Sammendrag fra EMF Hazards Summit 2024, dag 2

Einar Flydal

Her får du mitt sammendrag fra serien EMF Hazards Summit 2024, fredag 12.4.2024.

Rundt 20 foredrag – eller rettere sagt samtaler eller presentasjoner – er i gang. Fredag var det fem nye og bra interessante. De er korte og lette i formen – ikke forskningspresentasjoner, men holdt av folk som kjenner sine felt og er gode formidlere.

Fransk-kanadieren Nick Pineault, «The EMF guy«, en journalist og skribent som selv lever av å drive opplysning om helseskadelige virkninger fra menneskeskapte elektromagnetiske felt (EMF), leder an og tar av og til over showet. 

Jeg summerer opp – særdeles knapt – fredagens fem foredrag.

Neil Nathan, pensjonert miljømedisiner: Hans interessefelt har  vært de sykdommene/helseplagene som faller mellom alle stoler, de såkalte MUPS – medisinsk uforklarte plager og sykdommer. Og da særlig el-overfølsomhet.

Nathans hovedbudskap er:

El-overfølsomhet er en rent biofysisk reaksjon på miljøbelastninger, oftest utløst av mugg, flått og/eller menneskeskapte elektromagnetiske felt, og nå om dagen Covid. Belastningene kan skape en overreaksjon i det limbiske nervesystemet som fører til en vedvarende inflammasjon. Som inflammert blir man mer ømfindtlig, med noen eller flere av et sett av klassiske symptomer, så som utmattethet, tanketåke, leddsmerter, tinnitus, osv.

El-overfølsomhet er således bare en av flere mulige overømfintligheter man kan utvikle av miljøstressorer. Det er en rent fysisk, nevrologisk reaksjon, men en typisk  virkning et at man blir mer følelsespreget, og selvsagt også engstelig og deprimert over sin situasjon – og over andres reaksjon på den. Overømfintlighet for kjemiske stoffer er en annen reaksjon. Ofte blir samme person rammet av flere slike overømfintligheter.

Dette er rent nevrologiske reaksjoner i det limbiske systemet på belastningen og er koplet til vagus-nerven. 

Den gode beskjeden er at el-overfølsomhet, i likhet med de andre overfølsomhetene, kan behandles ved at man får dempet og fjernet inflammasjonen – og selvsagt fjernet eller dempet eller skjermet seg mot kildene. Behandlingen må starte med at man forstår dette. Folk kan bli friske, eller i det minste langt bedre. 

Nathans klare inntrykk er at langt flere blir el-overfølsomme nå enn før. Han merket det særlig da 3G og 4G ble innført, og spesielt da smartmålerne kom: Plutselig kom det et røsj av direktører og andre ressurssterke folk som opplevde at de var blitt rammet av noe som ga dem tanketåke, gjorde dem utmattet, og som de ikke ante hva kom av – før de langsomt begynte å se at det jo startet rett etter at smartmåleren var blitt installert. Noen var blitt svært overfølsomme og måtte bo i hytter langt fra folk fram til de fikk dempet inflammasjonen. 

El-overfølsomhet lar seg i følge Nathan avlese i form av hjernebølger: Han beskriver forsøk han har vært med på, der man målte hjerneaktivitet mens en elektrisk klokke ble senket ned mot hodet til pasienten (uten at pasienten visste det, selvsagt). Aktiviteten endret seg vesentlig når klokka kom nær. Da fikk den mønstre som i sterk passiv tilstand. Det skjedde ikke med folk som ikke var el-overfølsomme.

Blir man kvitt inflammasjonen, blir man bedre. Metoden for å bli bedre er som for alle andre toksiner (giftstoffer): måle, fjerne, skjerme, komme seg bort fra det dårlige miljøet. Uten inflammasjonen blir man langt bedre. Behandlingen må tilpasses den enkelte. El-overfølsomhet er ikke en psykisk tilstand, men de eventuelle psykiske plagene er utløst av rent biofysiske mekanismer.

Til høsten kommer Nathan med en stor bok om el-overfølsomhet som han er redaktør for – en artikkelsamling av kjente spesialister på feltet. Han mener den vil bli banebrytende.

Darin Olien, treningsfysiolog og «velværeekspert»: Hans interesse for temaet overfølsomhet startet med hans far som var universitetslærer og ble rammet av «tanketåke». Langsomt forsto  man at det var kjemisk overfølsomhet (MCS), i likhet med el-overfølsomhet en diagnose det kjempes om: MCS utløses av miljøbelastningene i våre omgivelser – i mat, klær, kjemikalier i husholdningen, i matproduksjonen, i hagene, i naturen, og stadig mer i form av menneskeskapte elektromagnetiske felt.

Olien driver med formidling av behovet for at vi reduserer disse miljøbelastningene. Han begynte selv å kutte ut normale kjemikalier vi omgir oss med, og følte seg ganske enkelt bedre.

Hans budskap er at vi lever i en miljøsuppe som skaper el-overfølsomhet, MCS, og andre lidelser fordi vi utsettes for kronisk miljøstress. Det blir en del, og stadig flere, syke av. Disse belastningene er «den store elefanten i rommet» i det moderne samfunn.

Olien gravde seg ned i forskningen, og fant at alt levende, hver insekt, er følsomt for EMF og kjemikalier, uten at vi tester det og slett ikke tester samspillet av virkninger fra dem. Han har nylig utgitt boka «Fatal conveniences» [«skjebnesvangre behageligheter/vaner/ting vi omgir oss med»].

Hvor stater man for å redusere belastningen? Det er en reise, som kan virke overveldende når vi begynner å oppdage hvor dårlig det står til. Det gjelder å starte i det små, ikke tro at man må være perfekt, men fjerne en belastning om gangen – kjøpe mindre klær, med mindre kjemikalier og plast men naturlige farger, droppe ultraprosessert mat og syntetisk treningstøy, alle kjemikaliene i kremer og oljer vi smører oss med, innse at myndighetene slett ikke alltid gir de beste rådene, osv.

Nytter det? Hvis alle trodde at det ikke nyttet, kommer vi ikke noen vei. Vi kommer videre ved å gjøre det lille vi kan, ett skritt om gangen. Sett deg et lite mål om gangen. Du blir stadig bedre av det. Bruk den ekstra energien du da får til å gå ett hakk videre!

Brian Hoyer, ernæringsspesialist, bygningsbiolog, jobber med kartlegging av eksponering, rådgivning og særlig med skjerming av soverom.

Om natta driver kroppen med en rekke reparasjonsprosesser som den hindres fra dersom vi ikke sover godt i et godt miljø. Vi blir ganske enkelt lettere syke dersom vi ikke sover nok og godt og dersom miljøet vi sover i ikke er godt. Dette gjelder alle, hva enten de er spesielt overfølsomme eller ikke.

De fleste av Hoyers kunder vil ganske enkelt bare har et sunnere miljø. Hans firma kontaktes også av folk som har vært sunne og friske, men så en dag blir de plutselig dårlige – får spasmer, hodepine, ser gnister, stikkende smerter fra tastaturet, fordøyelsesproblemer eller annet som de forstår kan ha med elektromagnetiske felt å gjøre. Noen få prosent er allerede el-overfølsomme og trenger skjerming for overhodet å fungere i hverdagen siden omgivelsene gir dem så mye plager.

Eksponeringen for pulsende, radiofrekvente felt og for lavfrekvente felt fra ledningsnettet i huset har tiltatt enormt over de siste tiårene på grunn av stadig sendere med sendemetoder («protokoller») som bruker skarpe pulser. Digitalt utstyr har små transformatorer, som nå fins selv i den minste LED-pære, skaper skitten strøm, og gir de samme virkninger som de tilsvarende, lave frekvensene som inngår i radiofrekvenser.

Dette gjør stadig flere syke og man kan måle at de får dårligere søvn av det. Derfor kan skjerming av soverommet være en god ide. Det kan redusere belastningen, gi bedre søvn, og gjøre at man blir kvitt en del helseplager.

For tilsvarende tiltak har vi i Norge flere som driver med målinger og kan gi anbefalinger om skjerming av soverom i form av tekstiler, skjermingsmaling, – tapeter, vindusfolier, m.m.. I prinsippet lager du deg et «Faraday’s bur». Det er ganske enkelt å gjøre, men må gjøres nøye. Det kan gjøres når du bygger nytt, eller som en oppussing. Men det må gjøres rett for å få gode resultater.

I Norge er det firmaet EMF Consult AS som er størst på slikt som dette. Går du til http://emf-consult.no, kan du laste ned en liten håndbok som blant annet omfatter skjerming. [Jeg, EF, har skjermet flere rom, ett av dem helt, noen bare delvis, med svært gode måleresultater.]

Vanlige feil er å bare skjerme delvis mot det man tror er den sterkeste kilden. Men den er ikke nødvendigvis det største problemet. Man bør samtidig rydde opp i elektriske installasjoner. Det trengs også god jording, og det kan trenges en gjennomgang av det elektriske anlegget og kilder til skitten strøm innen- eller utenfra. En faglig kompetent gjennomgang av boligen, der man får en plan for hva som er viktigst å prioritere, er derfor viktig.

Om man ikke eier boligen, er skjermingstelt og tekstiler en løsning. Det sover man inni, og det kan man ta med seg om man flytter.

I likhet med de andre sier også Brian Hoyer at det gjelder å fjerne så mange miljøstressorer som mulig, slik at den samlede belastningen blir lavest mulig.

Amish Shah, meditasjonsekspert: Kan gamle ayurvediske prinsipper hjelpe til med å redusere stress og gi bedre helse?

Essensen i innslaget er at det fins en rekke helseplager som vestlig medisin ikke klarer å finne ut av, men som kan løses med kunnskap av andre slag – i dette tilfellet 5000 år gamle prinsipper som anviser sine egne terapeutiske metoder for å redusere virkningene fra miljøstressorer.

Her må jeg melde pass. Dette er så fremmed materie for meg at jeg ikke bør forsøke å skrive et sammendrag. Men jeg sier som Noam Chomsky: «A theory is right as far as it works!»

Så er det bare å godta at det fins forståelsesformer som er fremmede for oss, men som leder til terapier som tydeligvis virker.

En del av disse rådene er riktignok de samme som vi hører fra de andre foredragsholderne som baserer seg på vestlig medisin, mens andre er basert på urter, sollyset tidlig om morgenen, kontakt med jorda, naturen, m.m.

Her overlater jeg leseren til de lenkene som EMF Hazard Summit 2024 oppgir:

Olle Johansson, pensjonert dermatolog og forsker på EMF og helse: Olle Johansson er godt kjent blant el-overfølsomme og andre som er opptatt helse og menneskeskapte elektromagnetiske felt. Hans vitenskapelige produksjon på dette feltet siden 1977 er særdeles omfattende. Hans hovedbudskap er:

Jo mer vi har funnet av helseproblemer, jo mindre finansiering ble tilgjengelig. Kunnskapen var ikke ønsket. El-overfølsomhet er en reell funksjonshemning. FN-systemet gjør det fullstendig klart at selv om man mangler vitenskapelig bevis for sin funksjonshemning, kan det ikke brukes til å avvise funksjonshemningen. Arbeidsmiljølovgivning og arbeidstakernes verdi førte på 1980- og 1990-tallet til at det ble gjort betydelige tilpasninger av arbeidsplassen, av biler og av hjem.

Gjennom dobbeltblindede provokasjonsstudier erfarte vi at flere el-overfølsomme kan treffe 100% rett om en kilde er slått på eller ikke, og de kan være mer følsomme og raskere i reaksjonen enn selv våre måleinstrumenter.

I dag går utviklingen i motsatt retning: Eksponeringen øker, f.eks. fra sparepærer, WiFi, osv.

Det er et grovt overgrep mot el-overfølsomme å bortforklare deres funksjonshemning som «psykisk». Det er en fordomsfull antakelse basert på elendig forskning og fordommer. El-overfølsomhet er ikke noe som bare fins «i hodet».

Det er også et overgrep å forsøke å gjøre el-overfølsomme til pasienter som skal medisineres. Det er ikke snakk om en sykdom, men om et miljøproblem som krever tiltak i miljøet, først og fremst generelt, men også for den enkelte der generelle tiltak ikke gjøres. Da vil alle dra nytte av det – og naturen vil unngå en miljøbelastning som nå rammer alt liv fra bier til mennesker.

De el-overfølsomme er kanskje de mest normale – de som reagerer på miljøstressorene – mens folk som meg er el-ufølsomme, som ikke reagerer. Det fins en rekke åpenbare tegn i samfunnet på at vi alle nå har redusert helse fra elektromagnetiske felt, f.eks. utbredt dårlig nattesøvn, hodepine, og en rekke helseplager som vi godt vet forårsakes av eksponering for elektromagnetiske felt. Det er massive mengder forskning som underbygger dette.

— o —

Det var det hele jeg fikk med meg fra andre dag.

 

Einar Flydal, den 13. april 2024

PDF-versjon: EFlydal-20240413-Sammendrag-fra-EMF-Hazards-Summit-2024-dag-2.pdf

PS. Skal du følge presentasjonene, kan det være lurt å skru på teksting. Det gjør det lettere å følge med.