Fram til 1997 ble folkehelsen stadig bedre i Sverige. Men deretter ble den stadig verre og kurven gikk rett til værs, nesten uansett hva du målte. Hva kunne dette komme av?

Se om du kommer på en bedre forklaring enn den du får her, og få en bokpremie!

Örjan Hallberg, forhenværende kvalitetssjef hos Ericsson, en av klodens største produsenter av telekom-utstyr, mestret statistikkfaget, men røk uklar med ledelsen og svenske helsemyndigheter da han tok dem i bruk på helse og telekom. Det ble til en rekke artikler der han viste hvordan radiobølger skaper uhelse. (Mine bloggposter om ham og hans forskning finner du  HER.) En rekke av artiklene laget han sammen med Olle Johansson, dermatolog ved Karolinska institutet i Stockholm og en av pionerene i forskningen på helsevirkninger av dataskjermer.

I sommer tok amerikaneren Arthur Firstenberg for seg en artikkel av Hallberg og Johansson og kan nesten ikke lovprise den høyt nok, selv om han også finner en feil. Firstenberg skriver i sitt rundbrev der han går til felts mot all bruk av mobiltelefoner:

«VENNLIGST KVITT DEG MED MOBILTELEFONEN DIN NÅ

av Arthur Firstenberg, 29. juni (2024)

Den viktigste og mest oversette medisinske studien i verden ble publisert i 2004 av Olle Johansson, forsker ved Karolinska Institutet, institusjonen som deler ut Nobelprisen i medisin. Medforfatter var Örjan Hallberg, og studien hadde tittelen «1997 – Et merkelig år i Sverige». Høsten 1997 sluttet antallet syke i alle landets 21 len å avta og begynte så plutselig å øke.

Antall personer som var registrert som syke lengre enn ett år hadde sunket og nådde et rekordlavt antall på 43 256 i juli 1997. Den neste måneden snudde trenden brått og begynte å stige kraftig. I desember 2003 var antallet langtidssyke 135 318.

Antall personer som var fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, hadde vært i nedgang i flere år, men også det begynte nå å stige. Dette tallet økte fra et lavpunkt på 118 530 i august 1997 til 309 124 i februar 2003.

Antallet personer registrert med belastningsskader (smerter i nakke, skuldre, rygg osv.) doblet seg mellom 1997 og 2001.

Antallet selvmordsforsøk blant unge økte med 30 % mellom 1998 og 2001.

Den årlige forekomsten av prostatakreft begynte å stige kraftig og økte med 32 % mellom 1997 og 2004. I Stockholm, blant menn i alderen 50–59, økte antallet nye prostatakreft-tilfeller til det nidobbelte.

Antallet personer alvorlig skadet i trafikkulykker, som hadde vært i jevn nedgang, økte fra 400 i 1996 til 1 200 i 2004. Antallet trafikkulykker som involverte bussjåfører økte fra under 150 i 1997 til 250 i 2003.

Rekonvalesenstiden etter bryst- og hjertekirurgi begynte å øke i 1997.

Dødsfall fra Alzheimers sykdom begynte å stige i 1997, og dødsfall på grunn av andre nevrologiske sykdommer økte dramatisk.

Hva endret seg i Sverige høsten 1997? Digitale mobiltelefoner (GSM 900 og 1800) ble introdusert til hele befolkningen. [Hallberg og Johansson skrev, tar jeg, EF, med: I august 1997 var den første digitale TV-senderen lansert. Denne høsten de første ‘hot-spots’ for mobil tilkobling til Internett ble også introdusert for å betjene reisende som hungret etter netttilgang på hoteller, togstasjoner, flyplasser, noen bensinstasjoner osv. Men  det virkelig store som kom til praktisk bruk av hele befolkningen var introduksjon av GSM med to bånd: 900 og 1800. Årsaken var at antall tilgjengelige forbindelser i byer var for liten for den raskt økende etterspørselen. GSM 1800 tilbød mange flere forbindelser i overfylte byer og løste problemet. I Sverige fikk Telia AB tillatelse
å starte 1800 MHz-overføring av Post og teletilsynet.]

Hallberg og Johansson skrev videre:

«I 1997 innførte mange store selskaper trådløse telefonisystemer på kontorene. Et slikt system heter GSM-in-Office og opererer ved 900 MHz… De ansatte måtte bruke mobiltelefonen til alle samtaler, ofte til lange samtaler. Dermed ble mange ansatte utsatt for mikrobølgestråling i alle arbeidstimer fra små basestasjoner, i tillegg til sterkere stråling fra håndsettet under alle samtalene.»

FORFATTERNE KONKLUDERTE MED AT DET IFØLGE DERES DATA VAR MOBILTELEFONENE, IKKE MOBILTELEFONMASTENE, som var ansvarlige for den drastiske nedgangen i helsen til den svenske befolkningen. Før 1997 var antall registrerte sykedager per person høyere i tettbefolkede områder enn i spredt befolkede områder. Etter 1997 ble det motsatt: innbyggere på landsbygda ble plutselig sykere enn byboere. Dette gjaldt for alle data de undersøkte: kort- og langtidssykdommer; ulykker, mord og selvmord; arbeidsrelaterte skader og sykdommer; rekonvalesenstid etter bryst- og hjerteoperasjoner; og sykdommer i nervesystemet. De bemerket at det i mindre befolkede områder er mindre stråling fra mobilmaster, men mer stråling fra mobiltelefonen, siden den må øke effekten for å opprettholde forbindelsen. Den eneste sykdommen som ikke fulgte dette mønsteret var prostatakreft: her var økningen lik både i byer og på landsbygda. – Og det var vel ikke så rart, føyer Firstenberg til etter hvert, siden en mobil i bukselomma uansett stråler langt mer enn kroppen er skapt for. Og han fortsetter:

«I 2009 ble helsesituasjonen i Sverige fortsatt verre. Hallberg og Johansson utforsket dette i enda større dybde i en artikkel med tittelen “Tydelig nedgangi svenske folkehelseindikatorer etter 1997 – Skyldes de forbedret diagnostikk eller miljøfaktorer?” De fant at alle trendene fra deres tidligere artikkel hadde fortsatt. I tillegg fant de:

Andelen nyfødte med hjerteproblemer begynte å stige etter 1998 og nesten doblet seg innen 2007.

Mellom 1997 og 2005 doblet forekomsten av lungekreft seg blant eldre menn og kvinner.

Forekomsten av melanom (føflekkreft) i ansiktet hos yngre personer økte med 40 % mellom 2000 og 2006.

Den aldersstandardiserte forekomsten av dødelighet fra Alzheimers økte med nesten 300 % mellom 1998 og 2008. Siden 1979, to år etter at Apple oppfant PC-en, har dødeligheten av Alzheimers økt med rundt 8 000 %. Økningen ble brattere etter at befolkningen fikk mobiltelefoner.»

Så langt Firstenberg. Hele hans brev finner du her på Substack: https://substack.com/home/post/p-146041431

Fins det andre rimelige forklaringer?

Jeg har ikke lyst til å akseptere at Firstenberg har rett. Kanskje fins det andre faktorer en radiobølger som kan forklare mønsteret med helsebedringen som forsvant og forverringen som begynte? Skjedde det noe med registreringsmetodene i helsevesenet? Har Hallberg og Johansson jukset med tallene? Var det noe annet i miljøet som endret seg dramatisk?

De ti første som sender meg seriøse og i alle fall litt begrunnede forslag til andre forklaringer på hvordan det kan ha seg at sykelighetsutviklingen i Sverige endret seg slik i 1997, får forklaringen omtalt her i en egen bloggpost, og en bokpremie.

Vil du ha en forklaring på hvordan stråling fra mikrobølgesendere – sterke så vel som svake – kan gi slike virkninger på biologien, så meld deg på på seminaret i Litteraturhuset i Oslo torsdag 7. november kl. 17 til 20! Detaljert program og påmelding finner du her:  https://hpla.no/skjermenestid. Det er fortsatt noen plasser igjen før Wergelandsalen er helt full.

Møtet markerer også lansering av boka «Trådløse skjermer – stråleskadene og tilsløringene av dem» av epidemiologen Devra Davis (79), som er en av talerne. Boka kan du kjøpe med rabatt ved påmelding, eller du kan bestille den HER eller i nærmeste bokhandel.

 

Einar Flydal, den 5. november 2024

Referanser

Örjan Hallberg and Olle Johansson: 1997 – A curious year in Sweden, European Journal of Cancer Prevention 2004, 13:000–000, https://cellphonetaskforce.org/wp-content/uploads/2024/06/1997-A-curious-year-in-Sweden.pdf