoulos i en fersk forskningsartikkel: Folk bør holde seg unna mobil, nettbrett og WiFi-ruter i dagene før og etter at de skal til røntgen og diagnose som gjøres med gammestråler. 

Og dette bør helsepersonell advare pasientene om, skriver han.

Du syns nok det høres like merkelig ut som jeg syntes med en gang. Men han begrunner det både solid og detaljert med forskningsresultater som viser sterke samspilleffekter. Hvordan? Det får du vite her:

Jeg hadde tenkt at jeg selv skulle få skrevet en omtale av den interessante artikkelen som Panagopoulos nylig fikk publisert. Han er en av de store kanonene i forskningen på dette feltet. Men så kom Lyn McLean, som leder firmaet EMR Australia PL, meg i forkjøpet med sin bloggpost den 25.05.2024.

Hennes omtale av forskningsartikkelen er så god at jeg likegodt har oversatt den, og med hennes tillatelse skrevet om noen småbiter for å tilpasse stil og tydeliggjøre innholdet. Budskapet er det samme, og det får du nedenfor.

 

Einar Flydal, 5. juni 2024

PDF-versjon: EFlydal-20240306-Bor-helsepersonell-advare-mot-mobil-nettbrett-og-WiFir-for-rontgen.pdf

Mobiltelefoner og gammastråling

(Av Lyn McLean, firmaet EMR Australia PL, oversatt og lett bearbeidet av Einar Flydal)

Gammastråling brukes til stråling av mat, sterilisering av medisinsk utstyr, kreftbehandling og til medisinske undersøkelser (og med ekstremt svak stråling til røykvarslere). Når en mobilbruker blir utsatt for slik gammastråling, for eksempel ved en medisinsk undersøkelse eller ved kreftbehandling, skjer det noe få hadde forestilt seg:

For første gang er det publisert en studie som ser på virkningen av gammastråling og virkelig stråling fra mobiler (i stedet for simulerte og frenklede mikrobølger) i kombinasjon. Studiens forfatter, Dr Dimitris J. Panagopoulos fra Athens universitet, har sett på virkningen på menneskelige blodceller. Studien kaster nytt lys på hvorfor internasjonale vernegrensene ganske enkelt er helt på jordet og bør oppdateres snarest for å ha en beskyttende virkning.

Utgangspunktet til Panagopoulos er at både gammastråling og mobiltelefonstråling er genotoksisk [som vil si at de forårsaker DNA-skade]. Gammastråling er mer genotoksisk og er et kjent kreftfremkallende for mennesker. Studien viser at når du kombinerer dem blir virkningene enda mer gjennomgripende.

Forsøket ble gjort som følger:

Panagopoulos tok blodprøver fra friske mannlige og kvinnelige frivillige og utsatte prøvene for en UMTS (3G/4G) mobiltelefon i talemodus i 15 minutter på 1 cm avstand. Noen prøver ble også utsatt for gammastråling i doser som kan sammenliknes med de som blir brukt til medisinsk diagnose og kreftbehandling. Blodet ble deretter undersøkt for å se om det var oppstått kromosomskader, altså skader på arveanlegg (DNA).

Og det var det: Studien viste at eksponering for UMTS-mobiltelefonsignalet økte antallet kromosomavvik. Ganske som ventet, altså, og ikke det minste nytt utfra de mange forsøkene som Panagopoulos og hans team hadde utført over mer enn 20 år.

Eksponering for gammastråling førte til slike skader i enda større grad, og det var heller ikke noen nyhet. Men blodprøvene som ble utsatt for både UMTS og gammastråling hadde betydelig flere avvik – i praksis i form av enkeltsidige og dobbeltsidige brudd på DNA-strengen – enn prøvene som bare ble eksponert for gammastråling, og andelen avvik i disse prøvene var flere enn kromosomavvikene som oppsto tilsammen i prøvene med eksponering for UMTS og gammastråling hver for seg.

«Med andre ord,» skriver Panagopoulos, «Kombinasjonen av bare en 15-minutters eksponering for en 3G/4G-mobiltelefon (med deaktiverte Wi-Fi- og Bluetooth-funksjoner) og en bestemt dose gammastråling førte til kraftig økning av skade på DNA, og i noen tilfeller ble virkningen av gammastråling nesten doblet hos alle forsøkspersonene.»

Og han fortsetter: «Dette viser tydelig at levende vev er mer sårbart når det utsettes for situasjoner med kombinasjoner av slike belastninger enn når det utsettes for faktorene enkeltvis, og den negative virkningen ved den kombinerte belastningen er større enn summen av virkningene enkeltvis fra eksponeringene for hver stressor.»

Dette resultatet har viktige følger for personer som gjennomgår diagnostiske og terapeutiske behandlinger og for deres leger. Panagopoulos anbefaler at «personer/pasienter som utsettes for diagnostisk eller terapeutisk behandling med ioniserende stråling bør rådes til å unngå bruk av enheter for trådløs kommunikasjon i noen dager før, under og etter slike behandlinger» og at «utøvere av medisinsk eller annen radiologi [som jo ikke bare fins i helsevesenet, men f.eks. blant ingeniører som kontrollerer sveiseskjøter i oljebransjen] bør få  opplæring spesielt om risikoen knyttet til eksponering for menneskeskapte elektromagnetiske felt [EMF] i tillegg til risikoen for ioniserende stråling». Og om virkningene når de to kombineres.

Studiens funn er i tråd med tidligere forskning som har vurdert virkningen av mikrobølget stråling og ioniserende stråling i kombinasjon. Men Panagopoulos sin studie skiller seg ut ved at den brukte mobiltelefoner i stedet for simulerte mobiltelefonsignaler. Slike simulerte radiobølger er oftest for enkle og mangler gjerne de ekstra lavfrekvente pulsene og er dermed lite representative for eksponeringen man får i det virkelige liv.

Panagopoulos sammenlignet også kromosomskadene fra mobilstråling med de man får av høye inntak av koffein. Mobilstrålingen skapte flere skader: I følge Panagopoulos «førte en enkelt mobileksponering som var [omtrent] 136 ganger svakere enn den grensen som anbefales i de nyeste retningslinjene fra ICNIRP* (2020), til litt flere kromosomavvik enn en koffeindose som er [omtrent] 290 ganger høyere enn anbefalt grense for koffein for et voksent menneske.»

Han skriver at dette viser at internasjonale grenser for EMF-eksponering er altfor slappe. De anbefalte «…eksponeringsgrensene som er fastsatt av ICNIRP (2020)for mikrobølgede elektromagnetiske felt, ser ut til å være enormt mye slakkere (~136×1000/3 eller  ~4,5×104 = 45000 ganger) enn grensene for koffein, og bør derfor senkes [altså bli strengere] til rundt en førtitusen-del.»

Panagopoulos trekker en tilsvarende konklusjon ved å sammenligne kromosomskadene fra mobiltelefon- og gammastråling. Han skriver: «De eksponeringsgrensene for mikrobølge-EMF som er satt av ICNIRP (2020) synes å være enormt mye romsligere (~136×1000/3 eller ~4,5×104 = 45 000 ganger) romsligere enn de som gjelder for gammastråling.»

Dersom vi setter samme øvre grense for andel DNA-skader fra eksponeringer for mobiltelefoner og stråling fra andre typer trådløs kommunikasjon, bør grensen for effekttettheten [«styrken» slik vi måler den med vanlige måleapparater] ikke være høyere enn 100 µW/m2 for korttidseksponering og 1 µW/m2 for langtidseksponering, i stedet for ICNIRP-grensen som er 4 000 000 µW/m2, målt som et gjennomsnitt over 6 minutter. Panagopoulos skriver at disse langt lavere nivåene er i tråd med de grensene som anbefales av andre eksperter.[De tilsvarer EUROPAEM-retningslinjene, som du finner på dansk her: https://einarflydal.com/utredninger-boker-m-m-a-laste-ned-bestille/.]

Denne artikkelen viser hvor viktig det er å vurdere helsevirkningen av mobiltelefonstråling i kombinasjon med andre miljø- og helsestressfaktorer.

«Siden menneskeskapt EMF-eksponering utgjør en ny realitet i hverdagen for alle, og da i ulike områder av frekvensspekteret (RF, ELF, etc.), burde det ha høy prioritet i forskningen framover å undersøke virkningene av slik stråling når den opptrer i kombinasjon med de mange andre stressfaktorene som fins og som påvirker menneskelige/biologiske systemer (som utvikling, aldring, sykdommer, infeksjoner, ioniserende stråling, kjemikalier, legemidler, røyking, kaffedrikking, psykisk stress, m.m.)», avslutter Panagopoulos.

*ICNIRP: International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection.

PS. De grenseverdiene som anbefales av strålevernmyndigheten I Norge (DSA), følger ICNIRPs retningslinjer. Disse er automatisk forskrift i Norge og på Island. Dette er de eneste landene der det fins en slik automatikk, uten at nasjonale myndigheter eller politikere behøver å vurdere hvor rimelige grenseverdiene er før de blir gjeldende…

Referanser

Panagopoulos, DJ. (2024). Mobile telephony radiation exerts genotoxic action and significantly enhances the effects of gamma radiation in human cells. General Physiology and Biophysics. 2024. 103-120. 10.4149/gpb_2023036.

McLean, Lyn. Mobile phones and gamma radiation, May 25, 2024, https://emraustralia.com.au/blogs/news-1/mobile-phones-and-gamma-radiation