Brannene rundt Los Angeles, California, har ført til de villeste spekulasjoner om årsakene – f.eks. Facebook-innlegg om videoer der noen påstår at brannene er satt i gang med hensikt ved hjelp av strålevåpen.
Beviset skulle liksom være at brannene er så intense og at metall smelter mens trær og enkelte hus er uberørte.
Andre hevder at de små litiumion-batteriene i slike målere kan gjøre strømledningene om til glødetråder (omtalt i mine bloggposter 14.01.2025 og 15.01.2025).
Her gjelder det å ikke la seg rive med, men lytte til brannekspertise. For enkelte observasjoner som kan få mange til å tro at noe er muffens, har ganske enkle forklaringer:
Patricia Bruke er en amerikaner som nesten daglig publiserer sammendrag om ulike tema knyttet til miljørisiko ved ulike teknologier. Den 18.01.2025 kom hun med en interessant oversikt over kilder om brannrisiko fra (amerikanske) AMS-målere. De bekrefter at (amerikanske) AMS-målere kan utgjøre en brannfare, særlig ved dårlig installasjon. Det er utvilsomt.
Men hva som er årsaken til brannene rundt Los Angeles er en annen sak. Her får du en solid forklaring fra en anonym fagperson på hvorfor det ikke er AMS-målerne man bør konsentrere seg om: Andre årsaker er så mye mer åpenbare. Kilden vil være anonym fordi hen «ikke orker å bli trukket inn i alle de ville spekulasjonene som foregår på nettet». Men forklaringen er så presis og god at jeg videreformidler den likevel. Min kilde skriver [mine tilføyelser i klammer]:
«[I Los Angeles-brannene] har vi å gjøre med svært brennbare bygninger i et svært brennbart landskap som er overbelastet med brennbart materiale. Bygningene utsettes for intens strålevarme [altså varmebølger] og/eller en storm av brennende rusk som fyker av gårde med vinden. Og likevel fokuserer folk på elektriske målere som antennelseskilder!
Jeg så litt av videoen du sendte meg lenken til. Slikt tøv fører folk på villspor og bort fra de virkelige forklaringene. Det er deprimerende å se alle kommentarene som roser personen som blir intervjuet for å ha «avslørt de ukjente sannhetene som myndighetene holder skjult og som er den virkelige årsaken til ildebranner», som liksom skulle være mikrobølger.
Når det gjelder årsakene til at disse brannene startet, er de fortsatt under etterforskning. Blant de mulige årsakene som blir undersøkt, er om det kan ha oppstått overledning mellom høyspentledninger i den kraftige vinden, om kraftledninger er blitt kortsluttet av grener fra trær, eller om det har vært grener som har falt over høyspentlinjer og forårsaker kortslutning, om vind har fått ulmende glør man trodde var slukket til å blusse opp, og om branner har vært påsatt. Man ser også på andre årsaker, men mikrobølger og smarte strømmålere er ikke i søkelyset.
Å gripe til at det skulle være mikrobølger som varmer opp metallet til det smelter, er helt unødvendig. Grunnen til at metall under en brann kan bli varmere enn f.eks. et tre, er at de fleste metaller er utmerkede varmeledere. Utsetter man et stykke stål eller aluminium for en varmekilde (flamme eller varmestråling), vil metallet – som er en utmerket varmeleder – varmes opp mye raskere enn et trestykke, gitt samme eksponering. Tre er en dårlig varmeleder. Trevirke er ikke bare en dårlig varmeleder, men er også fullt av vann. Faktisk vil vannet lede varmen gjennom treet langt bedre enn selve trevirket.
Påstanden i videoen om at mikrobølger får trær og tømmer til å brenne fra innsiden og ut er også feil. En tømmerstokk vil lede varme fra utsiden til innsiden og vil tørke fra utsiden og innover. Ved oppvarming fra mikrobølger ville riktignok et trestykke bli jevnt oppvarmet tvers igjennom, men utsiden ville miste fuktigheten først og tørke ut og ville derfor antennes lenge før innsiden. Så lenge det er vann i stokken, kan ikke temperaturen i det fuktige veden stige noe særlig over 100°C, kokepunktet for vann.
Dette er grunnen til at du i en brann kan finne trær som fortsatt står, mens aluminium er smeltet og har flytt utover på bakken.
Når det gjelder evnen til å lede varme, er det et faktum at en stor trebjelke i en brann ofte vil tåle belastning lenger enn en stålbjelke. Når massivt tre brenner, utvikler det et lag med kull på overflaten. Kullet, som er tørt og har lav tetthet, er en elendig varmeleder, dårligere enn selve treverket, som jo alt i utgangspunktet er en elendig varmeleder. Når kullaget dannes, bremses brannen fra å nå inn i bjelken. Stålbjelken derimot leder varmen svært godt og blir raskt så varm at den gløder, og da mister den styrke og bryter sammen.
Påstanden om at det «foregår noe mistenkelig» siden hus brenner ned mens trær overlever eller bare får mindre skade, ser bort fra måten en brann sprer seg på:
Ofte farer en skogbrann ganske raskt gjennom et område. Kilden til antennelsen er gjerne brennende rusk som fyker av sted og lander på en bygning på et sted der det kan sette seg fast og antenne bygningen. Hvis bygningen kan overleve 10 minutter eller så og er motstandsdyktig mot slikt flyvende rusk [f.eks. at taket har betongtakstein i stedet for tjærepapp], har bygningen gode sjanser for å overleve. Men der det er nok brennbart materiale og sterk nok vind til å holde en kraftig brann vedlike på siden av en bygning [dvs. f.eks. inntil husveggen], vil dynamikken være litt annerledes med hensyn til hvordan bygningen kan ta fyr. Det jeg har skrevet over om trær, gjelder likefullt.
Jeg ser at det er mye snakk om branntemperatur, men en sannsynligvis viktigere faktor for hvordan branner spres, er det som kalles varmeavgivelseshastigheten (HRR). Det er et mål på brannintensiteten og måles i watt (frigitt energi per tidsenhet) eller joule/sekund. Hvis du har to brensler som har samme energiinnhold, vil det som brenner raskest frigjøre mer energi per tidsenhet, og dermed være en mer sannsynlig årsak til at materialer i nærheten antennes.»
Høy branntemperatur er nettopp noe vi støter på når det står en masse el-biler rundt om kring eller andre enheter med store lithium-ion-batterier. Når de først brenner, blir temperaturen høy og batteriene brenner lenge.
AMS-målernes knøttsmå batterier blir nok ganske uvesentlige i dette store bildet.
Einar Flydal, den 20. januar 2025