I går sendte jeg en julegave til hver av kunnskapsministrene: Boka «Trådløse skjermer – stråleskadene og tilsløringene av dem».

Nei, jeg regner ikke med at de finner tid til å lese mer enn omslagssidene og innbretten og forordet og følgebrevet. Det finner du her:

Til kunnskapsministrene
Kari Nessa Nortun og Oddmund Hoel

Oslo, den 13.12.202 4

Jeg oversender en bok til hver av dere som jeg antar at dere ikke finner tid til å lese, men som er høyst relevant både for temaet skjermer i skolen og for høyskole- og forskningsmiljøene. Jeg håper dere vil lese gjennom innbrettene, baksiden og forordet, og deretter gi boka videre til noen i departementet som kan sette seg inn i resten:

Den siden ved boka som er mest relevant for dere, er at den dokumenterer hvordan de helseskadelige virkningene fra dagliglivets trådløse kommunikasjon er særdeles godt vitenskapelig påvist – på ny og på ny, og hvordan kunnskapen om skadevirkningene gang på gang er blitt feid under teppet gjennom bruk av faglig foreldede premisser når store forskningsprosjekter er blitt utformet, og gjennom å stenge ned prosjekter som påviser skader, og gjennom produksjon av «søppelforskning» som skal skape usikkerhet om solide vitenskapelige funn.

Deler av dette skyldes uvitenhet, deler skyldes faglig foreldet kunnskap, og deler skyldes sterke forsvars- og kommersielle interesser og kynisme. Dette framgår av boka.

I norsk offentlig forvaltning er det ingen steder bygget opp noen kompetanse innen dette feltet. Alle etater peker i saker om skader fra elektromagnetiske felt (f.eks. mikrobølger fra mobiltelefoni, wifi, etc.) i retning Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), som etter eget utsagn ikke har kompetanse til å foreta egne vurderinger, men «følger WHO», som vil si det lille kontoret i WHO som er opprettet og finansiert av bransjen og får sine råd fra et selvoppnevnt utvalg som begrenser seg til til å undersøke oppvarmingsfaren fra slik stråling, og derfor ikke kan påvise skaderisiko.

Et massivt flertall av dagens forskning (60 – 95% avhengig av fagfelt)  påviser økt skaderisiko over et bredt spekter av helseplager/lidelser – fra diffuse helseplager til kreft og infertilitet, samt skader på miljøet. Ettersom det norske helsevesenet og miljømyndigheter ikke foretar registrereringer som kan knytte slike skader til elektromagnetiske felt som kilder, forblir slike lidelser, som er under sterk vekst både blant skoleungdom og ellers i samfunnet, «uforklarte».

Med vennlig hilsen og gode juleønsker,

 

Einar Flydal
[min postadresse og epostadresse]

 

(Andre som vil lese boka eller gi den videre til lesehester, kan bestille den i bokhandelen eller HER.

Det strømmer for tida på med forskning som underbygger bokas budskap. Jeg rekker ikke en gang å lese sammendragene, men skal komme tilbake til enkelte av forskningsartiklene når julestrida er over.)