Folkehelseinstituttet (FHI) og Oslo kommune gjennomfører i disse dager en stor undersøkelse av innbyggernes helse.

Den spør om mye. Det mest bemerkelsesverdige er at den ikke spør om faktorer vi i dag vet gir klare utslag i folkehelsen:

Grafen over viser resultatene fra en undersøkelse som ble gjort før folk fikk WiFi og  AMS-målere i hus. Den forteller at en lang rekke diffuse helseplager den gang, i 2001, hadde nær sammenheng med hvor langt vekk du bodde fra en mobilmast.

En rekke undersøkelser har påvist slike sammenhenger og flere biologiske forklaringer på cellenivå er godt kjent blant dem som forsker på slikt: En hovedforklaring som var etablert innen strålevernet alt på 1960-tallet og stadig er blitt sikrere gjennom moderne forskning, er at de brå, lavfrekvente pulsene som inngår i mikrobølgene fra mobilmaster, fører til stadig forhøyet produksjon av ROS/oksidanter. At dette fører til cellestress, som åpner en Pandoras eske av  mulige virkninger, både akutte og langtids, det skjønner en hver lege.

Og en hver lekmann kan forstå at å lete etter forklaringer til disse symptomene i ulike sosiale variabler uten å trekke inn avstanden til mobilmaster, ville virke tilslørende og føre til helsetiltak som ikke rørte ved hovedårsaken: nærheten til mobilmasten. 

Men dette var altså før vi i tillegg fikk WiFi i de tusen hjem, dimmere, sparepærer og LED-pærer og deretter AMS-målere og «smarte» vannmålere, nettbrett og Apple- og Android-bokser til TV-en. Nå er bildet mer komplisert, for også disse dingsene fyller våre omgivelser med skarpe, ganske lavfrekvente pulser via sendere og ut i feltene rundt husets ledningsnett. Slike kilder gir biologien belastninger som slår ut i de samme symptomene – ikke hos alle, men hos så mange av befolkningen at det tegner seg et tydelig mønster – hvis man bare stiller de rette spørsmålene.

Hvor meningsfylt er det da å gjøre en større helseundersøkelse av Oslos befolkning med en mengde spørsmål om søvn, kosthold, boforhold, utdanning, økonomi, sosial omgang og helseplager, uten å ta med ett eneste spørsmål om eksponering for slike kilder? Man kunne f. eks. spurt om avstanden fra sofa, soveplass og kjøkkenbordet til WiFi-ruteren og AMS-måleren, om avstanden til nærmeste mobilmast, om du har mange dimmere i huset, sover med WiFi påslått og om mobilen er satt i flymodus hvis den ligger på nattbordet. Eller man kunne spurt om annet som kan bidra til å forklare helsesituasjonen utfra eksponeringen for mikrobølger og skitten strøm.

Denne store undersøkelsen vil selvsagt ikke finne noen sammenheng mellom helsetistanden i Oslo og slike strålekilder – ganske enkelt fordi den ikke spør om noe som kan gi informasjon om slikt. I stedet vil svaret på spørsmål om mikrobølger og skitten strøm kan påvirke helsa bli: «Nei, noen slike sammenhenger er ikke påvist.» Slik vil den bidra til å forsterke forestillingen om at slike sammenhenger ikke fins.

Hvor mye koster denne helseundersøkelsen? Det vet jeg ikke, så jeg spurte ChatGPT. Svaret, som skal være basert på tre kilder, tyder på at det er «betydelige beløp»:

«Folkehelseinstituttet (FHI) og Oslo kommune samarbeider om en omfattende folkehelseundersøkelse i Oslo for å kartlegge helse, trivsel og livskvalitet blant byens innbyggere. Undersøkelsen gjennomføres med støtte fra byens ressurser og etter modell fra tidligere undersøkelser, men eksakte kostnadsdetaljer har ikke blitt oppgitt i offentlige kilder. FHI har engasjert eksterne partnere, som Verian og Gallup, for å samle inn og analysere dataene, noe som tyder på et betydelig finansielt engasjement fra offentlig sektor.»

Formuleringen «et betydelig finansielt engasjement fra offentlig sektor» betyr dermed også et betydelig sløseri, ettersom betydningen av en godt dokumentert årsak til redusert folkehelse ikke sjekkes ut. I stedet vil variasjonene i folkehelse bli forsøkt forklart med det man spør om. Betydningen av  menneskeskapte elektromagnetiske felt blir dermed tåkelagt.

Invitasjoner til å delta på undersøkelsen er sendt til 160 000 tilfeldig utvalgte innbyggere over 18 år. I tillegg til kostnadene i kroner og øre over offentlige budsjetter kommer tidsbruken hos innbyggerne som skal svare på de mange spørsmålene. I undersøkelsen angis svartiden til 20 minutter. Med en svarprosent på 50% blir det 1 600 000 minutter, som utgjør 26 667 timer. Regner vi et årsverk til 1 950 timer, blir det 13,7 årsverk.

Det kan virke som om vi her har en sak for Sløseriombudmannen.

 

Einar Flydal, den 15. november 2024

PDF-versjon: 20241116-EFlydal-FHI-og-Oslo-kommunes-folkehelseundersokelse-Pa-villspor.pdf

Noen kilder om du vil ha flere detaljer:

Populærfaglig:

Susan Pockett: Stråletåka –  Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene (Z-forlag, 2020). (237 sider). (Selges bare HER)

Einar Flydal og Else Nordhagen: Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa (2021), (285 sider) (Selges bare HER, eller lastes ned gratis)

Da mobilmastene ble slått av på en boligblokk i Okinawa…, bloggpost, EFlydal, 13.03.2015

Studier om mobilmaster og helse – en oversikt med tysk grundighet, bloggpost, EFlydal, 20.04.2016

Faglitteratur:

Sachin Gulati, Wilhelm Mosgoeller, Dietrich Moldan, Pavol Kosik, Matus Durdik, Lukas Jakl, Milan Skorvaga, Eva Markova, Dominika Kochanova, Katarina Vigasova, Igor Belyaev: Evaluation of oxidative stress and genetic instability among residents near mobile phone base stations in Germany, http://doi.org/10.1016/j.ecoenv.2024.116486 (sammendrag på norsk: https://einarflydal.com/2024/06/24/langtids-helsevirkninger-fra-mobilmaster-na-vet-vi-nok-for-a-handle/)

D J Panagopoulos, A Karabarbounis, I Yakymenko og G P Chrousos: Menneskeskapte elektromagnetiske felt tvinger ioner til oscillering og fører til dysfunksjoner i spenningsstyrte ionekanaler, oksidativt stress og DNA-skade (gjennomgang), norsk oversettelse, med engelsk original,  INTERNATIONAL JOURNAL OF ONCOLOGY 59: 92, 2021., https://einarflydal.com/?sdm_process_download=1&download_id=74741