Stortinget (foto: Andreas Haldorsen)

I dag, 12. desember, skal AP, Høyre og Senterpartiet banke gjennom et lovforslag som gjør Norges midlertidige unntakslover for pandemihåndtering permanente.

Dette passer som hånd i hanske med suverenitetsavståelsen til WHO i pandemisaker, som forhandles fram bak lukkede dører – fram til verdens nasjonalforsamlinger får et ferdig forslag til vedtak.

Flere land i verden har nå gitt klar beskjed om at en slik avståelse av retten til å foreta egne vurderinger godtar de ikke. Men i Norge godtar vi visst hva som helst.

Slik suverenitetsavståelse har alt skjedd innen helseskader fra «svake» elektromagnetiske felt. Og nå strammer WHO til. Det spillet som foregår på denne fronten gir et godt eksempel på hvorfor nasjonalforsamlinger bør være ekstra forsiktige med å utvanne sin egen reelle styringsevne. …

All norsk selvstendighet for lengst er lagt til WHO i strålevernforskriften – ikke i teori, men i praksis: Gjennom skrittvise, små formuleringsendringer har Strålevernet (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) sørget for at Norge har bundet seg til å bestemmer det WHO alt har bestemt – nemlig at skader som er godt dokumentert, ikke skal hensyntas fordi de ikke er entydig påvist og «allment akseptert i fagmiljøet».

Hvilket fagmiljø? Det som hersker der WHO søker sine råd.

Det ligger i sakens natur at organisasjoner søker makt. De er jo til for å fremme sine saker. Og nettopp derfor – og fordi også topptunge organer stadig gjør feil, og fordi WHO er blitt en organisasjon styrt av private kapitalinteresser som sørger for 80% av finansene og styrer dem gjennom å knytte dem til prosjekter – er det så viktig med nasjonal rett til å foreta selvstendige vurderinger.

Siste nytt fra strålefronten er nemlig at det organet som i realiteten er WHOs faglige rådgiver, den private stiftelsen ICNIRP, nå styrker seg i kampen for strålene, og mot helse og miljø. ICNIRP leverer premissene og utredningene WHO bestiller, hjulpet av fagfolk som godtar å arbeide på deres premisser for å utrede medisinske og biologiske virkninger av «ikke-ioniserende» stråling. Dette miljøet domineres av fysikere og elektroingeniører med gode forbindelser til næringen, og deres råd og rapporter blir deretter.

Her får du en omtale av disse endringene, som lille Norge ikke kan påvirke fordi vi har unnlatt å bygge opp relevant kompetanse og avgitt makt til tvillingparet WHO/ICNIRP, og fordi andre og sterkere krefter «kjøper» seg innflytelse på ulike vis. 

Først får du ICNIRPs pressemelding, og deretter en omtale som er skrevet av en av de virkelig store kjennerne på feltet: Louis Slesin, som i snart to mannsaldre har drevet tidsskriftet og nettstedet Microwave News.

Når du skal lese Slesins nøkterne vurderinger, kan det være greit å vite at lege og direktør ved Berkeley-universitetets Senter for familie- og folkehelse, Joel M. Moskowitz, som driver et eget nettsted med særdeles omfattende dokumentasjon av forskning om stråling og helsevirkninger, omtaler ICNIRP som en organisasjon som driver ren svindel.

Fordelingen mellom direkte svindel og faglig trangsynthet I WHO og ICNIRP, og hos hvilke organer og personer det eventuelt er mest av hva, mener jeg kan diskuteres. Men at begge ingredienser er til stede, kan det vanskelig være tvil om. Bevisene for det er for overveldende, og mer legges stadig fram. Det er nok i seg selv en grunn til at ICNIRP nå styrkes av personer som er «mer katolske enn paven».

(Mine oversettelser.)

Einar Flydal, den 12. desember 2023

PDF-versjon: EFlydal-20231212-Bade-innen-pandemier-og-straling-WHO-soker-mer-makt-.pdf

PS 13.12.2023: FrP sørget for at behandlingen i Stortinget ble utsatt til seinere i uka. Hurra! Da er det tid for debatt internt i partigruppene. Her er en tanke som kanskje kan nå fram til dem: Den foreslåtte pandemilovgivningen vil gjøre at WHO neste pandemi-tiltak må besluttes iverksatt i Norge uten at Stortinget blir spurt, samtidig som man opprettholder et skinn av selvstyre. Det er en modell som tas i bruk på det ene området etter det andre. Strålevernet er ett av dem. Dermed blir man prisgitt de særinteressene som har gjennomslag i WHO, slik fortellingen om ICNIRP handler om.

1. Meldingen fra ICNIRP:

Det tverrfaglige teamet av høyt anerkjente eksperter vil starte sin fireårsperiode straks etter IRPA-kongressen, 7-12 juli 2024. [O.a.: IRPA: International Radiation Protection Association, som ICNIRP i sin tid sprang ut av, men opptrer svært uavhengig av. Se boka Debatten om mikrobølgene – fra jakten på svar til bransjeforsvar, Del 3, for nærmere omtale av dette forholdet.]

Medlemmer som går ut

Etter mange år med høyt fokus og innsats i arbeidet for ICNIRP vil Rodney Croft, Eric van Rongen, Guglielmo d’Inzeo, Carmela Marino og Soichi Watanabe (12 år), og Sharon Miller og Martin Röösli (8 år) forlate kommisjonen. ICNIRP er meget takknemlig for deres fremragende bidrag og høye oppofrelse for Kommisjonens virksomhet på strålevernområdet.

Bakgrunnsinformasjon

Hvert fjerde år velger ICNIRP sine kommisjonsmedlemmer. Etter at det var sendt ut oppfordring om nominasjoner til IRPAs nasjonale foreninger [O.a.: som i stor grad er de nasjonale statlige strålevern], til IRPAs eksekutivkomité og nasjonale offentlige strålevernmyndigheter og internasjonale strålevernorganisasjoner, fant valget sted på ICNIRPs årlige generalforsamling, 20.-22. november 2023, i Basel, Sveits.

2. Microwave News sin omtale

Hentet fra https://microwavenews.com/news-center/icnirp-revamp-closer-ties-who-emf-project

ICNIRP fornyes:
Tettere bånd til WHOs EMF-prosjekt
Syv nye kommisjonsmedlemmer
Akimasa Hirata blir ny leder

11. desember 2023
I november valgte Den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende strålevern (ICNIRP) en ny leder, nestleder og syv nye kommissærer som skal slutte seg til de øvrige fem. Den nye mannskapsrekka tar over i midten av juli 2024.

Likevel, til tross for alle endringene, forventes det at ICNIRPs  syn på verden og retningslinjer kommer til å forbli omtrent de samme. Mens to leger nå kommer til å inngå i kommisjonen – det er ingen nå – vil medlemskapet fortsette å være dominert av fysikere og elektroingeniører. ICNIRPs dypt forankrede termiske dogme [O.a.: at ingen stråleskade oppstår uten oppvarming] vil mest sannsynlig fortsette å gjelde med tanke på kreftrisiko, og andre ikke-termiske virkninger vil fortsatt bli bagatellisert, om de ikke direkte avvises.

Akimasa Hirata, professor i elektroteknikk ved Japans Nagoya Institute of Technology, blir neste styreleder. Han har sittet i kommisjonen siden 2016. Hirata erstatter Rodney Croft, en psykolog, som slutter etter 12 år, hvorav de fire siste som ICNIRP-leder. Hirata er den første personen fra Japan — og fra noe annet asiatisk land — som leder kommisjonen.

Ken Karipidis ble valgt til nestleder i ICNIRP. Han var utdannet som fysiker før han gikk over til epidemiologi. De siste 20 årene pluss årene ved Australian Radiation Protection and Nuclear Safety Agency (ARPANSA [Australias Strålevern]) i Melbourne, har Karipidis tilbrakt fokusert på mulige helsevirkninger av radiofrekvent (RF-)stråling.

Han er kanskje mest kjent for en analyse fra 2019 – utført sammen med Croft – der de hevdet at mobiltelefoner ikke er knyttet til hjernekreft siden svulst-ratene ikke har økt i takt med at  slike telefoner har spredt seg opp gjennom tiårene. Utformingen av studien deres ble imidlertid sterkt kritisert (mer her). Maria Feychting fra Sveriges Karolinska Institutet, som fungerte som ICNIRPs nestleder fra 2012 til 2020, har lenge kommet med lignende argumenter om hjernekreftrater i Europa. [O.a.: Hun var Lars Klæboe, DSA, sin veileder til PhD. Også han har kommet med slike påstander, mens data fra Kreftregisteret viser noe annet. Se kritikk i bloggpost 09.01.2019.]

Karipidis har forsøkt å svekke offentlig bekymring over RF. I prosessen har han frarådet at man skal ta forholdsregler. «Som vitenskapsmann anser jeg bevisene som ikke gode nok, jeg føler ikke behov for å bruke høyttalende eller handsfree,» sa han til pressen for noen år siden. Karipidis har også sagt at 5G-stråling ikke er noe å bekymre seg for.

ICNIRP nå og fra juli 2024. Rød hake: går ut. Grønn hake: kommer inn.

Kommisjonsmedlemmer utnevnes for en periode på fire år, og i henhold til vedtektene kan den ikke fornyes mer enn to ganger. De som velges forblir oftest for hele maksimumsperioden på 12 år, men i november trakk tre medlemmer seg etter bare åtte år: d’Inzeo, Miller og Röösli.

I en Tweet postet på «X» fortalte Röösli at han sluttet for å kunne egne mer av sin tid til Det sveitsiske folkehelsehøyskolen:

Russland og Kina, som har store forskningsprogrammer om helse elektromagnetiske felt og har vedtatt eksponeringsgrenser som er strengere enn ICNIRPs, er ikke representert i kommisjonen.

Ble noen som ikke er enig i det termiske paradigmet nominert? Utenforstående vet ikke, for ICNIRPs valg ble holdt hemmelig.

ICNIRP spiller en stor rolle i WHOs RF-gjennomgang

Valget sementerer i enda større grad det allerede nære forholdet mellom ICNIRP og WHOs EMF-prosjekt i Genève. (Mye mer her.) ICNIRP har lenge fungert som prosjektets de facto vitenskapelige sekretariat. (Begge ble grunnlagt av Michael Repacholi.)

Tre av de nye kommissærene er medlemmer av WHOs RF-arbeidsgruppe, som ble opprettet i desember i fjor for å veilede under revisjonen av Miljøhelsekriterier for RF-stråling (RF Environmental Health Criteria (EHC) – dokumentet som kom i 1993. Dette skal beskrive dagens kunnskap om helsevirkninger fra RF. Disse tre er:

• Koreas Young Hwan Ahn
• Finlands Ilkka Laakso og
• Italias Alberto Modenese

Ahn og Modenese er leger; Laakso er utdannet elektroingeniør. Ahn er medlem av det japansk-koreanske prosjektet som skal gjenta deler av NTP RF-kreftstudien (mer her).

EHC-prosjektet, som startet for 12 år siden, begynte på ny i 2019 da WHO bestilte ti systematiske forskningsgjennomganger av RF-helsevirkninger til å veilede revisjonen av RF-dokumentet. WHO fulgte en hemmelighetsfull prosess om hvem som skulle skrive gjennomgangene. Det ble aldri formelt annonsert hvem som ble valgt ut. Detaljene om lagene som ble valgt ut, har sakte piplet ut etter hvert som protokollene [O.a.: som beskriver metodene som skal brukes] for hver forskningsgjennomgang blir publisert. (To av gjennomgangene er publisert; de andre pågår fortsatt eller er i trykken.)

Uten at det forbauser noen, har ni av de ti teamene tidligere eller nåværende ICNIRP-kommissærer og/eller vitenskapelige eksperter med på laget. (Den tiende er ennå ikke avslørt.) Flere kommisærer er med i flere team: For eksempel jobber Röösli med tre forskningsgjennomganger, og Feychting med fire. Karipidis er med i to team, det samme er Andrew Wood fra Swinburne University of Technology i Melbourne, en av Karipidis sine hyppige samarbeidspartnere.

Wood var vitenskapelig ekspert i ICNIRP fra 2013 til 2020 og ble nylig utnevnt på nytt. I løpet av de siste årene har han og Karipidis publisert en rekke artikler sammen.

Teamet som skal ta seg av kreftrisiko fra RF – en av de viktigste av de ti systematiske oversiktene – omfatter Feychting, Karipidis og Röösli.

(Joel Moskowitz fra fakultetet for folkehelse ved Berkeley-universitetet har satt sammen en liste over WHO-teamene som jobber med de systematiske RF-gjennomgangene på bloggen sin, Electromagnetic Safety.)

BfS Physicist slutter seg til ICNIRP

Fra juli vil det tyske Forbundskontoret for strålevern (BfS), den klart største økonomiske støttespilleren til ICNIRP, være formelt representert i kommisjonen. Jens Kuhne, en BfS-fysiker som spesialiserer seg på elektromagnetisk og ultralyddosimetri, vil avansere fra sin nåværende rolle som ICNIRP-vitenskapelig rådgiver for å bli et fullverdig medlem av kommisjonen.

Kuhne jobber med i to av WHOs systematiske evalueringsteam: det ene om menneskelig kognitiv ytelse og et annet om biomarkører for oksidativt stress.

I 2020 var Kuhne hovedforfatter av et brev fra BfS til tidsskriftet Bioelectromagnetics som hevdet at resultatene av den amerikanske NTP RF-dyrestudien, som ble ansett for å framvise «klare bevis» på årsak til kreft, kan forklares som skyldes til «for kraftig termoregulatorisk stress.» (Dette er i tråd med en ICNIRP-erklæring fra 2018 som hevdet at NTP og Ramazzini-instituttets dyrestudie ikke «gir bevis» for at RF-stråling er kreftfremkallende.)

ARPANSA gir støtte til WHOs EHC-prosjekt

I begynnelsen av november, et par uker før Karipidis ble valgt til nestleder i ICNIRP, kunngjorde ARPANSAs sjef for forskning på stråling og helse, Ray Tinker, at byrået hans ville bidra med A$150 000 (~ NOK 1,2 millioner) til støtte for WHOs arbeid med RF EHC-dokumentet.

«Som medlemsnasjon støtter den australske regjeringen WHOs uavhengige vurdering av alle vitenskapelige bevis på dette emnet,» uttalte han.

Den eneste amerikaneren som er valgt inn i ICNIRP er Ilko Ilev, som jobber ved FDA [O.a.: USAs direktorat for mat, medisiner, kjemikalier, og lenge jobbet med stråling] sitt Senter for utstyr og helsevirkninger knyttet til radiologisk bruk (Center for Devices and Radiological Health, CDRH), utenfor Washington. Ilev er utdannet i Bulgaria og er ekspert på laserfysikk og teknologi. Han erstatter CDRHs Sharon Miller, som jobber med UV-stråling.

Et annet nytt medlem av kommisjonen er Frankrikes Isabelle Lagroye ved universitetet i Bordeaux. Hun er mangeårig medarbeider av Bernard Veyret, som var på ICNIRP fra 2000 til 2012. [O.a.: Mer om Veyret finner du her.]

— o —