Saken om AMS-målerne er på ingen måte død. I øyeblikket venter vi på Energiklagenemndas avgjørelse i flere klagesaker. Men imens skjer det ting som krever din deltakelse:
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) – som er en del av NVE som den skal kontrollere – har utarbeidet nye krav til hvordan innholdet skal formes i avtaler mellom nettselskap og kunde. Saken er ikke ute på høring, men RME ber om innspill. Du bør sende inn ditt innspill!
Hvorfor bør du det? Jo, fordi du her har en gyllen anledning til å fortelle RME at det er behov for å stille krav til nettselskapene om at de ikke må få installere skarpt pulsende utstyr i nettet (les: AMS-målere og annet rask) uten å filtrere bort slik nettstøy som gjør folk syke.
Forslaget til stiller nemlig bare krav til kundene om ikke å skape støy i nettet, men pålegger ingen krav til nettselskapene om det samme. Forslaget er heller ikke a jour med dagens kunnskap om hvordan ny teknologi gir nye helse- og miljøutfordringer.
Her får du derfor et forslag til innspill du kan sende inn.
Jeg har sendt inn mitt høringssvar, som du kan kopiere.
HER kan du lese om RMEs forslag til nye retningslinjer for nettleieavtaler, og din høringsuttalelse kan du sende til rme@nve.no og merke i emnefeltet med «Innspill til Saksnummer 201913904» .
Fristen er mandag 4. november 2024, men du kan like gjerne gjøre det nå med en gang. Det er viktig å vise NVE at dette er en sak som angår mange, ikke bare de anslagsvis 5% eller mer av befolkningen som er el-overfølsomme, men alle de 100% av befolkningen som ønsker å bo i et innemiljø som ikke utsetter dem for unødig helserisiko. Så del denne saken med mange!
Og her er mitt innspill, som du selvsagt kan kopiere, forkorte og tilpasse slik du vil, bare du gjør det ryddig og skikkelig, så det tas på alvor. Skriver du inn personopplysninger, kan ikke RME legge innspillet ut på nettet, så eventuelle opplysninger om at folk blir syke, bør du holde i en generell form.
Til RME, rme@nve.no
Innspill til Saksnummer 201913904
Mitt innspill til RMEs forslag til nye krav til innhold i avtaler mellom nettselskap og kunde om vilkår for tilknytning og bruk av nettet
Det varslede vedtaket mangler balanse mellom nettselskapet og kunden i pkt. 9:
Forpliktelsen til å unngå linjebundet spenningsstøy («skitten strøm») i nettet er formulert som et ensidig krav som bare pålegges kunden, og ikke også pålegges nettselskapet som leverer strømmen. Det bør inngå en forpliktelse om at nettselskapet skal levere strøm som er tilstrekkelig ren for støy til at det ikke oppstår unødige materielle skader eller unødig risiko for helsemessige skader for kunden. I dag er dette ikke tilfelle:
Strømnettbransjen har ikke tilpasset sitt produkt, leveranse av strøm, til problemene som ny digital teknologi skaper ved at skarpe, sterke, polariserte koherente elektriske pulser slipper igjennom til kundene og blir en del av innemiljøet. Det har nå i mange tiår vært godt dokumentert av de miljøer som forsker medisinsk/teknisk/biologisk innen dette feltet, og er i overensstemmelse med svært mange menneskers erfaringer med akutte helseplager, at slike pulser skader biologiske systemer – akutt eller over tid. Den økende bruken av slik teknologi skaper stadig større utfordringer både for nettselskapene og for kundene:
Moderne digitalt utstyr, så som el-bil-ladere, AMS-målere og annet utstyr med «switch mode power supply» (SMPS) og digitale mikrobølgesendere som er koplet tett på ledningsnettet produserer lavfrekvent støy og høyfrekvent støy opp i radiofrekvent spekter. Energien i pulsene er i snitt lav, men kreftene i de enkelte pulsene er store og kan knyttes til biologiske forstyrrelser (bl.a. oksidativt stress, ALS og DNA-skader).
(For kilder og en oppsummering av kunnskap på feltet, vises her til Einar Flydal, Else Nordhagen og Odd Magne Hjortland, EMF Consult AS: «Skitten strøm» fra smartmålere: notat om kunnskapsgrunnlaget for akutte og langtids helsevirkninger – nye og alt framlagte kilder, notat , 28.5.2024, Flydal-Nordh-Hjortl-20240530-OM-SKITTEN-STROM.-VEDL.-KLAGE-TIL-ENERGIKLAGENMND.pdf)
Nettselskapene kan her spille en betydelig og svært positiv samfunnsmessig rolle ved å sørge for at strømmen de leverer, er rimelig fri for slike forstyrrelser, at det utstyret nettselskapet installerer, ikke slipper videre slike forstyrrelser som er skapt utenfra, og at det utstyret nettselskapet selv eier og installerer, ikke skaper slike forstyrrelser i kundens strømnett.
Det mest rasjonelle og kostnadseffektive punktet å sørge for lite støy i strømmen som går inn hos kunden, er før den er levert inn i huset. Det kan gjøres både ved å stille krav til kundene, slik pkt. 9 gjør, krav til produktene, og ved å stille krav til nettselskapene om at de ikke selv tilfører støy i nettet, men i stedet sørger for at utstyr som de installerer i nettet, har filtre som reduserer slik støy utenfra. For eksempel vil det koste noen få tiere å gjøre dette i strømmålere, mens å fjerne støyen som målerne skaper gjennom ettermontering av filtre, fort koster strømkunden rundt 50 000 kr.
Der myndigheten mener at det er tvil om det faktisk er noen sammenheng mellom slik støy og helseplager, bør myndigheten søke kunnskap og pålegge nettselskapene å følge en føre-var-linje. Dette følger av Grunnlovens §112.
Det er ikke et gyldig motargument i saken å vise til at slik støy som omhandles ovenfor er svakere enn gjeldende grenseverdier: Disse grenseverdiene er fastsatt utelukkende utfra gjennomsnittlig energiintensitet, som ikke er relevant parameter for slike biologiske virkninger. Retningslinjene som disse grenseverdiene bygger på, angir også uttrykkelig at de ikke har ambisjoner om å fange opp slike biologiske virkninger, men bare mye grovere virkninger som hallusinasjoner og skadelig oppvarming.
Einar Flydal, den 7. oktober 2024
Så langt mitt innspill. De relevante delene i det varslede vedtaket, finner du HER:
«9. Eventuelle avtalte støykvoter skal fremgå av tilknytningsavtalene»
Hva som menes med «støy» i punkt 9, er forklart lenger nede i det varslede vedtaket:
«Til nr. 9: Enkelte kunder har installert anlegg som skaper spenningsforstyrrelser (støy) som tar opp kapasitet i nettet, ut over avtalt kapasitet. I henhold til leveringskvalitetsforskriften § 2-1 er kunden ikke utbedringspliktig dersom grenseverdiene kun overskrides i eget tilknytningspunkt, og tilknyttet nettselskap ikke opplever problemer som følge av dette. Dette kan være tilfelle ved tilknytning, men etter hvert som flere kunder kobler seg på kan det til slutt skape problemer i nettdriften. I enkelte områder vil det være hensiktsmessig at nettselskapet allerede ved tilknytning fastsetter kvoter for spenningsstøy for den enkelte kunde. Det bør være frivillig for nettselskapene å fastsette støykvoter. Dersom de gjør det, skal kvotene fremgå av tilknytningsavtalen.»
Einar Flydal, den 8. oktober 2024
PDF: 20241008-EFlydal-Send-inn-din-kommentar-til-de-nye-retningslinjene-.pdf