Fra Tysklands 129. landskonferanse for leger (foto: Christian Glawe-Griebelhelliwood.com)
Fra den tyske opplysningsorganisasjonen Diagnose:funk [norsk: Diagnose:radiobølger] har jeg mottatt en melding som bør være av interesse for alle som ønsker å begrense bruken av mobiler og trådløse skjermer blant barn – både i skolen og ellers:
Meldingen lyder slik, i min oversettelse:
Kjære kolleger, leger, forskere og pedagoger,
den 129. tyske landskonferansen for leger har vedtatt to resolusjoner som krever forbud mot smarttelefoner i skolen. Bare kvalifiserte lærere som er opplært om fordeler og risiko bør få lov til å bruke slikt utstyr, og da i slik pedagogisk sammenheng som de selv bestemmer. Med dette har utdanningsminister Prien nå fått støtte for forbud mot smarttelefoner og nettbrett! Vi har dokumentert vedtakene i fulltekst her [på tysk]: https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail&newsid=2236
Ytterligere medisinske begrunnelser for slike allmenne forbud gis i retningslinjene til yrkesorganisasjonene for ergonomisk utforming arbeidsplasser. Les vår artikkel: Som arbeidsredskap er nettbrett skadelige for kroppen! Ergonomi: Voksne blir beskyttet, mens barn blir ignorert: https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail&newsid=2237 [tysk]
Det pågår for tiden en heftig vitenskapelig debatt om WHOs fareklassifisering av mobilstråling bør revideres. Debatten kan bl.a. følges i referansedatabasen EMF-Portal, i brev til redaksjonen [i fagtidsskrifter] og i uttalelser på video fra ledende forskere. Vi har samlet og dokumentert stoffet i vår artikkelserie Mobilstråling: Historien om kreftdebatten. Eksplosive resultater og forfuskede tilbakevisninger! [på tysk]: https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail&newsid=2235
Jeg blir glad om du videresender denne e-posten til interesserte kolleger!
Vennlig hilsen
Peter Hensinger, M.A.
Nestleder [og forskningsansvarlig]
Diagnose:funk
Jeg slenger på et lite tillegg til meldingen fra Tyskland:
For norske populærfaglige innføringer i debatten om forskningsresultatene og om den pågående kampen om WHOs kreftklassifisering av radiofrekvent stråling, er det særlig de følgende kildene jeg vil anbefale. De kan leses uten forkunnskaper, og de gir rikt med referanser til faglitteraturen for dem som vil gå enda grundigere til verks:
Devra Davis: Trådløse skjermer – stråleskadene og tilsløringene av dem (582 sider, heftet. Bestilles i bokhandlere eller HER.)
Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet (2018). (665 sider, innbundet. Kan nå bare kjøpes HER.)
Susan Pockett: Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene (2020). (237 sider, heftet. Kan nå bare kjøpes HER.)
og nå også den helt ferske