NKOM, den norske myndigheten som administrerer bruken av radiofrekvenser, skal ha sitt NKOM Agenda-seminar tirsdag den 15. oktober. Der skal man ikke minst ta for seg hvordan utviklingen i telekom-teknologien og anvendelser vil bli framover.
Jeg stelte litt med slikt da jeg jobbet i Telenor og ved NTNU. Og jeg kom etter hvert til at kunnskapsgrunnlaget for den pågående teknologiutviklingen og bruken av den var farlig foreldet. Å bygge på dette grunnlaget fører til gradvis alvorligere miljøskader på folk og fe – spredt ut over et bredt spekter diagnoser.
Derfor sendte jeg i helgen et lite sammendrag av hva jeg fant ut, til noen av dem som skal opptre på NKOM Agenda. Du kan lese det her:
Til [navn fjernet]
Oslo, den 12. oktober 2024
Ang.: innlegg på NKOM Agenda 15.10.
Jeg skriver til dere i anledning av at dere skal holde innlegg på NKOMs arrangement den 15.10. [tekst fjernet for anonymisering].
Som samfunnsforsker og strategirådgiver arbeidet jeg i Telenor i en årrekke med [framtidsscenarier], ved NTNU med undervisning om [bransjen og bransjeutviklingen], og i Utdanningsdepartementet med praktisk innføring av IKT i skoleverket. Jeg har også ledet Norges bidrag til utviklingen av ISO 26000, en standard for organisasjoners samfunnsansvar.
Jeg vil gjøre dere oppmerksomme på følgende overordnede sider ved teknologiutviklingen og biologien som jeg først ble klar over mot slutten av mitt arbeidsliv, og som jeg har gravd i og skrevet om siden jeg ble pensjonist i 2011. De kullkaster fullstendig de premissene jeg arbeidet utfra og som fortsatt styrer ekom-strategien i Norge og Agenda 2030:
- Den naturlige bakgrunnsstrålingen innen radiospekteret i byer har siden 1950-tallet økt med faktor 18, dvs. til rundt 1 000 000 000 000 000 000 ganger den energiintensiteten som klodens biologiske systemer er utviklet for å utnytte og tåle. Utviklingen av trådløs kommunikasjon vil øke dette ytterligere. Blant de forskere som forsker på medisinske og biologiske virkninger fra eksponering for radiofrekvente felt, er det stor bekymring for skadevirkningene. De observeres allerede på mennesker, insekter, fugler og andre dyr, og er svært godt dokumentert med ulike, uavhengige forskningsmetoder. Blant annet er forskerne bekymret for at vi for mennesker eller andre arter snart kan nå et omfang av genetiske skader som gjør at skadene akkumuleres over generasjonene i stedet for å tynnes ut.
- Energiens styrke har likevel til nå ikke vært det relevante problemet: Det er godt påvist i en rekke uavhengige studier siden 1970-tallet at for de biologiske virkningene er det av vel så stor betydning at all menneskeskapt (digital) radiokommunikasjon produserer svært skarpe lavfrekvente, koherente og polariserte pulser. Selv når slike pulser er ekstremt svake, påvirker de grunnleggende funksjoner på cellenivå (oksidantbalansen, kollagenets tetthet, m.m.), som så produserer diffuse helseplager i en del av befolkningen (>5-15%?), og økt risiko for et bredt spekter ulike lidelser i befolkningen som helhet, bl.a. kreft.
Slike virkninger er også påvist epidemiologisk og ved elektronmikroskopi etter svært svak eksponering over tid fra mobilmaster på betydelig avstand. Både forsøk, erfaring og teori tilsier at enhver digital sender vil gi økt risiko for DNA-skader selv om den er svært svak, og større risiko når den er nær kroppen, og størst ved områder der det foregår rask celledeling (bryst, testikler, fostre, barn, m.m.) Det fins per dato ingen relevant radioteknologi som unngår dette.
I naturlige doser utnytter biosystemer slik svak pulsing. Ved endringer blir de forstyrret. F.eks. gir slike pulser fra værfronter værsyke og andre sykelighetsmønstre i befolknngen og endrer en del organiske materialer som brukes i industrielle prosesser. De inntreffer før værendringer (trykk, temperatur, vind) kan observeres. Forskere anser derfor helseplager fra dagens trådløsbruk som en slags «digital værsyke». Slike plager ser ut til å øke med 5G, og må forventes å øke med kroppsnære sendere, småceller og økte volumer, selv ved lavere intensiteter. - Digital elektronikk gjenskaper samme fenomen ved å skape ekstremt lavfrekvente pulser i ledningers elektromagnetiske felt. Som teknisk problem er dette godt kjent i bransjen («skitten strøm»/linjebundet spenningsstøy), men antatt – utfra foreldet kunnskap – å ikke være et reelt biologisk/medisinsk problem. F.eks. består energisparetiltak i stor grad av å innføre slik elektronikk (Switch Mode Power Supplies/SMPS) som produserer slike pulser i ledningsnettet, f.eks. fra LED-lys, sparepærer, smartmålere, etc. Det går an å skjerme mot slikt, men da bør det gjøres i designfasen.
- Praktisk talt all vesentlig økt sykelighet i befolkningen de siste årtier kan tilbakeføres til forstyrrelser i én grunnleggende mekanisme på cellenivå (oksidantbalansen), og miljøfaktorer kan påvirke denne mekanismen i høy grad. Blant miljøfaktorene fins det ingen som har hatt en tilnærmelsesvis slik økning i eksponeringen over de siste 70 år som trådløs kommunikasjon, og en mekanisme for hvordan påvirkningen skjer fra svært svake mikrobølger ved å forstyrre cellemembraners ionekanaler er godt påvist, teoretisk, i modell og empirisk.
- Dagens WHO-anbefalinger for eksponering gir grenser som kun skal beskytte mot akutt oppvarmingsfare og beregnes svært grovt utfra radiokommunikasjonens grunnfrekvenser – som er irrelevante for de mekanismene som er omtalt over. Grenseverdiene og retningslinjene (ICNIRP/IEEE) hensyntar overhodet ikke de biologiske virkningene av lavfrekvente pulser og er derfor sterkt villedende og foreldede. Funn av slike skader «avvises» av disse samme instansene utfra kriterier basert på akutt oppvarmingsfare, og er derfor ingen reell avvisning, men avsporing.
- Det foreligger teorier som knytter vår bruk av radiokommunikasjon på bakken og fra satellitter til utarming av ozon-laget, men i motsetning til alle påstander over er ikke disse verifisert empirisk.
Disse sidene ved teknologiutviklingen og ved biologien bør spore til at nasjonale og internasjonale agendaer korrigeres slik at de fremmer bærekraft i stedet for habitat-destruksjon, svekket biomangfold og helseskader. Å unngå å ta de ovenstående punktene i betraktning er dessverre vanlig, men etter mitt og andre forskeres syn særdeles uforsvarlig.
Som en illustrasjon på hvor omfattende forskning som foreligger på området, legger jeg ved en tabell over fordelingen av funn av biologiske virkninger vs ingen funn i publisert forskning registrert i databasen Medline 1990-2022. Opptellingen er gjort av Henry Lai, den første forskeren som påviste DNA-brudd fra vanlig mobilstråling.
Tabellen viser at et overveldende flertall av studiene viser funn. («Frie radikaler» indikerer oksidativt stress.)
For ikke å overøse dere med referanser angir jeg bare en enkelt referanse, på norsk. Til gjengjeld forsyner den dere med omfattende henvisninger til forskningskilder. Det er en appell som per dato er undertegnet av forskere, leger og andre fagfolk, i alt over 300 000 personer fra 218 land.
(for referansens forside: https://www.5gspaceappeal.org/the-appeal/)
(for referansens norske tekst:) https://static1.squarespace.com/static/5b8dbc1b7c9327d89d9428a4/t/5dbf7211c85da67954d7dddc/1572827669864/Internasjonal+Appell+-+Stopp+5G+p%C3%A5+jorda+og+i+verdensrommet.pdf
—
[…]
Med vennlig hilsen
[mitt navn og kontaktinfo]
Einar Flydal, den 14. oktober 2024
PDF-versjon: 20241014-EFlydal-Vi-trodde-tradlos-kommunikasjon-kunne-vokse-inn-i-himmelen.pdf