Robert O Becker (1923-2008) nobelpriskandidat og «kansellert» varsler
Hver eneste dag får jeg inn nye eposter fra som forteller at kunnskapen sprer seg kloden rundt om hvordan vi mennesker nå ødelegger vårt livsmiljø ved hjelp av de stadig flere og sterkere elektromagnetiske feltene vi skaper – og feier under teppet at det skjer.
Mange har advart tidlig mot denne utviklingen. En av dem var Robert O Becker, medisiner og forsker ved et av USAs mange veteransykehus. Men hans kunnskap ble truende for USAs kraftbransje, for forsvaret, og for vokterne av den gamle forståelsen at utenom varmeskader eller elektrosjokk kunne ikke de elektromagnetiske kreftene skade.
Her får du en artikkel fra India om hvordan Robert O Becker ble brakt til taushet.
Originalen er skrevet av journalisten Paurush Omar. Han skriver for en rekke medier på flere kontinenter. Som vanlig har jeg lagt til noen få kommentarer [i klammer].
Einar Flydal, den 14. mai 2025
PDF-versjon: 20250514-EFlydal-Historien-om-hvordan-en-Nobelpris-kandidat-ble-brakt-til-taushet.pdf
Originalen, som sto i Economic Times, India, den 5. mai 2025, finner du her:
Historien om hvordan en fremragende forsker ble brakt til taushet
av Paurush Omar
Robert O. Becker, som ble nominert to ganger til Nobelprisen, ble brakt til taushet på grunn av sin banebrytende forskning på elektromagnetiske felt. Etter alt å dømme burde dr. Becker heller vært feiret som en av de fremste vitenskapelige hjernene på 1900-tallet. I stedet ble hans fortelling en advarsel om hva som skjer når vitenskapen våger å utfordre makten.
Robert O Beckers bøker [De selges fortsatt og er fortsatt særdeles interessant lesning. (Ingen av dem er oversatt til norsk.]
Becker var dekorert veteran fra andre verdenskrig, ortopedisk kirurg. Hans studier av bioelektrisitet gjorde at arven etter ham var i ferd med å bli like strålende som de elektriske strømmene han brukte livet sitt på å studere. To ganger ble han nominert til Nobelprisen for sitt banebrytende arbeid med regenerering av kroppsvev. Becker avdekket en sannhet med voldsom rekkevidde: Kroppene våre reagerer ikke bare kjemisk, men også elektrisk, og disse naturlige elektriske prosessene kan bli grunnleggende forstyrret av menneskeskapte elektromagnetiske felt (EMF).
Det var i 1977, akkurat da den bevisstheten om EMF begynte å røre på seg i USAs offentlige liv, at Becker gjorde den fatale feilen: Han «blåste i fløyta» og ble en varsler.
Project Seafarer: Da USAs marine brakte sin egen mann til taushet
Vendepunktet kom med Beckers opptreden i det undersøkende nyhetsprogrammet 60 minutes, arrangert av Dan Rather. Episoden, med tittelen Project Seafarer, tok for seg USAs marines massive ubåtkommunikasjonssystem, som var basert på ekstremt lavfrekvente (ELF) elektromagnetiske bølger [som på store dyp er de samme frekvenser som flere av de store bardehvalene bruker (3 – 30 Hz)]:
Becker, som var konsulent for marinens biologiske studier, kunne bevitne at forsøksdyr som ble eksponert for slike ELF-felt vokste saktere og viste tegn på biologisk stress, og at i noen forsøk på mennesker fant man forhøyede forekomster av lipider i blodet — en tidlig markør på hjerte- og karsykdommer.
“Ja,” svarte han rolig ut over eteren på spørsmål om disse feltene muligens kunne forårsake hjertesykdom eller hjerneslag. Han var ikke alarmist. Han var presis. Avmålt. Men ordene hans traff som et elektrisk støt over hele USA, formidlet rett inn i de tusen hjem gjennom hele nasjonens TVer.
I løpet av en uke forsvant finansieringen av Beckers laboratorium. Hans en gang så blomstrende forskningsprogram ble plukket i stykker. Karrieren hans innen akademisk medisin brøt sammen under vekten av denne stille administrative gjengjeldelsesaksjonen. Han var blitt en ubeleilig forsker.
Farlig kunnskap
Beckers forskning antydet at menneskekroppens elektriske felt — som er en helt avgjørende del av helbredelse og regenerering av vev — kan bli forstyrret ved eksponering for eksterne elektromagnetisk kilder. Dette var ikke sprø spekulasjoner. Det var banebrytende forskning, underbygget gjennom studier og fagfellevurderte publikasjoner. [Hans patent på sårheling ved bruk av svak strøm kom i bruk ved sykehus kloden rundt.] Men funnene hans kolliderte med interessene til det militær-industrielle komplekset og senere den raskt voksende telekommunikasjonsbransjen.
På den tiden var de største synderne kraftledninger, radiomaster og militære antenneanlegg. I dag svømmer vi i et digitalt hav av WiFi-rutere, smarttelefoner, Bluetooth-enheter og 5G-nettverk – elektromagnetiske felt som ikke er naturlige og som ikke eksisterte tidligere i Livets evolusjonshistorie.
Becker så det som få andre våget å se: en tiltakende krise i folkehelsa som lå der godt synlig rett for våre øyne. Han advarte mot at samfunnsinstitusjonene svarer med å benekte problemet i stedet for å være føre-var: “Når en studie begynner å finne ut at et eller annet kan ha negative helsevirkninger, tørker pengene inn.“ Dette var nesten 50 år siden.
Mannen i Faraday-buret
Arven etter Becker lever videre på de mest usannsynlige steder, som i det aluminiumsfolie-kledde soverommet til Tim Hallam, en mann i Storbritannia som har gjort rommet sitt om til et hjemmelaget Faraday-bur. Han er ikke paranoid. Han er el-overfølsom og lider av symptomer som spenner fra hodepine og tørre øyne til søvnløshet og irritasjoner når han er i nærheten av høyfrekvent stråling. Hallam anslår at han har brukt over tusen britiske pund på å skjerme seg fra hverdagens elektromagnetiske felt. For folk som ham var Becker en profet som kom med advarsler som ble oversett.
Men nå har også vitenskapens hovedstrømninger sakte men sikkert begynt å godta muligheten for slike farer: Verdens helseorganisasjon klassifiserer EMF fra mobiltelefoni som gruppe 2B kreftfremkallende stoffer—“mulig kreftframkallende”. Europeiske politikere har oppfordret til restriksjoner på WiFi i skoler og på barns bruk av mobiltelefon. Likevel er det vanskelig å få finansiert store studier på feltet og beslutningsprosessene bak hvilke prosjekter som får midler, kan virke lite åpne.
Det Becker fant, men vi ikke ville vite
Robert Becker var ikke noen barrikadestormer eller motstander av teknologi. Han var en lege som var forpliktet til å forstå kroppens naturlige mekanismer og hvordan man kan beskytte dem. Han var påvirket av tenkere som Norbert Wiener og Albert Szent-Györgyi [se mer om Szent-Györgyi i bloggpost 22.10.2015]. Becker forsøkte med sin bio-kybernetiske tilnærming å integrere biologi, fysikk og systemteori. Han spurte hvordan kroppsvev kan vite hvordan det skal vokse, helbrede seg og regenereres — en prosess han mente var styrt av elektriske felt og ikke bare av kjemi.
Becker var tidlig ute med sin forskning, og gjennom den bidro han til å lansere forskningsfeltet bioelektromagnetikk. Han oppdaget at kroppen avgir svake elektriske signaler under sårheling og at disse kan stimuleres kunstig for å fremme regenerering. Disse funnene åpnet enorme perspektiver for behandlingen av ryggmargsskader så vel som for gjenvekst av ødelagte kroppsdeler, men ble parkert da hans bredere advarsler gjorde ham til en utstøtt.
Becker ble ikke bare stanset, han ble knust. [Hans elev, Andrew Marino, som selv ble en av USAs store forskere på området, beskriver i sin bok «Going Somewhere» hvordan Becker en dag uten et ord tok sin hatt og forlot kontoret – for aldri mer å vende tilbake.]
I årevis ble Beckers navn nesten aldri nevnt i akademiske kretser, til tross for hans utmerkelser og banebrytende oppdagelser. Han døde i 2008, stort sett glemt av de store og viktige institusjonene han en gang hadde arbeidet for.
Kostnaden ved å kansellere en forsker
Hvorfor betyr dette noe i dag? Beckers historie er ikke bare en historie om en forskers martyrdød, men er et speil for vår tid:
Verktøyene og nettverkene vi er avhengige av daglig, fra smarttelefoner til smarte hjem, opererer i et landskap av radiobølger som har langsiktige skadevirkninger. Mer nøyaktig hvordan er fortsatt bare delvis og dårlig forstått.
Samtidig lever vi i en verden der avvikende forskere lettere bringes i miskreditt enn at deres resultater og tema settes under debatt. Beckers historie er en advarsel om hvordan forskning som truer mektige interesser ikke bare overses, men aktivt undertrykkes, mens man fortsetter å ta beslutninger som øker skadevirkningene.
Mens vi fortsetter å fylle våre omgivelser med menneskeskapte elektromagnetiske felt med ulike frekvenser og former som vi ikke bryr oss med å forstå konsekvensene av, er det kanskje på tide å spørre: Hvilke andre advarsler er det vi avslår å lytte til?
— O —