Hjernekreft-utviklingen i Norge følger mobilbruken

Stadig fler får kreft der mobilen, trådløse fasttelefoner og annet trådløst utstyr holdes inntil hodet. Det gjelder også i Norge. Vi har det samme mønsteret i Norge som en fersk studie viste for Storbritannia i fjor sommer (bloggpost 16.7.2018).

Mønsteret var lett å finne da jeg fikk tall fra den nordiske kreftdatabasen NORDCAN: Det var bare å herme litt etter den britiske undersøkelsen…

Den britiske studien (Philips et al. 2018) tar for seg mer enn 81 000 registrerte tilfeller av hjernekreft i henhold til WHOs definisjon C71 fra perioden 1995 – 2015. Og den går meget nøye til verks for å sikre kvaliteten på analysen. Studien sjekker nøye at det britiske tallmaterialet er solid, den deler opp materialet på en rekke ulike måter som skal sikre at bildet som forskerne kommer fram til, skal være vederheftig, og den ser på de ulike underkategorier av C71-definisjonen. Den vanligste underkategorien er glioblastoma multiforme (GBM) – og det er en kreftform med særdeles dårlige prognoser: i snitt lever folk under ett år etter at de har fått diagnosen.

Hovedfunnet i den britiske studien er som følger:

BritiskStudieAlasdairPhilips-fig5Når man ser alle former for hjernekreft under C71-definisjonen under ett, kan det se ut som om kreftforekomsten ikke øker. Men når man deler opp krefttilfellene etter hvor i hjernen de oppstår, slik det er gjort i figuren, ser vi at det er i pannelappen og tinninglappen – de delene av hjernen der vi holder mobilen eller den trådløse fasttelefonen eller har det trådløse hodesettet – at krefttilfellene øker (rød strek). Det gjør de klart og tydelig og statistisk signifikant, og det har de gjort jevnt siden 1995, da mobilene og de trådløse fasttelefonene gjorde sitt inntog for alvor. I de andre delene av hjernen ligger kreftforekomsten konstant. (De tre prikkede linjene som viser økning, gjelder diagnoser som ikke skiller mellom svulstens plassering og derfor fanger opp litt av hvert.)

Konklusjonene som trekkes i den britiske studien er som følger – kort beskrevet og uten de mange detaljerte begrunnelsene som er gitt i artikkelen:

Denne utviklingen kan ikke skyldes bedre diagnosemetoder eller satsninger i helsevesenet. Den skyldes heller ikke at svulster sprer seg fra andre steder. Den må skyldes en ekstern eksponering.

Det fins da flere mulige forklaringer å velge mellom, blant annet økt bruk av røntgen og CT-skannere. De er også innom radioaktivt nedfall fra atomprøvesprengninger, luftforurensning og funksjonsskader i mitokondriene. (Denne siste muligheten er sentral i Arthur Firstenbergs bok «Den usynlige regnbuen – historien om elektrisiteten og livet», Z-forlag, 2018.) Men det er bare den økte eksponeringen fra mobiltelefoner og trådløse fasttelefoner som kan forklare hvorfor krefttilfellene øker i akkurat disse delene av hjernen der vi legger telefonen inntil, men ikke ellers i hodet, og hvorfor det bare er denne typen kreft, glioblastom, som øker. Så langt de britiske forskerne.

Hva er så mønsteret i Norge?

I Norge har vi fått vite en rekke ganger, og begrunnet med ulike kilder, at det ikke er observert noen økning i hjernekreft eller kreft som kan knyttes til mobilbruk:

  • F.eks. gjenga NRK.no 2.2.2018 en «faktasjekk» fra Faktisk.no der det både er gjengitt en uttalelse fra Kreftregisterets informasjonssjef, en uttalelse fra Statens strålevern (nå Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), et sitat fra utvalgsutredningen som ligger til grunn for dagens norske strålevernpolitikk (FHI 2012:3) og et sitat fra det svenske utvalget under det svenske strålevernet (SSM 2016). Fra alle disse kildene har Faktisk.no fått vite at der ikke er noen økning av hjernekrefthyppighet, og at kreftmønsteret ikke kan koples til mobilbruk.
  • Et «faktaark» fra kreftstatistikk-basen NORDCAN forteller oss at antall nye tilfeller per år (insidens) for hjerne og øvrig nervesystem er så godt som konstant i perioden, og svakt nedadgående.
  • Også i teknologimiljøene er det samme budskapet stadig blitt formidlet: På nettstedet tek.no kunne Statens stråleverns direktør Ole Harbitz i 2013 fortelle at forskning over hele 20 år ikke hadde klart å påvise at mobilstråling var helseskadelig.
  • Det samme hadde Forskning.no fått slått fast av forsker Lars Klæboe (ansatt vekselvis ved Kreftregisteret, Statens strålevern og Kreftforeningen, og nå tilbake igjen i Strålevernet) fire år tidligere. Da deltok han i en nordisk undersøkelse som konkluderte med at det ikke var noen kreftøkning som kunne knyttes til mobilbruk: Ingen signifikante forandringer hadde skjedd i perioden fra 1995-2003, da mobilbruken skjøt i været, ble det rapportert (Din Side 2009).

Kunne nå dette stemme når det ikke var slik i Storbritannia? Jeg bestemte meg for å titte på tallene selv. Målet var ganske enkelt: å finne ut om mønsteret var annerledes når man så på de ulike stedene i hjernen, og om tallene ville vise at mangelen på endring skyldtes at utviklingen av svulstforekomster de ulike stedene i hjernen oppveide hverandre, slik som i Storbritannia.

Det endte med en liten analyse som er så enkel at selv enhver elev i videregående skole som har litt statistikk på pensum, kan utføre den med et vanlig regneark. Ja, du kan gjøre den selv med de tallene fra NORDCAN-basen som er gjengitt sist i artikkelen:

Jeg ba det norske Kreftregisteret om å få data for perioden 1995 – 2017, delt opp på de ulike C71-undergruppene. Så sorterte jeg bort de C71-kategoriene som ikke skiller på svulstens plassering i hjernen, eller der det er usikkerhet knyttet til svulstens opprinnelse (C71.0, C71.8, C71.9). Da sitter vi igjen med ganske sikre tall, som riktignok er en del for lave. De viser likefullt at antall nye forekomster av GBM i pannelappen og tinninglappen øker tydelig i forhold til GBM-forekomstene andre steder i hjernen. Vi ser at slike GBM-svulster blir stadig vanligere, og har siden mobilene for alvor kom i bruk, nær doblet seg (gule og røde streker). Alle andre steder i hjernen har forekomstene av GMB-svulster holdt seg konstante, og for svulster andre steder i storehjernen enn i hjernelappene til og med sunket vesentlig.

GBM-insidens-EFDes2018

Min lille analyse er langt mindre sofistikert enn den britiske. Jeg har for eksempel ikke standardisert tallene i forhold til befolkningsvekst, og jeg har ikke sjekket på ulike aldersklasser. Det fins som nevnt også en teoretisk feilkilde i at en betydelig del av krefttilfellene er utelatt fordi de ikke er klassifisert med hensyn til hvor i hodet de sitter. Dette siste kan vi jo kompensere for ved å fordele de uklassifiserte tilfellene etter somme fordeling som det er mellom svulstenes plasseringer ellers, og da vil rød og gul kurve bli brattere. Sammenhengene blir da altså enda sterkere og mer lik den som forskerne fant for Storbritannia. Så mønsteret vil ikke svekkes hvis vi korrigerer slik, men skjerpes.

Kort sagt er mønsteret mer enn klart nok til at vi må anta at vi i Norge har den samme utviklingen som i Storbritannia og som man også finner i en flere andre land.

Hva kan man så si om hva denne veksten skyldes? Er det opplagt at det er mobiler som er årsaken? Vi så at de britiske forskerne er forsiktige, men det virker åpenbart at vi kan trekke samme konklusjon som også deres artikkel legger opp til uten at det sies direkte:

Den typen hjernekreft som øker, og den plasseringen kreftsvulstene har, er åpenbart knyttet til bruk av mobiltelefoner og trådløse fasttelefoner eller annet mikrobølget sendeutstyr som er plassert ved øret, f.eks. handsfree-enheter og ditto hodesett med Bluethooth-kommunikasjon. Andre rimelige forklaringer ser ikke ut til å finnes.

Til støtte for en slik forklaring fins det en rekke studier som forklarer biologisk / fysiologisk hvordan slikt kan gå til. Blant annet fins det en rekke studier som viser DNA-skader fra slik stråling, en skadetype som i seg selv øker risikoen. Og det fins god forståelse av mekanismer bak det såkalte mikrobølgesyndromet (se bloggpost 8.1.2019), der kreft er å regne med blant symptomene. Og så fins jo alle studiene fra Hardell-teamet, der en del av dem var utslagsgivende for at all radiobølget stråling fikk WHOs kreftfareklassifisering 2B. Til dette kommer en del nyere franske studier som viser at selv de romslige grenseverdiene som mobilbransjen benytter, overskrides når mobiltelefoner holdes inntil hodet. I Frankrike er det derfor nå fremmet krav om at det må selges mobiltelefoner som ikke kan brukes uten hodetelefoner. Med ledning, antar jeg.

Einar Flydal, den 10. januar 2019

PDF-versjon: EFlydal-20190110 Hjernekreft-utviklingen i Norge følger mobilbruken

PS. Takk til Kreftregisteret for god service!

PS2: En litt tidligere utgave av denne bloggposten ble publisert på steigan.no 9.1.2018.

 

Referanser og kildemateriale

(utover de som det er lenket til i teksten)

Alasdair Philips, Denis L. Henshaw, Graham Lamburn, and Michael J. O’Carroll: Brain Tumours: Rise in Glioblastoma Multiforme Incidence in England 1995–2015 Suggests an Adverse Environmental or Lifestyle Factor, Journal of Environmental and Public Health, Volume 2018, Article ID 7910754, https://doi.org/10.1155/2018/7910754, https://www.hindawi.com/journals/jeph/2018/7910754/

Det norske kreftregisteret, Oslo, 2018, Uttrekk av data fra NORDCAN-basen.

Hele datatabellen fra NORDCAN finner du i PDF-versjonen (se over).