Kan Jonas Gahr Støre – mannen bak EØS – gå imot EU?

(Karrikatur hentet fra VG, dato ukjent.)

EUs fjerde energipakke betyr på sikt at strømprisene i Nordnorge og Sørnorge vil bli de samme, og at prisene skal settes etter samme regler som i resten av Europa og at strømmen skal flyte fritt i hele EU/EØS-områdets indre marked. AMS-målerne er en del av dette prosjektet.

Hvordan vil Jonas forene denne visjonen med behovet for å «sette Norge først!»?

Visjonen om et felles strømmarked er entydig og klart uttrykt i EUs plandokumenter for ACER. For et land som Norge er dette åpenbart i strid med nasjonale interesser og hva vår økonomi er grunnlagt på: billig strøm.

Å gå imot EUs fjerde energipakke vil være en umulighet for Jonas Gahr Støre: Det er viktig å huske at Jonas var Gro Harlem Brundtlands «koffertbærer» da EØS ble utformet. Gro skulle forme en løsning som bant Norge til EU, slik at Norge skulle bli en «very active non-member» – ikke-medlem men medlem likevel på alle vesentlige områder. I Utenriksdepartementet – der Arbeiderpartiets høyrefløy hersket – var det stor uro, og Ja-folket ville ikke ta det gamle Nei for et nei.

Det er utenkelig at ikke den unge og meget europeisk orienterte Jonas var sentral i dette arbeidet. Det er like utenkelig at han nå vil gå imot det EØS han selv har skapt.

Derfor er dagens regjeringskonferanse spesielt spennende. Vil det utenkelige skje? Og hvis det skjer – vil vi få nok et ras på Arbeiderpartiets meningsmålinger? Går det an å forestille seg et AP som går under sperregrensen?

Noe av det store organisasjoner har vanskeligst for å klare, er å skifte ut sine grunnleggende ideer og virkemåter – eller «forretningsmodeller», som det heter i næringslivet. Mannskapet som leder Arbeiderpartiet sitter fast i den gamle internasjonale solidaritetstankegangen og har aldri gitt opp tanken på å forenes med Kontinentaleuropa, selv som råvareleverandør til et kontinent som vil drive opp prisen på Norges viktigste innsatsfaktor slik at vi selv ikke har råd til å bruke den – for å ta litt hardt i. Det blir litt som vi hører fra Barcelona og andre turisttsteder at folk ikke har råd til å bo der fordi turistene utenfra overbyr dem.

Nå tvinges Arbeiderpartiets EU-orienterte ledelse til å ta standpunkt til en slags «Norway first!»-tankegang, som ikke bare store deler av partiet – med LO og Giske – står for, men også store deler av næringslivet, hele regjeringspartner Senterpartiet, og dessuten SV, Rødt, FrP og deler av Høyre står for.

Jeg er spent på hva nyhetene har å fortelle i kveld etter dagens regjeringskonferanse. Kanskje blir det en allianse av AP og Høyre som etter hvert skal redde situasjonen, så vi får realisert det friksjonsfrie strømmarkedet som er EU-visjonen…

Vi skal få høre mange interessante retoriske øvelser framover, der man gir inntrykk av at norske myndigheter fortsatt vil ha stor handlefrihet selv om vi underlegger oss ACER. Et typisk utsagn er av typen

«Norge har kontroll over krafta – og kommer til å beholde den. … Regelverket vil ikke rokke ved vår suverene makt til å bestemme over kraftutbygging og mellomlandskabler» (Åslaug Haga, Fornybar Norge, 23.01.2025)

Slike utsagn er nøye formulert for å mislede uten å lyve. For poenget med slike avtaler er at det rett nok er norske myndigheter som skal bestemme, men at de norske myndighetene pålegges hva de skal bestemme.

Dette trikset, som gir inntrykk av at suverenitet og handlefrihet ikke avgis, har vi sett gang på gang, f. eks. knyttet til folkeavstemningen om EEC (nå EU) i 1972, året etter om IEA, og siden om den ene avtalen etter den andre der vi avgir handlefrihet. Alltid får vi høre at vi fortsatt «skal bestemme selv», men ikke at avtalen bestemmer at andre skal bestemme hva vi kan bestemme.

Selv Åslaug Haga og hennes tekstforfattere og informasjonskonsulenter må forstå at dette er orwelliansk «newspeak».

 

Einar Flydal, den 22. januar 2025 (kl. 09:00, oppdatert 16:00)